Russiske missilsystemer kan ikke stoppes av noe kjent forsvarssystem – det plager Luftforsvaret

Denne artikkelen ble først publisert 14. april, 2021 og er en del av artikkelserien om Forsvarets ønskeliste.

Innkjøpet og innføringen av F-35 som strategisk kapasitet og erstatter for F-16, har pågått i noen år. Idag opererer Luftforsvaret 28 F-35 av totalt 52 bestilte flymaskiner.

Disse flyene og de tilhørende basene må beskyttes godt, ønsker sjef for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland. Til det formålet må nye missiler på plass i eksisterende våpenplattformer i det såkalte baseforsvaret.

Baseforsvaret skal beskytte, opprettholde og om nødvendig gjenopprette flystasjonenes operative funksjoner i krise og i væpnet konflikt.

I full gang med modernisering

Luftforsvaret skal hver natt og dag året rundt utføre operasjoner for å hevde norsk suverenitet og ivareta territoriell integritet.

Kontroll av luftrommet og evne til å påvirke en motstander skal bidra til å avgrense et mulig militært angrep, sikre mottak av allierte styrker og ved behov gjenopprette territoriell integritet.

− Hovedfokuset til Luftforsvaret er å sikre at dette skal virke, sier Skinnarland til Vi Menn.

− Det krever tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, robuste logistikk- og vedlike­holds­løsninger, beskyttelse av kampbasene, en fleksibel og solid luftkommando – og kontrollsystem som sikrer at vi kan operere sammen med andre nasjonale og allierte styrker i forsvar av Norge og NATO, forklarer hun.

Derfor toppes hennes ønskeliste av en oppgradering av luftvernsystemet NASAMS og videreutvikling av dette med moderne sensorer, samt å innføre et nytt missil med kortere rekkevidde.

Uten vern mot Russland

At Regjeringen på lengre sikt planlegger å få innført langtrekkende luftvernsystemer for å øke evnen til å beskytte kritisk infrastruktur og strategiske kapasiteter mot den økte missiltrusselen, er også sterkt ønsket.

Sjefen for Luftforsvaret har gode grunner til å ønske seg en beskyttelse som fungerer. Vårt naboland Russland har de siste årene utviklet nye avanserte missilsystemer som per i dag ikke kan stoppes av noe kjent forsvarssystem.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Derfor har også Regjeringen i sin langtidsplan for Forsvaret vurdert forsvarssystemer mot moderne kryssermissiler og kort­trekkende ballistiske missiler ut fra primært nasjonale behov.

Oppgradere og styrke

Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge. Derfor ønsker Luft­forsvaret at det prioriteres å oppgradere de eksisterende NASAMS-­systemene. Beskyttelse av strategisk viktige installasjoner, slike som Ørland- og Evenes flystasjoner, mot moderne missiler krever systemer med en blanding av sensorer og våpen med ulike egenskaper. Dette stiller krav til hurtig deteksjon, høy beredskap over tid, og stort samtidig ildvolum.

I tillegg til oppgradering av NASAMS er det derfor ønskelig at både baseforsvars- og luftvern­avdelingene i Luftforsvaret styrkes, mener sjefen for Luftforsvaret.

− Den nye langtidsplanen fortsetter moderniseringen av Luftforsvaret og sikrer femte generasjons luftmakt for fellesoperasjoner. Planen skal føre oss til full operativ evne med nye F-35 kamp­fly og P-8 maritime over­våkingsfly, maritime helikoptre og SAR Queen redningshelikoptre.

Luftvernet styrkes og baseforsvar videreutvikles for å beskytte kampbase Ørland i Midt-Norge og fremskutt kampbase Evenes i Nord-Norge. Rygge videreutvikles som deployeringsbase i Sør-Norge. I planen besluttes også nytt helikopter tilpasset spesialstyrkene og erstatning av luft­overvåkingsradarene bekreftes, sier Skinnarland.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 14 2021

Denne saken ble første gang publisert 24/03 2021, og sist oppdatert 02/03 2022.