Afrikanske ofre for pandemien
Sultenød
Covid 19 er mer enn bare en helsekrise. Pandemien har drevet millioner av mennesker ut i fattigdom og sult. Dette gjelder spesielt for ett av verdens fattigste land, Den sentralafrikanske republikk.
Når den er stengt – som under
Covid 19 – hoper det seg opp med vogntog som blir sittende fast. Foto: Laurent Weyl/Argos Collective
Alphonsine går mellom de primitive skurene av tørket leire og tinn. Hun er på vei til frukt- og grønnsaktorget i Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk.
På hodet har hun en stor kurv full av peanøtter den 45 år gamle bestemoren håper å selge på torget. Dette er hennes eneste kilde til inntekt.
Før Covid 19 var det akkurat såvidt nok. Hun hadde bare seg selv å tenke på. Pandemien har forandret på det.
Nå må hun brødfø fire av sine 22 barnebarn. Faren deres mistet jobben i mars 2020 på grunn av pandemien. Han reagerte med å la ungene i stikken og fordufte.
Væpnede konflikter
I henhold til FN er nesten tre millioner av Den sentralafrikanske republikks befolkning på 4.6 millioner innbyggere avhengig av nødhjelp for å overleve. Noe som er et paradoks i seg selv i et land med mye dyrkbar jord i tillegg til rike forekomster av gull og diamanter. Men konflikter mellom væpnede gjenger og paramilitære grupperinger som for alvor eskalerte i 2013 med harde kamper, vold, drap, plyndringer og angrep drev over en million av innbyggerne på flukt.
14 dager ved grenseovergangen på resultatet av Covid-testen før han fikk klarsignal til å kjøre inn i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Laurent Weyl/Argos Collective
De konstante kampene spredte frykt og forhindret småbøndene fra å dyrke den fruktbare jorden. Noe som gjorde landet avhengig av import.
lang=en-us>KONFLIKTFYLT: Kamper mellom væpnede gjenger gjør det vanskelig for flyktninger å vende tilbake til sine opprinnelige hjem. FN har så langt gitt nødhjelp i form av mat og drikkbart vann.
Foto: Laurent Weyl/Argos CollectiveBle fattige igjen
Midt oppi alt dette kom Covid 19. Samfunnet ble stengt ned.
I tillegg til den livsviktige importen avtok også eksport dramatisk. Landets brutto nasjonalinntekt stupte.
Pandemien slo beina under folk som såvidt hadde karret seg opp fra den verste fattigdommen. De ble fattige igjen.
– Denne nye typen «fattige» i Den sentralafrikanske republikk er annerledes enn sine forgjengere, analyserer Carolina Sánchez-Páramo.
Hun er leder for avdelingen for fattigdom innen Verdensbanken.
– Dagens fattige er mer urbane og har litt mer utdannelse enn sine forgjengere. Mange av dem var ansatt innen service- og industrinæringen før jobbene forsvant på grunn av pandemien.
Jobbene forsvant
I Bangui mistet bestemor Alphonsines naboer for eksempel jobbene sine som vektere, vakter, murere, bygningsarbeidere eller sjåfører. Nobel Fredsprisvinner, FNs World Food Programme var kjapt ute og etablerte nødhjelp til de sultende massene. Men hjelpen er bare midlertidig. Nye behov krever mer penger og det er ikke så enkelt når hele verdensøkonomien lider under pandemien.
– De normalt største giverne har selv fått økonomiske problemer å løse internt i egne land, forklarer Jean-François Riffaud, administrerende direktør for den franske internasjonale uavhengige nødhjelpsorganisasjonen Action Contre la Failm (ACF).
Den sentralafrikanske republikk. Foto: Laurent Weyl/Argos Collective
Mindre midler
Bestemor måtte velge mellom skolegang og mat. Det ble mat.
Spørsmålet blir derfor om giverlandene føler at de har råd til å opprettholde den økonomiske støtten.
– Den største utfordringen vår i resten av 2021 blir å finne ut hvordan vi takler den voksende matmangelen med mindre økonomiske midler, føyer Peter Schaller til.
Han er leder for World Food Programmes avdeling i Den sentralafrikanske republikk.
– Jeg regner med at ettervirkningene av Covid pluss volden forbundet med presidentvalget i USA vil sette oss tilbake i hvert fall de første seks månedene av 2021, kanskje enda lenger. Den desperate matmangelen har nemlig ikke bare påvirket helsen til folk, den har også satt skolegang og utdannelse tilbake.
på ett måltid om dagen. Foto: Laurent Weyl/Argos Collective
Skolegang eller mat
Dagens fattige er blitt mer urbane.
Et eksempel på sistnevnte er aktiviteten på bestemor Alphonines lille gårdsplass. Syvåringen Jolivia koster støv mens ni år gamle Priscilla gjør klar skittentøy som skal vaskes ved bredden av elven Oubangui. Egentlig skulle de selvsagt ha vært på skolen. Men bestemor har ikke råd. Skoleavgiften på fem euro (ca. 50 kroner) i året er mye for den som ikke har noe. I tillegg må de obligatoriske skoleuniformene kjøpes. Bestemor må velge mellom mat eller skolegang. Hun har egentlig ikke noe valg.
Halv bagett
140 000 mennesker lever under sultegrensen.
Eldstemann blant barnebarna, 12-åringen Exaucé får heller ikke gå på skolen. Han slår ihjel tiden med å spille fotball med sin 15 år gamle kompis Grâce-A-Dieu før han skal på deltidsjobben på et bakeri i nabolaget. Lønnen er ikke all verden, en halv bagett ved arbeidsdagens slutt.
– Skulle ønske jeg kunne bidra mer for å hjelpe bestemor og søsknene mine, sier 12-åringen. Men han har ennå ikke mistet håpet. Drømmen er at han en dag skal få råd til å begynne på skolen igjen. Da skal han utdanne seg til lærer. Men per i dag spiser han i hvert fall ett måltid om dagen, den før nevnte halve bagetten. Og bare det regner han som en liten seier.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 09 2021
Den sentralafrikanske republikk
Ligger i Sentral-Afrika og er nærmest innkapslet av nasjoner. Mot nord grenser det mot Tsjad, mot Sudan i nordøst, Sør-Sudan i øst, Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo i sør og Kamerun i vest. Landet var fransk koloni til 1960. Hovedstaden er Bangui. Antall innbyggere er ca. 4.6 millioner (2017-tall). Offisielle språk er fransk og sango. Landet er rikt på naturressurser som dyrkbar jord og forekomster av gull og diamanter.
Denne saken ble første gang publisert 26/02 2021.
