lydene som driver oss til vanvidd
Nils ville sende politiet etter isbilen
Du lever farlig dersom du lager ulyder i nærheten av feil mennesker. Ikke alle er så fredfulle som Nils Bull (59), som ville sende politiet etter isbilen som trålet nabolaget mens den spilte calypsoversjonen av Edvard Griegs Norsk dans nr. 2.
1. pinsedag var det nok. Begeret var fullt.
– Jeg husker det som en fin dag fra starten av. Jeg holdt på i naustet og i hagen ned mot fjorden. Men klokken 13 begynte det jeg visste kom til å vare i syv timer. Jeg ble ko-ko i hodet, forteller Nils Bull.
Fire takter fra Edvard Griegs Norsk dans nr. 2 i en slags calypso-versjon holdt på å drive Nils Bull (59) fra konseptene. Tonene fra Grieg, uløselig knyttet til TV-klassikeren Norge Rundt, ble båret av noen få sekundmeters vind over Fanafjorden og til Bulls hage, og fikk det til å knyte seg i magen til bergenseren.
Kilde til elendigheten: En høyttaler på taket av en isbil på jakt etter oppmerksomhet.
– Det var ikke første gang, men nå bestemte jeg meg for at jeg ikke ville finne meg i det mer. Noen myndigheter måtte da kunne stoppe uvesenet?
Omtalt på Island
Nils Bull skrev til Bergen kommune. Der var det i utgangspunktet lite hjelp å hente.
– Kommunen svarte at støyen ikke var så sterk at den er skadelig.
Men så smalt det.
NRK fant brevet. Nils Bulls oppgjør med isbilen havnet på Dagsrevyen og i sosiale medier.
– Når jeg har hørt melodien 50 ganger, så begynner den å surre inni hodet mitt. Jeg tenkte: Dette orker jeg ikke lenger. Nå protesterer jeg, sa Bull til NRK.
Nils Bull viste seg å ikke være alene:
− Jeg fikk meldinger på mobilen, på sosiale medier og e-poster fra vilt fremmede mennesker som kom med sterke støtteerklæringer. Det som overrasker meg at folk uttalte seg så sterkt. Bannskap og sterke utsagn som at de «hater isbilen». Mange var sikkert veldig uenig med meg, men til og med på Island ble saken omtalt, forteller Nils Bull.
Protesten mot isbilen nådde over en million nordmenn via NRKs facebooksider, høstet nesten 8000 reaksjoner og utløste tusenvis av kommentarer. For Nils Bull traff ikke bare en nerve hos en ytterst lydhør befolkning. Han pirket borti et fenomen som er dokumentert dødelig:
Lyd.
Omtrent samtidig som Nils Bull gikk ut med sin irritasjon, kom en forsendelse til Vi Menn. Forsendelsen inneholdt nyutviklede ørepropper som ikke bare kunne formidle musikk. De kunne også stenge annen lyd ute. Var Nils Bulls problem med ett ute av verden?
Plagsom og kritisk viktig
Hørsel er den eneste sansen vi mennesker har fra naturens side som gir 360 graders informasjon. Fordi vi kan høre hva som skjer bak oss og på siden, kan vi forholde oss til usynlig fare eller snu hodet i retning av lyd for å kunne utvide sanseopplevelsen med synet.
Audiolog og lydingeniør Olav Kvaløy har i 18 år vært forsker på SINTEF og jobber nå i spin-off-bedriften Minuendo som produserer hørselvern i form av ørepropper.
Les også: «På grensen til kvalmt»: Her er dommen over Norges mest populære rødviner
– Hørsel er kritisk viktig for menneskelig kommunikasjon. Vi lever i en veldig visuell kultur, men er ikke like bevisst på kanalen som hørselen er. Sanser som lukt, smak og syn brukes i perioder. Hørselen er alltid er åpen, selv når du sover: Hørselen er avgjørende for å unngå fare. Du må vite at det krasler i buskene bak deg så du ikke blir spist, sier Kvaløy.
Fordi lyd stort sett alltid er til stede der vi er, kan den drive oss til vanvidd.
Havannasyndromet
I Havanna på Cuba tok USA i bruk sitt nye ambassadebygg i 2015. Etter kort tid begynte ansatte i det åtte etasjer høye praktbygget å få problemer: Noen opplevde hørselstap, andre fikk taleproblemer. Svimmelhet og konsentrasjonsvansker, til og med balanseproblemer rammet ambassadepersonellet. Helseproblemene fikk navnet «Havanna-syndromet» og ble ansett som alvorlige − og uforklarlige. Så dukket syndromet opp blant amerikanske ambassadeansatte i Kina.
En mystisk lyd fikk skylden; høyfrekvent, pulserende og gjennomtrengende. Kilden til lyden var uklar. Cubanske myndigheter ble anklaget for sabotasje, en amerikansk forsker pekte på gresshopper. Senere har amerikanske forskere konkludert med at ambassaden ble utsatt for målrettede mikrobølger – såkalt «soniske våpen».
Les også: Ekspert traff blink for åtte år siden – dette tror han blir de hotteste navnene i 2030
Også mer trivielle støykilder er dokumentert helseskadelige.
Forskere ved Harvard-universitetet har dokumentert at vedvarende trafikkstøy kan være dødelig − ikke i seg selv, men fordi støy irriterer, presser opp blodtrykket og utløser hjerteslag og -infarkt. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer tredobles om du bor i nærheten av flyplasser eller trafikkerte veier.
Lyst til å drepe
Men ikke bare de som reagerer på lyd lever farlig. Det gjør mennesker i deres omgivelser også.
For enkelte kan suset fra et ventilasjonsanlegg i nabolaget vokse seg stor og gjennomtrengende og dominere fullstendig i et lydbilde. Andre kan bli nær sagt døve for alle andre lyder enn naboens smatting eller lyden av klikking av lyden fra kollegaens kulepenn.
Slike tilstander har navn som «hyperakusis» og «misofoni», og er skumle nok:
– Veldig mange sier de får lyst til å slå til noen eller drepe noen fordi særlig munnproduserte lyder irriterer kraftig og oppleves som kjempeubehagelige, sier audiopedagog Karina McGlade-Grando.
– Hva gjør disse lydene uutholdelige?
– Noen mennesker har nedsatt hørsel, men er samtidig overfølsomme for lyd. Andre lydsensitive har normal hørsel. De som sliter med hyperakusis opplever at lyder virker høyere enn de egentlig er. Misofoni er sterk irritasjon over lyder. Disse lydene behøver ikke være sterke i seg selv. Reaksjoner på lydene har å gjøre med merkelapper hjernen utstyrer lydene med: gode lyder, vonde, frustrerende − og ikke minst; farlige, sier Karina McGlade-Grando.
Slik kan samme lyd være god for én person og utløse drapslyst hos en annen.
Barn til besvær
Da dekkprodusenten Goodyear ville kartlegge nordmenns toleranse for støy, oppga 64 prosent av kvinnene at de ble irritert av lyd minst en gang i uken, mot 57 prosent av mennene.
Lyden av skrikende barn irriterte flest − både kvinner og menn, fulgt av andre som snakker høyt i mobiltelefonen (se hele listen i faktaboksen). Snorking, tygging, slurping og gnissing av bestikk mot porselen ble oppgitt som irriterende av betydelig flere kvinner enn menn i undersøkelsen, fortatt av YouGov. Flere menn enn kvinner oppgir å irritere seg over trafikkstøy og høy musikk.
Finnes det håp?
Hørselvern? Øreklokker med innebygd radio? Eller øreplugger som fjerner støy med motstøy? En aldri så liten selvpåført hørselshemning?
I så fall får du en del trøbbel med på kjøpet.
Taper mer enn lyd
Med nedsatt hørsel bruker man mer hjernekapasitet til å tolke situasjoner der ulike sanser normalt virker sammen. Hørselshemmede sliter ofte med stressnakke og stive skuldre fordi de spenner seg for å få med seg hva som skjer i situasjoner der man normalt bare skal lytte.
* Dårligere balanse gjør at man må bruke andre sanser for å holde seg på beina.
* Ulykkesrisikoen er høyere, blant annet på grunn av svekket balanse og at man ikke får med seg viktige lyder som varsler om fare i omgivelsene.
* Redusert hørsel svekker retningssansen.
* Hørselstap gir økt risiko for å utvikle demens. Hvorfor, vet forskerne ikke. Ekstrabelastning på hjernen eller mindre sosiale stimuli er to teorier.
Les også: (+) En dag i august hører Arne tung pusting bak seg. Sekunder senere kjemper han for livet
Men gjennom trening og erfaring kompenserer hørselshemmede med bedre syn, mer finstemt luktesans og større følsomhet for vibrasjoner. De utvikler også evnen til å lese kroppsspråk og mimikk, og tolke munnbevegelser når andre snakker.
Slike ferdigheter følger ikke med på kjøpet, selv ikke med de dyreste og mest avanserte hodetelefonene.
Støy mot støy
Mot noen plagsomme støykilder virker elektronisk hjelp: Jevnt sus fra trafikk eller støy i fly og tog, for eksempel. Ved hjelp av mikrofoner registrerer ørepropper eller hodetelefoner støybildet i omgivelsene og lager motlyd som utligner støyen i omgivelsene og dermed får oss til å tro at det er stille (se egen sak).
– Da kan man kan høre lydbok eller musikk uten å måtte skru opp lydstyrken for å overdøve støyen rundt, eller rett og slett får en pause fra støyen. Du motvirker hørselsplager og forebygger hørselsskader på en gang, sier audiolog, lydingeniør og akustiker Olav Kvaløy.
Men ikke all lyd kan motvirkes. Øreklokker virker dårligere mot lyd nederst i bassen. Motlyd fungerer ikke så godt oppover i frekvens. Motlyd virker ikke like godt mot lyder som kommer og går, for eksempel smatting, kulepennklikking eller lignende.
– Men man kan bruke hodetelefoner til eksponeringsterapi der man gradvis utsetter seg for å tåle mer og mer, som ved andre fobier, sier audiopedagog Karina McGlade-Grando. Hun har et langt rimeligere alternativ.
Å fjerne opplevelsen fra «fare-opplevelsen».
Men det er heller tvilsomt om eksponeringsterapi hjelper mot isbilen og Norsk dans nr 2 av Edvard Grieg.
Kraftig opplevelse
– Inntrykk fra hørselen er subjektivt. Hvor sterk lyden er, er ikke avgjørende, sier akustiker Olav Kvaløy.
Sanseløst
Menneskets sanser er finstemt samarbeid mellom sanseorganer og hjerne.
99 prosent av sanseopplevelsene når aldri bevisstheten. Sanseapparatet kan endres etter hva som er viktig for å overleve.
Normalt spiller sansene sammen. Blir en sans svekket, trer andre inn. Forskere i Israel og Canada har dokumentert at hjernen kompenserer for manglende syn. Blinde utvikler ikke bare ofte bedre hørsel og følsomhet for berøring enn seende. I tillegg aktiviserer lyd den delen av hjernen som seende bruker til å behandle visuell informasjon.
Utsagnet er vel dokumentert: På ulike lister over irriterende lyder troner dagligdagse høyst menneskelige lyder på toppen.
– Det er hva du knytter lyden til som gir opplevelsen. Har du begynt å irritere deg over en lyd, kan opplevelsen bli kraftig. Har du positive assosiasjoner, er det motsatt. Er du eier av isbilen vil jeg anta at du har en annen opplevelse enn Fana-beboer Nils Bull, sier Olav Kvaløy.
Debatten om vindmøller har illustrert at selv mikroskopiske svusj-lyder kan oppleves som gjennomtrengende, påpeker Kvaløy.
Hans råd er derfor å tenke nytt om lyder som irriterer eller skaper stress. Opplevelsen av Norsk dans nr 2 vil være forskjellig om du ser for deg glade barn med is, enn om når du lider med Edvard Grieg når fire takter av hans komposisjon blir radbrukket igjen og igjen i syv timer fra en dårlig høyttaler.
1. Skrikende barn (39 prosent av de spurte)
2. Andre som snakker høyt i mobilen (35 %)
2. Gneldrende hunder eller andre høylytte dyr (35 %)
4. Snorking (33 %)
5. Høylytt tygging (32 %)
6. Slurping (29 %)
7. Høylytte naboer (28 %)
8. Trafikkstøy (26 %)
9. Høy musikk (24 %)
10. Gnissing av bestikk mot porselen (24 %)
11. Vekkerklokken (16 %)
12. Høylytt pusting (14 %)
13. Monoton summing (12 %)
14. Kremting (7 %)
15. Radio i bakgrunnen (7 %)
Kilde: YouGov for Goodyear.
En engelsk undersøkelse viser følgende «Ti på topp»-liste:
1. Klynking
2. Spising, tygging og slurping
3. Snorking, snufsing og høy pust
4. Ringetoner på mobilen
5. Vekkerklokker og bilalarmer
6. Gnissing med isopor
7. Negler eller kritt mot tavle
8. Klikking på kulepenn
9. Bjeffende hunder
10. Mygg og fluer
Kilde: HearingDirect.com
Skriv til kommunen
Kvaløy får støtte fra audiopedagog Karina McGlade-Grando som har spesialisert seg på å hjelpe lydfølsomme mennesker:
− Det kan hjelpe mye å bli nysgjerrig og utforskende på lyden, i stedet for å bli irritert og føle ubehag.
Hvis det heller ikke hjelper, kan du skrive brev til kommunen. Det fungerte veldig godt for Nils Bull:
− Bergen kommune reviderer nå politivedtektene for å kunne stanse markedsføring med lyd. Isbilen har dessuten begynt å kjøre på fredagene i stedet for søndag, sier Bull.
… Som i utgangspunktet ikke har noe imot Griegs «Norsk dans nr. 2»:
− Jeg har i utgangspunktet et positivt forhold til melodien takket være «Norge Rundt» – et koselig program som ga godfølelse. Problemet blir når den blir spilt om igjen og om igjen, sier Nils Bull.
Les også: (+) Pappa inviterte meg i bryllupet sitt. Jeg fikk sjokk da jeg så bruden
Støy gir stillhet
Høyttalere demper støy gjennom å produsere motsatt lyd i samme øyeblikk.
Mikael Herje er kategoridirektør i Harman som produserer og selger utstyr som ikke bare demper støy mekanisk, men også elektronisk.
− Den opprinnelige hensikten med såkalt «noise-cancelling» var å aktivt fjerne støy fra omgivelsene, og særlig jevne, konstante lyder som forstyrrer, sier Herje.
De mest etablerte produsentene tilbyr både hodetelefoner som dekker øret, såkalte øreklokker, men halvparten av active noise cancelling (ANC)-produkter som i dag selges er propper som føres inn i ørene. Lyden blir dempet ved hjelp av lydbølger som svinger motsatt av lyden utenfra som skal dempes. Utstyret er for lengst utviklet til avanserte redskaper for lytting til musikk og tale i tillegg.
− Tre teknologier brukes. Den enkleste kalles «Feed forward» og består av en mikrofon på utsiden som aktivt lytter til omgivelsene og rapporterer inn til en prosessor som så lager lyd i motfase. «Feed forward» er inngangsbilletten til de rimeligste nc-produktene, sier Herje.
− Ulempen er at du opplever lyden på innsiden av øreklokke og -propper litt annerledes enn på utsiden. Det er utgangspunktet for «Feedback»-teknologien der mikrofonen sitter på innsiden og aktivt lytter for å lage motstøy. I den tredje teknologien jobber mikrofoner på utside og innside av hodetelefon eller øreplugg sammen i en hybrid løsning. Denne versjonen gjør opptil 50 000 målinger per sekund for å kompensere aktivt for andre endringer i omgivelsene. Lydlekkasje ved dårlig passform er en av disse. Optimalt resultat får du først når du har god, passiv lyddemping rundt øret eller propper som passer til nettopp ditt øre, og så får aktiv ANC på toppen.
Mikael Herje forteller at ørepluggene og – klokkene er kalibrert til å fange opp stemmen din og jobber aktivt med å skille den ut fra lydene i omgivelsene.
− Da folk begynte å putte øreplugger inn i ørene, snakket de høyt fordi de ikke hørte sin egen stemme. Mikrofonene er nå programmert til å la deg høre din egen stemme og ikke annet rundt deg, et behov som ble tydelig særlig blant utøvere av dataspill, forteller Herje.
I dag kan de mest avanserte ørepluggene ha to-tre mikrofoner hver.
− Produsentene jobber stadig for å forbedre både lydopplevelse, støydemping og passform, sier Mikael Herje.
Men fortsatt er NC-teknologien ikke i stand til å dempe plutselige lydimpulser som skudd, hammerslag − eller Griegs Norsk dans nr. 2, fremført av isbiler.
− Kjører du med øreklokker med aktiv støydemping i trafikken eller jobber i fabrikk, stenger du også potensielt viktige lyder ute, sier lydingeniør og akustiker Olav Kvaløy.
Én av fire har opplevd farlige situasjoner i trafikken under bruk av ørepropper eller hodetelefon i bil, ifølge en stor undersøkelse Ipsos gjorde for forsikringsselskapet Gjensidige i sommer. Blant unge var andelen 40 prosent.
− Noen opplever også at motlyd utløser svimmelhet. Det kan ha sammenheng med at balanseorganet ligger sammen med hørselsorganet i øret, sier audiolog og lydingeniør Olav Kvaløy.
Denne saken ble første gang publisert 19/10 2021, og sist oppdatert 01/11 2021.
