juletrepynt fra gamle dager
– Jeg er vokst opp med at juletreet ble tatt inn i stuen og pyntet like før julaften
– Ta vare på adventstiden og den nordiske juletradisjonen, oppfordrer «juleminister» Geir Thomas, som har merket seg at stadig flere går over til amerikanske juletradisjoner.
Først når kirkelokkene ringer på julaften, er det jul hjemme hos Geir Thomas Risåsen.
Han er konservator på Norsk Folkemuseum og trolig den i landet som kan mest om juletradisjonene våre.
– Jeg er vokst opp med at juletreet ble tatt inn i stuen og pyntet like før julaften, og der fikk det stå å skinne helt frem til 20. dag jul, som er 13. januar.
– Slik var norsk og nordisk juletradisjon frem til slutten av 1990-tallet. Mens advent var fylt av hyggelige juleforberedelser, forteller Geir Thomas som ikke liker å se ferdigpyntede juletrær allerede i november.
Amerikansk jul
Skikken med å pynte et tre i forbindelse med julefeiringen oppsto i Tyskland på midten av 1500-tallet. Juletreet skulle være eviggrønt og dermed symbolisere det evige liv. Det ble som regel benyttet furu eller gran.
I 1822 tok den tyske kvinnen fru Weinschenk fra Christiania et tre inn i stuen som hun pyntet med levende lys og små kurver med rosiner og småkaker.
I toppen på treet plasserte hun en linedanser. Treet ble siden beskrevet i erindringene til en av de små guttene som var til stede.
Ved foten av treet hadde fru Weinschenk noen små saluttkanoner som hun fyrte av og som nærmest skremte vettet av guttene.
– I de siste tiårene er det blitt mer vanlig å følge amerikansk juletradisjon. En viktig forskjell mellom den nordiske og den amerikanske tradisjonen er at den amerikanske mangler adventstiden.
– De går rett på julepynting i slutten av november, og der markerer selve julehøytiden slutten, og ikke starten på jul slik det var vanlig i de nordiske landene.
– Amerikanerne har heller ikke romjulstradisjonen, som har betydd så mye her, forteller Geir som blant kolleger i desember bare går under navnet julekonservatoren.
Tidligere har Geir Thomas jobbet for Riksantikvaren og vært sentral i restaureringen av Det kongelige slott og av Eidsvollsbygningen.
Les også: Da hytta sto ferdig, var den så fin at de døpte den Kongssetra
En hval og en sykkel
– Det at stadig flere tar julen inn tidligere enn før, viser at dette er en høytid i rask endring. Juletreet skal nå inn så tidlig som mulig og ut som snarest like etter julaften.
– Men ikke misforstå, jeg har stor forståelse for at folk i våre dager har andre vaner, humrer den trivelige konservatoren når vi sier at vi synes 13. januar er i seneste laget for et juletre.
Geir Thomas bor på toppen av en gammel bygård på St. Hanshaugen i Oslo.
Her ligger stuer på rekke og rad og det er høyt og luftig under taket.
Han har pyntet et juletre som skinner i et vakkert skjær av oransjefargede kuler, sølv og hvitt, flettede kurver og papirblomster, bitte små stjerner og norske flagg.
Ved nærmere ettersyn dukker også en drueklase opp, en fet hval og en perlebesatt sykkel i sølv, og slik kunne vi ha holdt på i det uendelige.
Les også: (+) Ingen reagerte da Eva Ragde som liten samlet tomflasker klokka fem om morgenen. Mamma hadde ikke penger
Kan det bli overpyntet?
– Overhodet ikke, mener julekonservatoren. Jul er overskudd, og mitt tre er pyntet med minner, sier Geir Thomas og forteller at vi har vi to hovedtradisjoner her i landet.
– Den ene er der vi tar frem samme pynt år etter år, alt fra gamle dorullnisser til kurver som ble flettet for en mannsalder siden. Det er et tre fylt av minner. Den andre tradisjonen er designtreet der pynten er nøye utvalgt og gjerne matcher i farge.
Like fint, alt sammen, men hos Geir Thomas er det minnene som gjelder.
Som for eksempel da bestefar fra Våler i Solør, som var en hardtarbeidende gårdbruker med store arbeidsnevner, satte seg til bordet med en liten saks og tryllet frem de vakreste stjerner fra et sammenbrettet papirark.
Han var en klippekunstner av rang og den som var best på å flette kurver.
Arven fra barndommen
Geir Thomas vokste opp på et småbruk der sylte, ribbe og pølse kom fra egne dyr, og der mor sto for julebaksten. På den måte var adventstiden en hyggelig, men hektisk tid med alt som skulle forberedes.
Skikken med å samles rundt et bord i adventstiden og lage julepynt har Geir Thomas videreført i sitt eget hjem.
I adventsukene inviterer han gode venner til juleverksted. Og ingen går derfra uten å ha flettet sine egne juletrekurver.
I adventstiden baker julekonservatoren også minst syv sorter som legges i fine julekakebokser. Avsetningen er stor, romjulsselskapene mange og det må være nok julekaker helt frem til tyvende dag jul.
Les også: Hvor lenge lar du juletreet stå?
Svak for julepynt
På juletreet henger det knapt en ting som det ikke knytter seg en historie til. At det skinner litt i oransje har også sin egen historie.
Det er en farge som minner Geir Thomas om appelsiner og historien far fortalte om den gang da han som liten gutt fikk sin første julegave som var nettopp en appelsin.
– Det var en veldig sjelden frukt på 1930-tallet, forteller Geir Thomas.
Av øvrig pynt på det vakre juletreet hjemme hos konservatoren henger det andre minner fra flere land. Mye er gammelt, men også nye ting er velkomne.
– Jeg reiser en del og må innrømme at jeg har en svakhet for å kjøpe julepynt, smiler Geir Thomas. Og skulle det bli for trangt om plassen på juletreet, har konservatoren rikelig med hylleplass til juleminner andre steder i stuene.
Se flere eksklusive bilder fra Geir Thomas sitt julehjem under:
