juletrepynt fra gamle dager

– Jeg er vokst opp med at juletreet ble tatt inn i stuen og pyntet like før julaften

– Ta vare på adventstiden og den nordiske juletradisjonen, oppfordrer «juleminister» Geir Thomas, som har merket seg at stadig flere går over til amerikanske juletradisjoner.

<b>ET MINNETRE: </b>Det skinner en varm glød fra minnejuletreet hjemme hos konservatoren. Her henger det ikke en eneste ting som ikke også har en historie å fortelle. Oransje er en av yndlingsfargene til konservatoren, og selv den har rot i en nydelig barndomsopplevelse.
ET MINNETRE: Det skinner en varm glød fra minnejuletreet hjemme hos konservatoren. Her henger det ikke en eneste ting som ikke også har en historie å fortelle. Oransje er en av yndlingsfargene til konservatoren, og selv den har rot i en nydelig barndomsopplevelse. Foto: Svein Brimi
Først publisert Sist oppdatert

Først når kirkelokkene ringer på julaften, er det jul hjemme hos Geir Thomas Risåsen.

Han er konservator på Norsk Folkemuseum og trolig den i landet som kan mest om juletradi­sjonene våre.

– Jeg er vokst opp med at juletreet ble tatt inn i stuen og pyntet like før julaften, og der fikk det stå å skinne helt frem til 20. dag jul, som er 13. januar.

– Slik var norsk og nordisk juletradisjon frem til slutten av 1990-tallet. Mens advent var fylt av hyggelige juleforberedelser, forteller Geir Thomas som ikke liker å se ferdig­pyntede juletrær allerede i november.

Amerikansk jul

Skikken med å pynte et tre i forbindelse med julefeiringen oppsto i Tyskland på midten av 1500-tallet. Juletreet skulle være eviggrønt og dermed symbolisere det evige liv. Det ble som regel benyttet furu eller gran.

I 1822 tok den tyske kvinnen fru Weinschenk fra Christiania et tre inn i stuen som hun pyntet med levende lys og små kurver med rosiner og småkaker.

I toppen på treet plasserte hun en line­danser. Treet ble siden beskrevet i erindringene til en av de små guttene som var til stede.

Ved foten av treet hadde fru Weinschenk noen små saluttkanoner som hun fyrte av og som nærmest skremte vettet av guttene.

Se mer

– I de siste tiårene er det blitt mer vanlig å følge amerikansk juletradisjon. En viktig forskjell mellom den nordiske og den amerikanske tradisjonen er at den amerikanske mangler adventstiden.

– De går rett på julepynting i slutten av november, og der markerer selve julehøytiden slutten, og ikke starten på jul slik det var vanlig i de nordiske landene.

– Amerikanerne har heller ikke romjulstradisjonen, som har betydd så mye her, forteller Geir som blant kolleger i desember bare går under navnet julekonservatoren.

Tidligere har Geir Thomas jobbet for Riksantikvaren og vært sentral i restaureringen av Det kongelige slott og av Eidsvollsbygningen.

Les også: Da hytta sto ferdig, var den så fin at de døpte den Kongssetra

<b>BY-JUL:</b> Huset troner som et slott og er i jugendstil. Øverst bor konservator Risåsen i sine vakre stuer.
BY-JUL: Huset troner som et slott og er i jugendstil. Øverst bor konservator Risåsen i sine vakre stuer. Foto: Svein Brimi

En hval og en sykkel

– Det at stadig flere tar julen inn tidligere enn før, viser at dette er en høytid i rask endring. Juletreet skal nå inn så tidlig som mulig og ut som snarest like etter julaften.

– Men ikke misforstå, jeg har stor forståelse for at folk i våre dager har andre vaner, humrer den trivelige konservatoren når vi sier at vi synes 13. januar er i seneste laget for et juletre.

Geir Thomas bor på toppen av en gammel bygård på St. Hanshaugen i Oslo.

Her ligger stuer på rekke og rad og det er høyt og luftig under taket.

Han har pyntet et juletre som skinner i et vakkert skjær av oransjefargede kuler, sølv og hvitt, flettede kurver og papirblomster, bitte små stjerner og norske flagg.

Ved nærmere ettersyn dukker også en drueklase opp, en fet hval og en perlebesatt sykkel i sølv, og slik kunne vi ha holdt på i det uendelige.

Les også: (+) Ingen reagerte da Eva Ragde som liten samlet tomflasker klokka fem om morgenen. Mamma hadde ikke penger

Kan det bli overpyntet?

– Overhodet ikke, mener julekonservatoren. Jul er overskudd, og mitt tre er pyntet med minner, sier Geir Thomas og forteller at vi har vi to hovedtradisjoner her i landet.

<b>PYNTESYKKEL: </b>En sølvfarget og perlebesatt sykkel var slett ikke uvanlig pynt på begynnelsen av 1900-tallet. Denne er nærmest antikk og har en stor plass i konservatorens hjerte.
PYNTESYKKEL: En sølvfarget og perlebesatt sykkel var slett ikke uvanlig pynt på begynnelsen av 1900-tallet. Denne er nærmest antikk og har en stor plass i konservatorens hjerte. Foto: Svein Brimi

– Den ene er der vi tar frem samme pynt år etter år, alt fra gamle dorullnisser til kurver som ble flettet for en manns­alder siden. Det er et tre fylt av minner. Den andre tradisjonen er designtreet der pynten er nøye utvalgt og gjerne matcher i farge.

Like fint, alt sammen, men hos Geir Thomas er det minnene som gjelder.

Som for eksempel da bestefar fra Våler i Solør, som var en hardtarbeidende gårdbruker med store arbeidsnevner, satte seg til bordet med en liten saks og tryllet frem de vakreste stjerner fra et sammenbrettet papirark.

Han var en klippekunstner av rang og den som var best på å flette kurver.

<b>RUSSISK JUL:</b> De hvite englene er kjøpt på en av konservatorens mange turer til St. Petersburg. Russerne er noen mestre i å lage vakre trefigurer, som julepynt.
RUSSISK JUL: De hvite englene er kjøpt på en av konservatorens mange turer til St. Petersburg. Russerne er noen mestre i å lage vakre trefigurer, som julepynt. Foto: Svein Brimi

Arven fra barndommen

Geir Thomas vokste opp på et småbruk der sylte, ribbe og pølse kom fra egne dyr, og der mor sto for julebaksten. På den måte var adventstiden en hyggelig, men hektisk tid med alt som skulle forberedes.

Skikken med å samles rundt et bord i adventstiden og lage julepynt har Geir Thomas videreført i sitt eget hjem.

I adventsukene inviterer han gode venner til juleverksted. Og ingen går derfra uten å ha flettet sine egne juletrekurver.

I adventstiden baker julekonservatoren også minst syv sorter som legges i fine julekakebokser. Avsetningen er stor, romjulsselskapene mange og det må være nok julekaker helt frem til tyvende dag jul.

Les også: Hvor lenge lar du juletreet stå?

<b>VELKOMMEN: </b>Pappnissen som ønsker oss velkommen utenfor hoved­døren til Geir Thomas, er et nytt opptrykk av en gammel nisse fra slutten av 1800-tallet, kjøpt i museumsbutikken på Norsk Folkemuseum.
VELKOMMEN: Pappnissen som ønsker oss velkommen utenfor hoved­døren til Geir Thomas, er et nytt opptrykk av en gammel nisse fra slutten av 1800-tallet, kjøpt i museumsbutikken på Norsk Folkemuseum. Foto: Svein Brimi

Svak for julepynt

På juletreet henger det knapt en ting som det ikke knytter seg en historie til. At det skinner litt i oransje har også sin egen historie.

Det er en farge som minner Geir Thomas om appelsiner og historien far fortalte om den gang da han som liten gutt fikk sin første jule­gave som var nettopp en appelsin.

– Det var en veldig sjelden frukt på 1930-tallet, forteller Geir Thomas.

Av øvrig pynt på det vakre juletreet hjemme hos konservatoren henger det andre minner fra flere land. Mye er gammelt, men også nye ting er velkomne.

– Jeg reiser en del og må innrømme at jeg har en svakhet for å kjøpe julepynt, smiler Geir Thomas. Og skulle det bli for trangt om plassen på juletreet, har konservatoren rikelig med hylleplass til juleminner andre steder i stuene.

Se flere eksklusive bilder fra Geir Thomas sitt julehjem under:

<b>STIL:</b> Stoler i jugendstil hører med, men sofaen er en gammel regency-sofa fra 1910. Alt er funn fra en antikvitetsbutikk.
STIL: Stoler i jugendstil hører med, men sofaen er en gammel regency-sofa fra 1910. Alt er funn fra en antikvitetsbutikk. Foto: Svein Brimi
<b>JUL I KRYBBEN:</b> I vindus­karmen står en julekrybbe innkjøpt i Napoli, der det er to gater som har spesialisert seg på julekrybber. 
JUL I KRYBBEN: I vindus­karmen står en julekrybbe innkjøpt i Napoli, der det er to gater som har spesialisert seg på julekrybber.  Foto: Svein Brimi
<b>EN VARM GLØD:</b> De oransjefargede kulene på treet minner Geir Thomas om duften av appelsiner og varm jul. Lekne småting som en hval og en perlebesatt sykkel, en drueklase og en hummer hører også hjemme på treet i julen, mener konservatoren. Den perlebesatte sykkelen er gammel, hvalen er av nyere dato. 
EN VARM GLØD: De oransjefargede kulene på treet minner Geir Thomas om duften av appelsiner og varm jul. Lekne småting som en hval og en perlebesatt sykkel, en drueklase og en hummer hører også hjemme på treet i julen, mener konservatoren. Den perlebesatte sykkelen er gammel, hvalen er av nyere dato.  Foto: Svein Brimi
<b>SILKEDAMASK:</b> På julaften er bordet dekket med rød duk i silke­damask. Middagsserviset fra Spood fra 1790-årene kommer frem, og sammen med de røde Bristol-glassene og svenske empireglass fra midten av 1800-tallet blir bordet akkurat slik Geir Thomas synes det sømmer seg et julebord. For jul er tiden for overskudd og det bør gjenspeile seg på middagsbordet, synes Geir Thomas.
SILKEDAMASK: På julaften er bordet dekket med rød duk i silke­damask. Middagsserviset fra Spood fra 1790-årene kommer frem, og sammen med de røde Bristol-glassene og svenske empireglass fra midten av 1800-tallet blir bordet akkurat slik Geir Thomas synes det sømmer seg et julebord. For jul er tiden for overskudd og det bør gjenspeile seg på middagsbordet, synes Geir Thomas. Foto: Ole-Johnny Myhrvold
<b>FRANSKE FORNEMMELSER:</b> Det storslagne veggteppet i den ene stuen hos Geir Thomas er en fransk gobelin­imitasjon fra midten av 1700-tallet.
FRANSKE FORNEMMELSER: Det storslagne veggteppet i den ene stuen hos Geir Thomas er en fransk gobelin­imitasjon fra midten av 1700-tallet. Foto: Svein Brimi
<b>SELVLAGET: </b>De nydelig Märta-liljene på treet er laget av papir. De lærte Geir Thomas å lage på Diakonhjemmet, som ifølge Geir Thomas har landets vakreste juletre, pyntet med sølv og hvite liljer, som er jomfru Marias blomst. Pyntingen er en ubrutt tradisjon som Diakonhjemmet i Oslo har holdt på siden 1880-årene.
SELVLAGET: De nydelig Märta-liljene på treet er laget av papir. De lærte Geir Thomas å lage på Diakonhjemmet, som ifølge Geir Thomas har landets vakreste juletre, pyntet med sølv og hvite liljer, som er jomfru Marias blomst. Pyntingen er en ubrutt tradisjon som Diakonhjemmet i Oslo har holdt på siden 1880-årene. Foto: Svein Brimi
<b>SYV SORTER:</b> I adventsukene baker Geir Thomas minst syv sorter som legges i pene kakebokser. Da har han nok til å kunne by på julekaker helt frem til 20. dag jul. I vinduet står en kirke dekket med fargerikt sølvpapir. Det er en julekrybbe fra Krakow som er inspirert av byens vakre arkitektur. 
SYV SORTER: I adventsukene baker Geir Thomas minst syv sorter som legges i pene kakebokser. Da har han nok til å kunne by på julekaker helt frem til 20. dag jul. I vinduet står en kirke dekket med fargerikt sølvpapir. Det er en julekrybbe fra Krakow som er inspirert av byens vakre arkitektur.  Foto: Svein Brimi
<b>POLSK PYNT: </b>På peiskanten står en polsk julekrybbe av tre, med Jesubarnet, Maria og Josef, de hellige tre konger og fire basun­engler på toppen.
POLSK PYNT: På peiskanten står en polsk julekrybbe av tre, med Jesubarnet, Maria og Josef, de hellige tre konger og fire basun­engler på toppen. Foto: Svein Brimi
<b>UNIKT:</b> Foran det fantastisk buede vinduet senker juleroen seg! 
UNIKT: Foran det fantastisk buede vinduet senker juleroen seg!  Foto: Svein Brimi
<b>FRA MELLOMKRIGSTIDEN:</b> Krepsen er satt sammen av sølvperler og er fra mellomkrigstiden. Den er laget av sudettyskere fra Sudetenland, en region i nordlige Böhmen. På 1930-tallet ble treet pyntet med litt annen pynt enn hva vi er vant til i dag.
FRA MELLOMKRIGSTIDEN: Krepsen er satt sammen av sølvperler og er fra mellomkrigstiden. Den er laget av sudettyskere fra Sudetenland, en region i nordlige Böhmen. På 1930-tallet ble treet pyntet med litt annen pynt enn hva vi er vant til i dag. Foto: Svein Brimi
<b>REISEMINNER:</b> Den lille vinterkledde gutten av bomull er tysk fra omkring 1910. Jeg kjøpte han i en antikvitetsbutikk i St. Petersburg. Gammel julepynt som dette er kjærkomne reiseminner og like hyggelig å finne frem når julen nærmer seg.
REISEMINNER: Den lille vinterkledde gutten av bomull er tysk fra omkring 1910. Jeg kjøpte han i en antikvitetsbutikk i St. Petersburg. Gammel julepynt som dette er kjærkomne reiseminner og like hyggelig å finne frem når julen nærmer seg. Foto: Svein Brimi