Veien fra valp til servicehund
Hannah tar jobben mange hundeeiere ser på som den mest slitsomme
I halvannet år får Hannah ta vare på og gi kjærlighet til labradoren Drops. Går alt etter planen får han til neste år en sentral rolle i noen andres liv.
På Nordstrand i Oslo kommer en turglad jente med to hunder i bånd. Den ene hunden er gul og den andre sort, og begge er av rasen labrador retriever. Hundene ser hengivent opp på sin fører.
– Flink gutt, sier hun med lys og vennlig stemme, henvendt til den unge hannhunden som er størst og kraftigst.
Det siste året har Hannah Wiik vært fôrvert for valpen, Drops, i håp om at den en dag kan hjelpe og glede en person som er blind eller har andre funksjonsnedsettelser.
En fôrvert tar ansvar for valpen til den er gammel nok til å begynne treningen for å bli terapihund. Man må følge en rekke retningslinjer, og miljøtrene valpen og senere unghunden slik at den blir trygg på mange situasjoner. Man har hunden boende hos seg fra den er åtte uker til den er omtrent halvannet år.
– Første gang jeg hadde en hund på denne måten, var jeg bare 17 år. Da jeg leverte fra meg Nico, som han het, gråt jeg i sorg og fortvilelse fordi vår tid sammen var over. Det tok lang tid å bearbeide at han forsvant ut av det daglige livet mitt, sier hun ærlig.
For åtte måneder siden hentet hun hjem vesle Drops, åtte uker gammel og kjempesøt. Denne gangen var hun en langt mer erfaren fôrvert, klar over hva det vil si å ta på seg oppdraget for én av Norges fire etablerte hundeskoler som trener hunder til å bli blinde- eller servicehunder.
– Det er min oppgave å sørge for at Drops blir rolig, avbalansert og veltilpasset. Det betyr at jeg lærer ham god hverdagslydighet, og at han blir vant til være med overalt. Rulletrapper, transportbånd, buss, trikk og restaurantbesøk inngår i læringen. En god hjelpehund legger seg ned og slapper av når det ikke skjer noe, og skal alltid kunne være med uten at det forstyrrer eieren eller andre, sier 25-åringen.
Les også: Hundens språk: Den egentlige grunnen til at hunden din gjesper og slikker seg på snuten
To søstre, fire hunder
Inne i leiligheten som Hannah deler med tvillingsøsteren, bor det til sammen fire hunder. De to søstrene er dedikerte hundemennesker og begge er utdannet som hundeinstruktører.
– Når jeg beøsker mamma og pappa blir det fem eller seks hunder, for de har også hund. Jeg kommer gjerne med tre firbente når jeg besøker dem. Jeg avlaster nemlig eieren til min første fôrvert-valp, Nico, så det blir litt kaotisk, ler hun.
Julaften i deres familie er ikke som hos alle andre. Under treet ligger det gaver til de firbente familiemedlemmene, også til de som er til låns.
Én og én får de snuse seg frem til sin pakke og åpne den opp. Inni er det enten et tyggeben eller en lekebamse.
– Seansen er like morsom hvert år, sier Hannah.
Drops ligger på gulvet og ser på henne med kloke, brune øyne. Selv om han er midt i tenårene, sett i et hundeperspektiv, er han rolig og lydhør når hun snakker.
– Han skal være hos meg til rundt påske, men allerede i januar skal han gjennom helsesjekk og mentale tester. Består han, blir det trening rettet mot å bli fører- eller servicehund.
Han er en solid kar, så jeg tror bestemt at han vil klare seg, sier fôrmammaen og smiler.
Evig kjærlighet
Å bli glad i en hund, for deretter å sende den fra seg. Mange lurer på hvordan det er å gå inn i den rollen Hannah nå har for fjerde gang.
– Når du har en hund fra den er valp til den er blitt halvannet år gammel, blir du på en måte mammaen dens, og derfor glemmer den deg ikke. Jeg er så heldig å ha Nico, mitt første «prosjekt», i nærheten. At han har minner om meg, er det ingen tvil om, for han blir så glad når jeg kommer, sier hun.
To av hundene hun har fostret opp og gitt kjærlighet til, er fortsatt i jobb som førerhunder.
Den tredje var så fin at hun endte opp som avlshund og fikk lov til å bli. Nå ligger Nova, på seks år, ved siden av fremtidshåpet Drops.
– Å ha en hund på denne måten krever noe av deg. Valpen og unghunden får ikke ligge i møbler og må lære kommandoene ligg, sitt, fot og bli. Jeg har lært Drops å dytte snuten inn i hånden gjennom kommandoen «touch». Dette må han kunne som hjelpehund, forklarer matmor.
Det er en del regler du må følge som fôrvert. Ikke kast pinner eller baller til hunden. Husk samtidig at hunden er en hund, og at en valp må få være valp.
– En rettesnor for meg er å tenke på hva som ville vært viktig for meg at hunden skulle gjøre dersom jeg var blind, sier Hannah og stryker over hodet til Drops.
Les også: (+) Saga (4) var uvanlig stor før fødsel. Både dyrlegen og matmor fikk sjokk da de så røntgenbildene
Oppdraget
Han var bare åtte uker og så ut som en nusselig, liten bjørn da hun hentet ham. Men han var også en ellevill krabat på fire ben, som tisset og bæsjet inne.
– Som fôrvert gjør du jobben mange hundeeiere tenker på som den mest slitsomme. Det er en intens tid, der valpen vokser og utvikler seg. Den trenger både kjærlighet, tid og grenser. Heldigvis elsker jeg å ha valp og forme og trene dem. Det er et mål å gi dem en god start på livet.
Nico, Nova, Woopie og Drops. Alle fire har fått litt mer enn ett år hos dyrekjære Hannah. Hun er utdannet politi, men jobber som butikksjef i en dyrebutikk.
Hannah bruker all fritid på hundene. Når hun oppdrar Drops til å bli den perfekte livskameraten til en person som trenger hjelp, er det frivillig, ulønnet arbeid. Til og med hundefôret betaler hun selv.
– Når jeg gir fra meg Drops, vet jeg i utgangspunktet ikke hvor han ender, og om jeg får se ham igjen. Det er selvfølgelig tungt, men jeg vet at han skal gjøre en viktig jobb. Det føles godt å tenke på at han skal gjøre et tøft liv lettere, sier hun.
Les også: – Du skal aldri, og da mener jeg aldri, la barn og hund være alene sammen
Utgjør en forskjell
Drops glipper med øynene, akkurat våken nok til å høre hva hun snakker om. Matmor smiler idet han løfter på ørene og lytter litt ekstra.
– Han er en veldig enkel hund å ha, trygg, tillitsfull og snill mot alle. Jeg tror han ble født med en slags av-knapp, for med en gang det ikke skjer noe, slapper han av.
Det er en flott egenskap, sier Hannah.
Hver hund har sin egen personlighet. Drops er enormt kjærlig. Når Hannah setter seg i hundesengen, kommer han deisende ned på henne med alle sine 30 kilo vennlighet.
– Han kan være barnslig og rampete også, men har aldri ødelagt en ting her hjemme.
Hele veien har Hannah og Drops deltatt på månedlige samlinger med kullsøsknene hans. Erfaringer fra livet som fôrvert deles, og gode råd gis.
– Jeg ser ikke bort fra at jeg går løs på oppgaven igjen. Det er tøft å gi fra seg en hund du er blitt sterkt knyttet til, men tanken på forskjellen den kan utgjøre for en annen, veier opp for det, poengterer hun.
Både Hundeskolen Veiviseren, Norges Blindeforbund, Lions Førerhundskole og Lund Hundetjenester leverer fører- og/eller servicehunder og driver målrettet avl for tjenestehunder. Alle fire trenger fôrverter.
