Kabelkutterne
Listen over uforklarlige episoder blir lengre og lengre
Rundt omkring i Norge blir kabler kuttet på mystisk vis. Ingen gjerningsmenn er tatt. Det offisielle Norge vegrer seg for å reagere på anslagene mot vital og sensitiv infrastruktur.
Alarmen gikk ved 02-tiden. Kraftverket stengte ned uten forvarsel.
Da ansatte hos kraftstasjonseier Titania AS dro for å sjekke vanninntaket til kraftstasjonen, gjorde de store øyne: Kablene til trykkceller i vanninntaket var ødelagt.
Kuttet av. Åpenbart målrettet.
Natt til lørdag 27. juli i sommer hadde én eller flere personer tatt seg til kraftanlegget i Jøssingfjord i Rogaland, opp til Tellenesvannet og frem til Lonedammen. Mørke, lett regn og 13 sure grader tilsa at de fikk operere i fred.
Hvem den eller de var, er fortsatt ukjent. Hva deres hensikt var, likeså − med mindre hensikten var å utløse nettopp slike spørsmål i en skremt norsk befolkning.
Aksjonen som mest av alt fremstår som sabotasje, er omtalt i nøkterne ordelag i rapporten Titania AS senere sendte til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). I meldingen Vi Menn har fått innsyn i, står det at Jøssingfjord kraftverk stoppet på grunn av en alarm knyttet til inntaksrist og nivåmåling i Tellenesvannet.
Da personell hos Titania undersøkte Lonedammen, som har vanninntak til kraftstasjonen, oppdaget de ganske umiddelbart at kablene til trykkcellene var kuttet av, ifølge dokumentet.
Målesignalene fra nivå Tellenesvannet og innsiden av inntaksrist var dermed borte. Dette var årsaken til at kraftstasjonen stoppet, ifølge rapporten.
«Vi fikk simulert disse signalene og startet kraftstasjon(en) i løpet av ettermiddagen. Jeg sjekket rundt, og kan ikke se noen naturlige årsaker til at kablene skulle kunne kuttes av noe utstyr på stedet. Det er flere kuttmerker på kabelbitene (…)» står det videre.
Dermed kunne PST føye til enda en tilsynelatende uforklarlig episode med kuttede kabler til en stadig lengre liste av mystiske begivenheter. Felles er at episodene åpenbart er iscenesatt av noen som vil oppnå noe, men uten å legge igjen en signatur som forteller hvem de er og hva de ønsker å oppnå.
Vannkraftverket med en årlig produksjon på 16 GWh ligger innerst i Jøssingfjorden, en trang og dyp fjord i Sokndal kommune. Kraftverket eies av Titania AS, et bergverk med 240 ansatte som er eid av Kronos Worldwide, en multinasjonal produsent av titandioksid.
Titandioksid brukes blant annet til maling og lakk, plast, papir, gummi og kosmetikk. Foruten hovedproduktet ilmenitt, leveres også to biprodukter, magnetittkonsentrat og sulfid konsentrat.
Kilder: NVE og Titania AS
Skjer igjen og igjen
Uoppklarte kabelkuttinger ved kritisk infrastruktur både over og under vann er blitt en gjenganger i nyhetsbildet de siste årene:
• 2021: En undersjøisk kabel utenfor Vesterålen ble kuttet. 4,3 kilometer av kabelen forsvant. Kabelen er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet og Forsvarets forskningsinstitutt som måler maritim akustisk aktivitet. En russisk tråler befant seg i nærheten da hendelsen skjedde, ifølge NRK.
• Januar 2022: Brudd på fiberkabel mellom Svalbard og fastlandet. Politiet heller mot at mennesker står bak, skrev NRK.
• April 2024: En kommunikasjonskabel ved Evenes flystasjon, men utenfor militært område, ble kuttet i april 2024, ifølge avisa Fremover.
• September 2024: En fiberkabel på Andøya tilhørende Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ble kuttet, skriver Forsvarets forum. Hendelsen skjedde like før en stor sikkerhetstest.
Lignende episoder fra utlandet hoper seg opp:
Natt til 8. november 2023 ble en gassledning og en telekomkabel som forbinder Sverige, Estland og Finland skadet. To fartøy var ifølge SVT påfallende nær hendelsene: Et kinesisk konteinerskip ved navn «Newnew Polar bear». Og det russiske lasteskipet «Sevmorput».
Polen har avslørt trusler mot jernbanen. I Nord-Sverige ble Malmbanen fra Kiruna til Narvik stengt flere ganger sist vinter som følge av avsporinger like ved grensen til Norge. Hendelsene ble tidlig klassifisert som sabotasje.
Uidentifiserte droner som en periode dukket opp og forsvant rundt norske flyplasser, har det vært vanskeligere å betegne.
Felles for de fleste episodene er at de først er blitt oppdaget etter at skaden har skjedd. Ved vanninntaket i Tellenesvannet i Jøssingfjorden i sommer var det ikke montert noe overvåkningskamera som kunne foreviget gjerningsperson(ene).
Henlagt
Hendelsene med kabler som ryker samtidig som spenningen mellom Russland og Vest-Europa øker, volder hodebry. Bare å finne en felles merkelapp byr på utfordringer for myndigheter og andre berørte.
En annen utfordring er å vurdere skadepotensial og -virkning.
«Dette berører ikke direkte havnen, men tenker det kan være grei informasjon å ha uansett. Saken er anmeldt til politiet og PST er varslet», står det i e-posten om kabelkuttingen hos Titania AS med tittel «Mistanke om sabotasje/hærverk.»
Saken er henlagt grunnet mangel på opplysninger om gjerningsperson, opplyser politiadvokat Maren Aarbakke til NRK.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ikke besvart henvendelser fra Vi Menn.
– Ingen begrensninger
Nato-paktens artikkel 5 om at angrep på én medlemsstat skal regnes som angrep på alle, ble skrevet den gang da «angrep» ble forbundet med brummende stridsvogner og marsjerende soldater i uniform.
Da maskerte menn i uniformer uten nasjonskjennetegn inntok sentrale bygninger på Krym i 2014 og ødela telekommunikasjon og internettforbindelser i Ukraina, var situasjonen med ett litt vanskeligere å definere. Dersom noe tilsvarende skulle ramme et Nato-land; hvordan skulle Nato svare?
Jens Stoltenberg hevdet i juni i år, mens han fortsatt var generalsekretær i Nato, at Russland har utført en rekke sabotasje- og brannstiftingsforsøk i Nato-land. Men han bød ikke på noen oppskrift på hvordan man skulle svare på et ubetydelig angrep med potensial til å utløse stor frykt.
Dimitrij Medvedev, nestleder i det russiske Sikkerhetsrådet, gikk i juni 2023 ut med en slags ledetråd på det sosiale mediet Telegram:
«(...) Vi har ikke lenger noen begrensninger, heller ikke moralske, som forhindrer oss i å ødelegge våre fienders kommunikasjonskabler på havbunnen,» skrev Medvedev, ifølge Reuters.
Bakgrunnen for uttalelsen var at Medvedev mener det er bevist at vestlige land medvirket til sabotasjen på gassledningene Nord Stream i Østersjøen i 2022.
– Sinnssyk krigshauk
Dimitrij Medvedev var tidligere kjent for å være en moderat stemme i Moskva. 15. januar 2020 gikk Medvedev av som statsminister. Påfølgende dag ble han nestleder i det russiske Sikkerhetsrådet, etter «forslag» fra president Putin.
De siste årene har tonen vært en annen enn da Medvedev var statsminister: Mannen med 1,38 millioner følgere på Telegram har truet med å forvandle Kyiv til en «enorm smeltet flekk».
− Medvedevs spesielle tone kan skyldes at han prøver å holde seg politisk relevant, sier Brian Taylor, professor i statsvitenskap på Syracuse University, til Radio Free Europe.
For tiden omtales Medvedev som «sinnssyk krigshauk» i tidsskriftet Foreign Policy. Men han har vært under Putins vinger i over 25 år. Ser Putin seg tjent med å ha en «løs kanon» som sier rett ut at Russland har moralsk rett til å kutte kabler?
Den russiske ambassaden i Oslo har ikke besvart spørsmål fra Vi Menn.
Våren 2023 ble det kjent at 15 etterretningsoffiserer ved Den russiske ambassaden i Oslo var erklært uønsket i kongeriket.
PST mener at de 15 jobbet under såkalt «diplomatisk dekke».
Bevisproblem
I august i år trommet PST sammen til et stort dialogmøte i Stavanger med sikkerhetstjenestene til land som grenser til Nordsjøen.
– Vi har til hensikt å styrke samarbeidet vårt for å bedre vår evne til å avdekke fremtidige trusler eller forsøk på sabotasje, sa PST-sjef Beate Gangås.
PST sin 46 sider lange trusselvurdering for 2024 nevner Russland 46 ganger. De skriver at Russland «kan se seg tjent med» å gjennomføre både fysisk og digital sabotasje mot mål i Norge.
Selv om PST understreker at russisk etterretning har et spesielt fokus på nordområdene, skriver de klart og tydelig i rapporten at russisk virksomhet vil være rettet mot mål i hele Norge.
Ordet hybridkrig forekommer ikke i PST-rapporten. Men sabotasje inngår i arsenalet for hybrid krigføring (se faktaboks). PST forklarer hvorfor personer som utfører sabotasje i Norge er spesielt opptatt av å skjerme sine oppdragsgivere:
«En eventuell sabotasjeaksjon vil mest sannsynlig bli utført på en måte som gjør det utfordrende å bevise hvem som står bak», skriver PST.
Ifølge PST handler dette blant annet om at Russland ønsker å unngå en situasjon som kan utløse Natos artikkel 5 om kollektivt forsvar. Lignende erkjennelser er gjort i andre Nato-land:
− Russland tester grensene for Artikkel 5 for å nøre opp usikkerhet», sa den tyske politikeren Roderich Kiesewetter fra det kristendemokratiske partiet CDU til nettstedet Politico.
Dele etterretning
I mai år fikk daværende Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg spørsmål om hvordan alliansen skulle besvare hybride angrep. Stoltenberg svarte diplomatisk ved å snakke om økt bevissthet: Nato-land må beskytte infrastruktur og bli flinkere til å dele etterretning med hverandre.
Stoltenberg nevnte et oppsving i russiske sabotasjeaksjoner og at Nato tar dette på alvor. Videre viste han til pågående rettslige prosesser etter at russere er arrestert i en rekke Nato-land.
I mai i år ble to tysk-russere arrestert i Tyskland, mistenkt for å lete etter mulige sabotasjemål. Måneden etter ble tre menn arrestert, mistenkt for å være utenlandske spioner. Oppdraget deres skal ha vært å spionere på en ukrainer i Tyskland.
Hybridkrig i Finland
Da Finland søkte om medlemskap i Nato, så finnene seg nødt til å ta et fastere grep rundt sin langstrakte grense mot Russland. Øvingsaktiviteten til det finske forsvaret ble trappet opp, og de satte fart på militære anskaffelser.
I en pressemelding sommeren 2022 advarte finsk politi om at krig ikke bare utføres med våpen, og at grensene mellom ytre og indre trusler er blitt mindre tydelige som følge av «hybride handlinger». Eksempler kan være trusler, påvirkningskampanjer, sabotasje mot kritisk infrastruktur og cyberangrep.
«Hensikten er å ramme samfunnet, den nasjonale harmonien og tilliten til myndighetene,» skrev Seppo Kolehmainen, sjef for politietaten i Finland.
Vaierkutting
I slutten av juli i år veltet en 50 meter høy mobilmast midt på natten i Janakkala i det sørlige Finland. Like ved går motorveien mellom Helsingfors og Tammerfors.
Stagene som stabiliserte masten var skåret av, og det så ikke ut som masten er falt av naturlige årsaker, opplyste finsk politi til den finske statskringkastingen Yle. Russland-eksperten Hanna Smith fulgte opp:
– Ser ut som en klar og tydelig sabotasje, sa hun til Yle.
Hvem som står bak mobilmast-fellingen fremgår ikke i Yles reportasjer så langt.
– Når vi snakker om russisk hybrid-påvirkning, så snakker vi ikke bare om noe som russerne gjør, men kanskje noe som Russland støtter, sa Hanna Smith til Yle.
– Oppspinn
PST og E-tjenesten gikk i mai 2024 ut sammen med vurdering av sabotasjetrusselen mot norske interesser. Utspillet falt ikke i god jord hos den russiske ambassaden i Oslo.
Etter NRK Brennpunkts dokumentarserie «Skyggekrigen», offentliggjorde NRK også identitetene til fire russiske etterretningsoffiserer i Norge. Alle skal tilhøre Russlands militære etterretningstjeneste GRU.
En pressetalsmann for den russiske ambassaden i Oslo sa til NRK at de har utført vanlig diplomatisk arbeid.
– Disse nye påstandene fra norske myndigheter om at Russland angivelig har noen ondsinnede hensikter, har ingen rot i virkeligheten, skrev ambassaden i en e-post til Dagbladet.
Men paradoksalt nok kan Russland tjene på usikkerheten. Spekulasjoner og rykter om at en fremmed makt rammer sensitiv infrastruktur kan i seg selv bidra til destabilisering og frykt.
− Russlands hybride krigføring har gått for full maskin de siste årene, men den startet ikke over natten, skriver Arsalan Bilal ved Universitetet i Tromsø i Nato Review.
Han påpeker at Russland bruker ikke-militære midler og ressurser til å veie opp for militære underlegenhet: Hybrid taktikk gjør at Russland kan bokse over sin vektklasse. Vestlige nasjoner må innse dette, og reagere samlet, på en veloverveid og slagkraftig måte, skriver Bilal.
