Hver dag dekker korona-isolerte Alf (99) på til fem fiktive gjester

I juli 1951 traff Alf Folmer sin livslange kjærlighet Eva. Selv om hun forlot denne verden for mange år siden, er hun høyst levende i Alfs minne.

Innimellom deler den aktive 99-åringen historier om henne på Facebook.

«I dag den 15 juli 1951 hendte noe av det beste som har skjedd i hele mitt liv: Jeg var forelsket i Eva og hun i meg», skriver han.

Sammen stakk de to til København og giftet seg, ikke én, men to ganger, først i den svenske kirken og dagen etter ble de viet av biskop Otto Wiking i den katolske kirken.

Et liv med minner

Alf Folmer debuterte som forfatter 95 år gammel med «Gutten fra Sjokoladefabrikken – erindringer om liv og lukter på Grünerløkka».

Nå lever han på erindringer – med mikrofilm og avisarkiv helt tilbake til 1800-tallet: Aftenposten, Social-Demokraten og Morgenbladet fra 1921-1930 - og skaper seg sin egen verden med fiktive gjester.

Minnene er lyspunkter i tilværelsen når Alf må holde seg isolert. Et av minnene er bryllupsreisen, som gikk til Casablanca. De hadde sett filmen med samme navn og reiste gjennom hele Europa.

I Casablanca tok de inn på et fint hotell og ble kontaktet av en elegant herre som viste Eva spesiell interesse. Dagen etter skulle han vise dem et museum.

«Han virket hyggelig og inngav tillit. Vi bestemte at han kunne hente oss med sin flotte Rolls Royce dagen efter.»

Hotelldirektøren visste imidlertid at det ikke fantes noe museum i området de skulle besøke, tvert imot var det et område for blant annet hvit slavehandel.

«Tenk om Eva hadde blitt kidnappet. Jeg våger ikke tenke tanken, men det er en historie som sluttet med et langt og spennende ekteskap og en fin familie».

Les også: Slik bruker du munnbind riktig

Fiktive gjester

Bordet er nydelig dekket i hvitt og rødt.

– Ja, jeg har ofte fiktive gjester. Matbordet har seks plasser og en dag hadde jeg min lærer fra folkeskolen, Leiv Tjomsland og arkitekt Arne Korsmo og Eva Knardahl på besøk. Ved min høyre side satt Dronning Sonja som jeg hadde som borddame på Det kongelige slottet den 26. november 2019. Til venstre har jeg daværende kronprins Olav, som jeg møtte flere ganger i 1938, forteller Alf.

– Jeg har en tankesamtale med alle. Også Göran Tunström, min tidligere nabo, dukker opp.

Alf og sjokololadefabrikken

Yrkeskarrieren til Alf startet som sjokoladegutt. Med det gule Freia-brettet på magen gikk han mellom benkeradene på kino og solgte sjokolade.

Han vokste opp i sjokoladegården til Bergene fabrikker, flyttet senere til Sverige, men satte seg ofte i bilen for å kjøre til Oslo.

Nå føler han at den nye fienden har satt ham i fengsel – et frivillig fengsel der kontakten med familie og venner går via telefonen, PC og TV.

Hvilke tanker gjør du deg om dette viruset?

– Det finnes over alt. Vi kan ikke se det. Det er et stygt virus som har fått det pene navnet «Korona». Det ser ut som en kongekrone og er estetisk som en fin skulptur. Man må ned på mikronivå for å se det. Her hjelper ikke de våpen vi har skapt for krig mellom mennesker. Å leve i karantene er den eneste løsningen til det finnes en vaksine, sier Alf.

Han støvsuger og trener på romaskin eller trimsykkel, fullt klar over at det er flere farer enn viruset.

– Man på holde balansen i min alder. Ett fall vil være slutten. Jeg står i køen blant dem som skal over til den andre siden.

Les også: Dette kan du få dekket av ekstrakostnader som følge av hjemmekontor

Tiden går sakte

– Min bolig er en verden for seg, av minner fra gulv til tak. Jeg bestiller mat gjennom min datter, henter den utenfor døra hver dag. I første etasje har jeg arbeidsplass med bibliotek, cirka 3 000 bøker, PC og arkiv med rundt 150 000 negativer, et avisarkiv og et platearkiv.

– Jeg lever derfor i min egen verden, omgitt av minner.

Farens overnatting hos en hyggelig, svensk jente i Norge resulterte i Alf, som ble født utenfor ekteskap i Sverige. Da faren kom hjem fra sjøen ble det ekteskap og flytting til Oslo.

Han vokste opp da Oslo het Kristiania, i Københavngata der han våknet med lukta fra søt sjokolade i nesa hver morgen.

I nr. 11 i Marstandgata var det lompebakeri i første etasje. Ut av vinduene strømmet den himmelske lukten av nystekt bakverk, skriver han i «Gutten fra Sjokoladefabrikken». Men det fantes også stank som utfordret sansene.

Var det fra pipene vi ser i dag?

–Nei, nei, den ubeskrivelige lukta kom fra koking og maling av benmel og gjødsel, som og spredte seg over Rodeløkka. Utenfor lå det blodige skrotter – og det var fullt av rotter og spyfluer.

I Marstrandgata 13 lå NKL Tobakkfabrikk der de kraftige viftene blåste tung tobakkslukt opp i neseborene og feide bort den bittersøte kakaoduften. Det gjaldt å forte seg forbi for ikke å få vondt i hodet.

Les også: Kjærlighet i koronaens tid

Gamle regninger og samlesaker

Han flyktet til Stockholm under krigen. Som sjokoladegutt unngikk han arrestasjon, men ved en anledning var han nærmere på NS enn ønskelig.

Det var på midten av 30-tallet da han ble sendt bort til Rosenborg kino for å selge sjokolade mens Nasjonal Samling hadde riksmøte.

– En av dem kom frem og plasserte NS-merket solkorset over Freia-logoen på min jakke. Jeg tok det bort, men merket har jeg som minne, forteller Alf.

En dag da Alf ble nedslått av å sitte i karantene, fant han frem gamle regninger fra 30-åra I Oslo.

– Jeg fant en regning fra tannlegen i Folkets hus på Grunerlökka. Kontoret lå ved siden av spionsentralen for Sovjet med storspionen Wolveber. Etter krigen ble han sikkerhetspolitiets sjef i Øst- Berlin. Jeg traff ham der i 1957. Blant regningene fant jeg en autograf skrevet av musikkløytnant William Farre. Jeg hadde i 1938 vært nede i hans fra musikkforretning i Storgata for å tigge gaver til Sofienberg skoles musikkorps´ basar. Jeg fikk en fiolin. Den ble loddet ut, jeg hadde kjøpt lodd - og vant fiolinen. Å rote i alt det gamle gir meg nye idéer, forteller Alf som skriver på en ny bok.

Etter krigen jobbet han for Le Corbusier i Paris, giftet seg med sin Eva og fikk fire barn og barnebarn.

Les også: Fem uante konsekvenser av koronaviruset

Livet er meningsløst for mange

– Mange eldre er plaget av sykdom. Derfor ønsker mange å forlate den jordiske tilværelsen, sier han.

– Jeg har snakket med kolleger som går med sånne tanker. Å henge seg er det enkleste. Da går det fort og sikkert. Å kaste seg foran toget er en annen mulighet. Risikoen er at man blir reddet og lever videre. En sikker måte er å ta båten og midt på natten gå ut på dekket å bare hoppe ned i sjøen. På morgenen blir det oppdaget at du er borte og kroppen befinner seg et sted på svenskekysten. Helst vil man at det blir lov å frivillig forlate livet slik at man kan få en sprøyte av legen for stille å sovne inn i evigheten. Dette tenker mange gamle på. Ja, også unge som kjenner seg utenfor samfunnet. Men det å gjøre en fantasireise tilbake i tiden skaper mening og innhold.

Alf har alltid elsket å fotografere. Han har hatt fotoutstilling «Du verden! – fotografier 1935-2018» i Oslo, og i Sverige en gang på slutten av 50-tallet.

– Foto er ikke bare å kunne se, men å være til stede. Gatebilder fra 1890-årene med mylder av mennesker, nærbilder -man kan nesten ta på menneskene og man vil gå inn i bildet å være der.

Noen ganger kjenner han at han må bruke stemmen.

– Derfor snakker jeg og synger for møblene. Fordelen er at det er ingen som sier imot. På platespilleren er det bare å legge på et stykke musikk som passer bildet og tiden, som "Kjempeviseslotten" av Harald Sæverud.

Han har hatt fotoutstillinger, og i 1961 ble Folmers fotoutstilling innviet av statsminister Tage Erlander. Da fikk han ordre av den amerikanske ambassadøren om å ta bort alle bilder av svarte mennesker. Han husker godt da han hørte Paul Robeson synge Ol’Man River med en bass han aldri glemmer.

I gets weary and so sick of tryin' I'm tired of livin',

but I'm feared of dyin' And Ol' Man River,

he just keeps rollin' along .

– Ettersom jeg nærmer meg hundre år og står i en kø for å møte døden er jeg forberedt til å forlate jordelivet. Jeg kjenner meg trygg og tror på et liv etter dette. til. Men man undrer. All har jo en mening. Hva mener Gud med denne pandemiplagen?