– Hjertet mitt er knust, men jeg må veve

Det er en rar følelse å slå et nummer
til Ukraina samtidig som
nyhetene på tv sier at nesten hele befolkningen er uten strøm.

Hun jeg skal snakke med kan ikke svare på e-post fordi pc-en hennes er tom for batteri, på telefon kommer jeg heller ikke frem.

Vi forsøker på messenger, men snart er hun helt tom for batteri på
mobilen også. Vi må bare ­vente og håpe.

Blir det bedre i morgen? Eller kanskje verre?

Vevkunstneren Olha Pilyuhina vet ingenting om morgen­dagen.

Landet hennes er sønderknust av russiske missiler. Utenfor er det kaldt og vått, de mangler både strøm og vann. Og snart er det jul. Ord strekker ikke til.

Et liv i krig

– Da krigen startet i landet mitt, fikk jeg brev med støttende ord fra mange utenlandske venner. Flere folk fra ulike land skrev og ønsket å lære mer om Ukraina og kulturen vår. Mange hadde lyst til å bli bedre kjent med oss, våre tradisjoner og vårt kunsthåndverk.

– Noen skrev til meg fordi de ville vite hvordan det gikk med oss og lurte på hvordan vi klarte å fortsette å leve livene våre under de forferdelige omstendighetene. Men det må vi jo, sier Olha Pilyuhina, som kommer fra den lille byen Reshetylivka i Poltava, midt i Ukraina.

Les også: En vårdag Christines ektemann kom hjem fra jobb, var han annerledes. Fra den dagen ble livet aldri det samme

Uten strøm

Mens Hjemmet snakker med Olha på telefon, blir vi brutt.

Dagen etter sender Olha en tekstmelding og beklager. Mobilen gikk tom for strøm, og strømmen var gått i om­rådet der hun bor.

– Slik har vi det nå om dagen, ikke noe strøm, sier Olha.

– Men jeg tenker at jeg må fortsette å jobbe kreativt. Bevaring av kulturen vår er avhengig av meg og andre kunstnere, og nå er det viktigere enn noen gang.

Julebildet i Juleroser

Magasinet Juleroser som gis ut av Story House Egmont, ønsket å bruke et av Olhas bilder på forsiden.

– Jeg ble så glad da redak­sjonen bak Juleroser kontakte meg og ønsket å bruke mitt bilde på forsiden av jule­magasinet. Bildet heter Kolyada og er et av mine mest kjente verk, forteller hun.

Kolyada er det slaviske ordet for jul og kan sees i bladhyller over hele landet.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

– Me er takksame for at me får lov til å ha tre verk av Olha med i år og på denne måten gjera folk litt kjende med hennar og Ukrainsk kunsthandverk, sier Herborg Kråkevik, som er redaktør for Juleroser.

Les også: (+) Herbjørg Wassmo: – Det som var så fylt av skam at det var utenkelig at man kunne si det. Jeg trodde det var min skyld

Juleevangeliet

– Kolyada-bildet skildrer øyeblikket der en gruppe jentesangere møter noen guttesangere, og sammen synger de julesanger.

– Ifølge tradisjonene gikk julesangerne rundt etter julegudstjenesten i kirken for
å kunngjøre den gledelige nyheten om Jesu Kristi fødsel. Jentene hadde med seg bjeller, mens guttene bar på julestjernen. Alle er kledd i ukrainske tradisjonsklær, og alt rundt er såkalte prydmotiver. Det tok meg fire måneder å veve bildet, forteller Olha.

Underviser i teknikk

Hun vever ikke bare selv.

– I mange år var det en kunst- og håndverksfabrikk her i byen. Foreldrene mine underviste der. Jeg lærte å veve av min eldre søster, men det var foreldrene mine som lærte meg de ulike teknikkene.
Jeg visste tidlig at det var dette jeg ville jobbe med resten av livet.

– Nå underviser jeg selv ved Poltava Polytechnic National University. Jeg underviser også barn i mitt eget verksted. Etter min mening er det viktig å ta vare på gamle tradisjoner og formidle kunnskapen og ferdighetene videre til ungdommen, sier Olah.

Kjærlighet til kulturen

Hun bruker kun naturlig saueull i arbeidene sine og farger alt garnet selv, i uendelig mange farger.

– I enkelte av bildene har jeg benyttet mer en hundre ulike fargenyanser og som kunstner legger jeg spesielt vekt på fargeharmonier.

– Kjærligheten til ukrainsk kultur ligger i alle bildene jeg vever. Det er den dekorative bildeveven, portrettbilder, landskapsrefleksjoner og bilde­vev med dypere mening og symbolikk.

– Sammenset­ningen av dekorativ bildevev er basert på det symbolske livets tre. Det symboliserer forbindelsen mellom fortid, nåtid og fremtid. Det er vår forbindelse med våre forfedre. Og hva er vel viktigere enn det?

Les også: Kathrine Moholt om TV-fremtiden: – Vet jeg får gjøre mye jeg har drømt om

Et utdøende yrke

Ukraina har lange tradisjoner for billedveving, men Olha er redd for yrkets fremtid.

– Verden er blitt veldig rask og dynamisk, og krever tid, krefter og tålmodighet å lage en bildevev, samt et høyt nivå av tekniske ferdigheter. Dessverre blir det stadig færre tradisjonsbærere av dette håndverket.

– Selv sauerasene som det nødvendige garnet produseres av, er i ferd med å forsvinne, sier Olah, som fortsetter å jobbe med bildeveven, mens russiske bomber og missiler ødelegger fedrelandet hennes.

En dag Solveig står foran elevene, skjer det noe merkelig med henne. Noe skremmende

Marte Bratberg om hvordan hun møtte kjæresten: Tok en hvit løgn på første date

Denne saken ble første gang publisert 28/12 2022, og sist oppdatert 28/12 2022.