Karen-Christine «Kim» Friele (1935-2021)
Kim Friele før hun gikk bort: – Vi har mye å glede oss over. Men ingen må tro at slike friheter kommer gratis
Å få lov til å være den man er og elske hvem man vil burde være en selvfølge i 2021. Likevel finnes det fortsatt fordommer der ute.
Kim Friele døde fredelig mandag kveld.
Det opplyser hennes nærmeste pårørende, Else Hendel, til NTB.
Hendel er grandniese til Wenche Lowzow, som var gift med Kim Friele fram til Lowzow gikk bort i 2016.
Karen-Christine «Kim» Friele var 24 år da hun sto fram som lesbisk, i en tid da homofili var forbudt i Norge. Siden har hun fortsatt å kjempe for homofiles rettigheter.
Da Norge i 1993 åpnet for registrert partnerskap for personer av samme kjønn, var Kim Friele og partneren gjennom mange år, Wenche Lowzow, et av de første parene som inngikk partnerskap.
I april i år intervjuet Kamille henne i anledning Pride. Der fortalte hun om hvordan hun om hvordan det var å komme ut av skapet i 1959.
Les intervjuet under:
Karen-Christine «Kim» Friele (86)
Kjent som den første i landet som sto offentlig fram som homofil. Var hele livet aktiv i kampen for homofiles rettigheter, og bidro sterkt til at straffelovsparagrafen som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn ble avskaffet i 1972.
Hun bidro også til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose noen år senere. Friele mottok en rekke priser for sitt arbeid. Hun var opprinnelig fra Fana i Bergen, men bodde de siste årene på Geilo. Var gift med Wenche Lowzow.
Glad for at verden har gått framover
– Har du hatt negative opplevelser i forbindelse med legningen din?
– Jeg har aldri følt meg underdanig eller forbigått på grunn av legningen min. Så sånn sett har jeg ikke hatt problemer med det.
– Var det vanskelig å komme ut?
– Det gikk helt greit. Jeg visste hva jeg gjorde og hva jeg sto for. Jeg måtte følge identiteten min. Jeg kom åpent ut for familie, venner og på arbeidsplassen i 1959. Da var jeg 24 år. Heldigvis vokste jeg opp i en familie som ikke laget noe spetakkel rundt det. De godtok meg som jeg var. På det tidspunktet jobbet jeg i forsikringsbransjen og opplevde også der å bli godt tatt imot. Alle var vennlige, det var ingen problemer.
– Så, i 1963, sto jeg fram i det offentlige samfunnet som Norges første åpne homofile. Jeg var aktiv i homobevegelsen og sto åpent fram i forbindelse med at jeg skrev et leserinnlegg i Dagbladet. Jeg har deltatt på Pride så lenge det har eksistert, altså siden 1982.
Les også: Forteller om forholdet: – Jeg sa at jeg er homo, og da sa Bent: Det er jeg også
Glad homofile deltar som alminnelige mennesker
– Hvor langt synes du vi har kommet med tanke på holdninger?
– Jeg har ikke vanskeligheter med å si at jeg er glad for at verden har gått framover siden jeg kom ut. Det tror jeg vi alle kan være enige om. I løpet av årene har holdningene til homofili endret seg til det bedre. Det skal sies at det fremdeles er forbedringspotensial noen steder, som for eksempel i religiøse sammenhenger. Men det har skjedd utrolig mye bare de siste ti årene, spesielt innenfor kirken.
– Det er gledelig å se at homofile nå deltar i TV-debatter som «alminnelige» mennesker, ikke kun for å snakke om homokampen. De deltar som en del av fellesskapet og samfunnet på lik linje med alle andre. Vi har mye å glede oss over. Men ingen må tro at slike friheter kommer gratis, rennende på en trefjøl.
– Vi må passe godt på og verne om våre rettigheter som vi har kjempet så hardt for. Mitt råd til de unge i dag er å følge godt med. Vær oppmerksom på det vi har oppnådd av gleder og framskritt, og vit at det ikke har vært gratis. Vi har kjempet og funnet. Så ta vare på rettighetene og friheten og sørg for at vi får beholde det.
Les også: – Jeg tror han hadde bestemt seg for at det var den siste klemmen
