48 grader i skyggen

Langt ute i Thar-ørkenen, under en knallblå himmel, danser store mengder hvetekli i den svake vinden. Kamelbonden Bauallal (45) prøver så godt han kan å fange den opp. Det meste får han tak i, men mye blir spredd utover den knusktørre bakken. Og noe klistrer seg til hud og hår. Ikke så merkelig, i skyggen er det 48 varmegrader.

Vant til varmen

De fleste andre steder i verden ville slike temperaturer innbudt til ly i skygge, kald drikke og fri fra kroppsarbeid. Men ikke for Bauallal. Jobben med å transportere ti tonn hvetekli fra åker til lagringsplass vil ta ham og kamelen hans syv dager. Lønna er knapt hva en nordmann tjener om dagen.

− 15 000 Rupi (ca. 1890 kr) for en ukes arbeid er godt betalt, smiler han og trekker frem vannflaska.

Før han selv tar noen slurker, heller han noen dråper på kamelens føtter.

− Jeg er oppvokst i ørkenen, jeg er vant med hete og tørke, påpeker han.

Men i år kom varmen veldig tidlig. Bauallal opplever den mer intens og langvarig enn noensinne. Han peker på sin syv år gamle kamel:

− Han sliter i varmen. Og da kan du tenke deg hvordan andre dyr plages.

Hjertet stoppet

Noen mil unna, i byen Bikaner, er varmen om mulig enda mer intens. Vinden som gjorde livet litt lettere i ørkenen, er fraværende i byen. Allerede klokken åtte om morgenen nærmer temperaturen seg 40 grader. Kamelbønder fra fjern og nær har kommet for å selge dyrefôr på et lite marked. Noen er her på oppdrag for storbønder, andre selger på egne vegne. Mens selgerne venter på kjøpere, flakker kveg rundt på leting etter hvetekli som har falt på bakken. Det faller ikke mye kli. Det som derimot faller, er en okse. Den går rett i bakken.

− Hjertet, roper en av mennene.

De er ikke uvanlig at dyr kreperer i slik varme. Karene vet hva de må gjøre. Én av mennene trekker tunga ut av munnen på oksen, slik at den ikke kveles. En annen begynner med hjertemassasje. Dette er karer som er vokst opp med dyr, hete og ørken. Ingen mukker. Og oksen overlever.

I hinduismen er kuer og okser hellige. Å redde en okse fra døden, gir god karma. Men det er ikke karene så opptatt av.

− God karma er vel og bra, men vi trenger kveg for å få melk, vi har ingen å miste, sier en av kamelbøndene og forklarer at selv om de ikke spiser kvegkjøtt, er også oksene viktige. Vil man vi ha kalver, trengs okser.

De fattige mest utsatt

En ekstrem hetebølge herjer i disse strøkene. Mars måned i år er den varmeste som er registrert i India siden målingene startet for 121 år siden. Samtidig opplevde landet 71 prosent mindre regn enn normalt. Hvis ekspertene får rett, blir det ikke bedre med det første.

− Innbyggerne på grensen mellom India og Pakistan kan regne med opp mot 50 plussgrader – kanskje mer, lyder avisoverskrifter verden over. Juli blir verst.

Som vanlig er de fattige mest utsatt. Men denne gangen er konsekvensene følbare for langt flere, langt unna. Hetebølgen Bauallal opplever i den fjerne Thar-ørkenen, rammer faktisk så langt unna som Norge.

Tilgang på mat

Tilbake i landsbyen Udairamsar har Bauallal parkert kamelen i bakgården. Han fyller opp tre bøtter vann for å slukke dyrets tørst. Så forteller han at på tross av at ekstreme temperaturer og fravær av nedbør, er det ikke vannmangel i akkurat dette området av India.

− Det er grunnvann under deler av ørkenen. De som borer finner som regel vann, forteller han.

En langt større utfordring er tilgang på mat.

− Gress og alt som gror tørker inn. Det betyr mindre mat til kveg, som igjen produserer langt mindre melk enn vanlig, forteller Bauallal.

Aller hardest rammet er hveteavlingene.

− Hveteavlingene i området er halvert, forteller han og skylder på sol og varme, fravær av regn samt altfor høye kostnader med kunstig vannanlegg.

Men noen prøver å gjøre noe med det.

Elendig hveteavling

Ute i ørkenen borer et team etter vann. De har også gravd et basseng de kler med plastduk i håp om å kunne lagre vann.

− Skal vi klare å overleve, er jeg nødt til å finne en måte å vanne avlingene mine på, påpeker storbonden og hvetedyrker Dindal Singh. Den tidligere politimannen har brukt alt av sparepenger på vannboring, og hevder alternativet er å ikke overleve.

− Hveteavlingen i år har gått elendig. Det er så vidt jeg klarer å beholde gården, innrømmer han.

Dindal Singh er ikke alene om det. I store deler av India er hveteproduksjonen hardt rammet. Og det merkes langt utenfor Dindal og Bauallals verden.

Stopp i eksport

India er verdens nest største hveteprodusent etter Russland. Men også Ukraina er en betydelig produsent av hvete. På grunn av krigen i landet, vil ukrainernes produksjon falle betraktelig i 2022. Verden vil være avhengig av hvete fra de andre store produsentlandene – som India. Og selv om det meste av Indias hveteproduksjon vanligvis går til eget forbruk, hadde myndighetene i år store planer om å eksportere mange tonn hvete for å få mer penger til statskassen. I vinter, før heten satte inn, ønsket inderne også å bidra til å kompensere for bortfallet i Ukrainas hveteproduksjon.

Men hetebølgen og dårlige avlinger har tvunget indiske myndigheter inn på en ny kurs: All eksport av hvete fra landet er stoppet.

− For å sikre våre egne behov, påpekte myndighetene.

Dagen etter at nyheten ble kjent midt i mai, steg verdens hvetepriser med seks prosent.

Slikt påvirker beholdningen i lommebøkene, selv for oss langt oppe i nord.

Tar natten til hjelp

For Bauallal er dette verdenspolitikk. Ikke at han ikke bryr seg. Men som familiemann er Bauallal mest opptatt av hvordan han skal få mat på bordet til sine barn i morgen. Og neste uke. Han stresser ikke med det. For Bauallal ser ut til å ha verdens mest fredfulle jobb, der han og kamelen daglig humper inn i ørkenen på vei til sine oppdragsgivere.

Men varmen volder ham litt bry. Kameler er bygd for ørken og høye temperaturer, men selv de har en grense. Løsningen på problemet er å snu litt på døgnet.

− Jeg begynner å jobbe klokken fire om morgenen, forteller Bauallal.

Selger kamelen

Da er ørkenen sval og kamelen kan trekke et par tonn dyrefôr gjennom ørkenen uten problemer. Bauallal er veldig forsiktig med kamelen sin. Han passer på å fôre den riktig, gi den nok drikke − og nå under hetebølgen, også kjøle den ned til tider.

− Jeg kjøpte den for 48 000 Rupi (ca. 6000 kr) for to år siden, forteller Bauallal.

Det tok ham syv dager å ri fra et kamelmarked i Jaisalmer og hjem til Udairamsar. Han regner med å selge kamelen for rundt 100 000 Rupi i nær fremtid.

− Kamel er en investering, sier Bauallal og kan ikke helt forstå at vi ikke har kameler i Norge.

− Hvordan får dere fraktet mat og andre saker inn og ut av ørkenen da, undrer han?

Kamel-mangel

At Norge ikke har ørken, og kameler bare er noe vi kan se i en dyrepark, forstår han kanskje ikke så mye av. Men han innrømmer at kameler er for de få. Også her.

− I min landsby er det rundt 10 000 familier, men bare ti kameler, forteller han. Tidligere var tallet langt høyere, men flere har byttet ut kamelen med bil.

− En kamel kommer seg frem der ingen biler i hele verden klarer å kjøre, påpeker han, men innrømmer at slik det ser ut nå, med ekstrem varme og ingen nedbør, er det vanskeligere å holde en kamel i drift enn en bil.

− Hvis en bil stopper, kan du reparer den. Dør en kamel, er den borte for alltid, slår Bauallal bekymret fast, men lyser opp når to barn stikker hodet inn i bakgården hans.

− De kommer for å se på kamelen min, forteller han stolt og avslutter like stolt:

− Du skal ha en pokker så bra bil for å konkurrere med en kamel.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 35 2022