Johnny Haglund blant truede elefanter
Turistene uteblir – det kan ende med katastrofe for Afrikas truede dyrearter
Pandemien har ført til færre turister, mindre bevegelse på tvers av grenser og færre fly i luften. Gode nyheter for klodens luftkvalitet, men svært dårlige for Afrikas truede kjemper.
Lukten av lik, brummet parkvakten Djibrine og strammet grepet rundt automatvåpenet. Kort tid etter flakset et titalls gribber opp i luften. Igjen på den tørre bakken lå et stort kadaver. En elefant. Uten støttenner. Med et tydelig hull etter et kraftig skytevåpen.
Man glemmer ikke en slik stank som den jeg første gang opplevde på vei gjennom Zakouma nasjonalpark i Tsjad sammen med tungt bevæpnede vakter i en gammel Toyota.
− Hvert år blir rundt 40 elefanter drept av krypskyttere i parken, fortalte Djibrine trist.
− Dessuten dreper krypskytterne oss. I fjor drepte tjuvjegere en av mine beste kamerater.
Pause i jakten
Nå sitter jeg midt ute i bushen i Namibia sammen med nok en nasjonalparkvakt og forteller om mitt første møte med krypskytternes herjinger. Vakten Jonathan Strijbis nikker gjenkjennende.
− Hvert år blir omtrent 35 000 afrikanske elefanter drept for sine støttenner, forteller Jonathan Strijbis.
Til sammenligning ble det drept opptil 100 000 elefanter i året på 1980-tallet, og rundt 80 % av den afrikanske elefanten ble utryddet i enkelte områder. I 1930 var det rundt ti millioner elefanter i Afrika. I dag finnes det litt over 400 000 igjen.
− Men nå er elefanter og mange andre dyr under større press enn noen gang, hevder Jonathan.
Tradisjonell medisin
Han vet hva han snakker om. Jonathan er tidligere elitesoldat og nå leder av to anti-krypskytterenheter i Onguma-reservatet, nord i Namibia.
I tillegg til det ekstremt høye antall elefanter som drepes, slaktes også flere hundre neshorn årlig av krypskyttere i Afrika. For elfenben er tegn på status og rikdom, særlig i Asia og Midtøsten. Neshornhorn brukes hovedsakelig i tradisjonell medisin i særlig Kina og Vietnam.
Dette har vært et enormt problem i Afrika i lang tid. Så kom pandemien. Da ble det plutselig bedre, eller?
Les også: Ronny (46) er en fri mann og sin egen herre – men det har sin pris
Tatt for nesen
Mellom 1960 og 1995, falt bestanden av sorte neshorn, eller spissneshorn, med hele 98 %.
Kun 2500 sorte neshorn var igjen. Hovedsakelig på grunn av europeiske nybyggere i Afrika. Siden har bestanden tatt seg opp igjen, og i dag finnes mer enn 5600 sorte neshorn i Afrika. Men de er fortsatt kritisk truet, og årlig blir flere hundre drept på grunn av hornet.
Vietnam er sterkt involvert i den ulovlige nedslaktingen av neshorn. Landet hadde selv neshorn inntil de ble offisielt erklært for utryddet i 2011.
For 150 år siden hadde Afrika en million neshorn. På starten av 1900-tallet levde 500 000 neshorn i Afrika og Asia. I dag er tallet 27 000 totalt og i Afrika lever i dag omtrent 23 600 neshorn. De aller fleste i nasjonalparker og naturreservater.
Første neshorn som ble observert i Europa var i 1515, da et bedøvet neshorn, ved navn Ganda, ble fraktet med skip fra Gujarat i India til Lisboa.
Slaktet av beskytterne
− Lockdown og strenge restriksjoner førte til at grenser ble stengt og transport ble vanskelig, forteller Jonathan.
I Sør-Afrika ble det drept 394 neshorn i 2020 mens 594 ble drept i 2019 og over 1000 i 2017, forteller Jonathan Strijbis.
− Men tro ikke at det er mindre etterspørsel eller færre krypskyttere. Selv om grensene er stengt, har bestanden av elefanter og neshorn gått drastisk ned av andre årsaker. Dermed blir det vanskeligere for krypskyttere å finne dyrene, samtidig som det er litt enklere for vaktene å kontrollere mindre grupper av dyr.
Nå som reiserestriksjonene etter hvert har blitt lettet på, kommer krypskytterne tilbake. Og de møter mindre motstand enn før.
For vakthold i naturreservatene koster penger, og pengene kommer i stor grad fra turistene. Da pandemien kom, forsvant turistene. En stund kunne nasjonalparkene drive vakthold ved å tære på oppsparte penger. Men så tok også de pengene slutt.
Jakten på bush meat
I Onguma-reservatet hvor Jonathan jobber, ble nær samtlige arbeidere permittert uten lønn da pandemien startet.
− Vi kunne ikke lønne folk, forteller han.
Men ett sted måtte folk få mat. De fleste som mistet jobben kjenner bushen, de vet hvor viltet er og de vet at fanger de en antilope eller to, har familien mat i lang tid.
Men folk i bushen har ikke skytevåpen, de bruker snarer.
− Dette er ikke krypskyting, men likevel tar jakten på «bush meat» livet av dyr vi har jobbet lang tid med å bevare og bygge opp som bestand, medgir Jonathan. Men hans største bekymring ligger likevel ikke der.
− Å sette ut snarer for å fø familien, kan på mange måter forsvares. Det er de som sikter høyere, vi er ute etter.
Nesevis
Selve hornet fra et neshorn kan veie 3,5 kilo og var før pandemien verdt rundt 1,6 millioner kroner på det svarte markedet, ifølge Tujameny Hamola ved forskningssenteret for neshorn i Ongava-reservatet.
– Særlig kinesere og vietnamesere står bak denne motbydelige ødeleggelsen av det afrikanske kontinentet, tordner han, og forteller hvordan bakmenn sitter trygt og godt i hjemlandet og bestiller horn og elfenben fra Afrika.
– Også værhår fra tiger i India og en rekke andre ubegripelige «bestillinger», kommer fra den kanten av verden, legger han til.
Så påpeker han noe som etter hvert er blitt godt kjent: Det finnes ikke noe vitenskapelig bevis for at horn fra neshorn eller tilsvarende har noen effekt på helse eller på potensen for menn.
– Likevel betales uhorvelige summer, og en kjede av åtte-ti mann blir involvert fra han som skyter neshornet til sluttbrukeren, hevder han.
– Og nå som millioner har mistet jobb og inntekt på grunn av pandemien, og turistene uteblir, er flere fristet til å drepe Afrikas verdifulle dyr enn noen gang.
For skyter du et neshorn og klarer å smugle hornet ut, kan du sitte igjen med et honorar som tilsvarer flere år med en vanlig, namibisk inntekt.
– Derfor er anti-krypskytter-enheter ikke bare ekstremt viktig i disse dager. Jobben deres er også ekstremt farlig, påpeker Tujameny.
Les også: (+) Thomas var bare tre år da han så moren bli drept. 12 år senere rammet en ny tragedie
Hemmelig vakt-arme
Reservat-vakt Jonathan Strijbis kan ikke fortelle mye om sine soldater, ikke engang hvor mange de er.
– Fordi det er så ekstremt mye penger involvert i denne businessen, er mine medsoldater utsatt. Deres familier kan bli truet, kidnappet eller drept av krypskyttere, forklarer Jonathan.
Han beskriver en krigstilstand på Afrikas savanner.
– Vi har tatt en rekke krypskyttere i reservatet vårt, og de bærer automatvåpen. Og; du bruker ikke en AK-47 til å skyte neshorn eller elefanter. Slike våpen brukes for å drepe oss. Jeg har vært redd, medgir han og forteller om skuddveksling med krypskyttere.
Men det koster å beskytte neshorn og elefanter.
– Én ting er at mine menn trenger trening, våpen, droner, biler og annet utstyr. De må også lønnes bra for at de skal fortsette i jobben, påpeker Jonathan.
Han forteller at gutta er ute i bushen i dager, sover under trær og spiser mager kost. Dessuten risikerer de livet i jobben.
– For ikke lenge siden ble en ansatt i reservatet tatt for å samarbeide med krypskytterne, forteller han.
– Jeg er ikke særlig bekymret for at mine menn skal falle for bestikkelser, men du vet; dette er Afrika. Her er ikke korrupsjon et fremmedord.
Turistene må tilbake
Jonathan Strijbis forteller at de en rekke ganger har tatt krypskyttere nærmest på fersken.
– Blir du tatt med et drept neshorn foran deg og rifla i hånda, risikerer du flere tiår i fengsel, påpeker han, men legger irritert til:
– Blir du derimot tatt med automatvåpen og en grovkalibret rifle innenfor reservatets grenser, noe som tydelig indikerer hva du skal, vil du mest sannsynlig kun få en bot på 2000 namibiske dollar (ca. 1120 kr) for ulovlig ferdsel på andres eiendom.
Bakmennene i denne skitne businessen når ut til både politi og andre myndigheter, tror Jonathan, og frykter det verste − selv med covid-19 på vikende front.
Les også: (+) Thor Heyerdahl satte himmel og jord i bevegelse da han så statuen – så gjorde han en uventet oppdagelse
Avhengig av turisme
Folk flyr mindre og beveger seg mindre. Jonathan er glad på klimaets vegne. Men han ser også hvordan Europas grønne politikere nå messer om at vi skal fortsette å holde oss hjemme.
– Jeg tror de fleste miljøvernerne ikke helt innser at det kan ende med en katastrofe for Afrikas truede dyrearter, dersom de får det som de vil. Miljøfanatikere må innse at turisme ikke bare dreier seg om utslipp fra fly, påpeker han.
Under pandemien har Onguma-reservatet klart å holde alle anti-krypskytterne i jobb. Og de har avverget en rekke forsøk på slakting av særlig neshorn.
– Men får vi ikke turistene tilbake i løpet av kort tid, sliter vi med å lønne mine menn. Turisme er også avgjørende for bevaring av Afrikas truede dyrearter, avslutter den tidligere elitesoldaten.
Les også: (+) De var lykkelige etter 11 års jordomseiling – men reisens siste dag ble et mareritt
Doblet nedslakting
Pandemien er både velsignelse og trussel.
Da pandemirestriksjonene var på det strengeste i fjor vår, ble flytrafikken halvert. Veitrafikken falt med 70 prosent i Storbritannia og 40 prosent i USA. Verdens største karbondioksid-forurenser, Kina, slapp ut 250 millioner tonn mindre av klimagassen fra februar til mars i 2020 enn hva de vanligvis gjør.
Men jakten på «bush meat» og ulovlig vedsanking økte i mange land. Inntekter fra turistene uteble, mange parkvoktere ble permitterte og var dermed ikke til stede da overtramp i naturen ble begått. For eksempel økte den ulovlige avskogingen i Brasil betraktelig, og det samme skjedde med ulovlig gruvedrift.
Ifølge WWF i India, har krypskyting og ulovlig slakting av ville dyr doblet seg i landet under pandemien. Årsaken er arbeidsledighet og behov for mat (bush meat).
