Den siste F-16-flygeren
Frode André (56) er Norges egen Maverick
Frode André Evensen (56) er Norges eldste jagerflyger og testpilot. I likhet med «Maverick» i «Top Gun» har han fått mye kjeft for å passere for nær kontrolltårn. Premieren på storfilmen så Norges Maverick iført flight suit.
Maverick er jagerflygeren som aldri slutter å være jagerflyger. Utdannet testflyger og redder verden når det trengs.
Nordmannen som kommer nærmest beskrivelsen er jagerpilot og testflyger Frode André Evensen (56), «EFFA» blant kollegaer.
Til daglig jobber han i Forsvarsmateriell på Kjeller flyplass ved Lillestrøm som testpilot. Opp gjennom årene har han prøvefløyet Luftforsvarets F-16 når de har vært inne til hovedettersyn, og testet ut nye komponenter og oppgraderinger.
Og nå som F-16 er tatt ut av aktiv tjeneste, både testflyr og vedlikeholdsflyr han skrogene ved å ta dem opp i luften med jevne mellomrom mens de venter på de nye eierne i USA og det rumenske flyvåpenet.
Helt siden 1988 har han vært jagerflyger, med unntak av to år på Krigsskolen, det vil si 32 år på begge sider av lydmuren.
Nei til forfremmelser
I likhet med «Maverick»-karakteren til Tom Cruise har «EFFA» bitt seg fast i pilotsetet etter beste evne, og takket nei til forfremmelser for å kunne fortsette å fly. Major har han forblitt siden 1997.
I dag er han landets, og en av verdens, eldste F-16-piloter.
Etter planen forsvinner de siste av de norske F-16-flyene ut av landet om en tre-fire års tid, og dermed er ambisjonen om å fly til han fyller 60 år til stede.
Kanskje blir det verdensrekord.
For ordens skyld må det også nevnes at sjefen for prøveflygerne på Kjeller, Bård Solheim, også fortsatt flyr F-16. Og han er bare er et halvt år yngre. Og i USA er oberstløytnant Dag Simastuen, kullkamerat fra Flyskolen, fortsatt i full gang med å utdanne unge norske piloter på jagerfly.
– Dag pleier å spøke med at han har flest flytimer, men da spør jeg hvor mange forskjellige fly han har fløyet, ler Evensen.
For hans del er det blitt drøyt 4000 flytimer, 1400 av dem på F-16. Men det uvanlige er at resten er fordelt på 50 forskjellige flymaskiner.
Krevende utdanning
Veien til testflygeryrket er lang og krevende, og det hjalp godt på motivasjonen da han så «Top Gun» første gang i 1986. Det var mens han gikk på Luftkrigsskolen i Trondheim.
Han var kommet gjennom det første nåløyet og skulle snart ta fatt på selve jagerpilotutdannelsen i USA.
* Har vært aktiv jagerflyger siden 1988
* Utdannet testflyger ved Edwards Air Force Base
i California i 1996
* Har fløyet samtlige norske F-16 fra vugge til grav, og er den i Norge som har fløyet flytypen lengst.
* Har drøyt 4000 flytimer
* 1400 av dem er på F-16, resten er fordelt på 50 forskjellige flytyper
* Norges og en av verdens eldste jagerpiloter. Regner med å fly F-16 til han blir 60.
Han legger ikke skjul på at et velutviklet konkurranseinstinkt fikk ham dit han er i dag. Da han gikk på Ski videregående skole, var det lege han ville bli. Så fortalte noen at det var enda vanskeligere å bli jagerflyger.
I 1994, etter å ha tjenestegjort på F-5 Freedom Fighter noen år, kunne han spenne seg fast i en F-16 før første gang. To år senere ble han plukket ut til testpilotskole i USA.
Den ligger på den myteomspunne Edwards-basen i California, samme sted som Chuck Yeager satte standarden for testpiloter ved å bli førstemann gjennom lydmuren.
Yeager hadde for øvrig flygerutstyret sitt i skapet ved siden av Frode sitt, noe som ikke akkurat dempet presset.
Les også: (+) Torgeir (27) havnet i et forferdelig dilemma. Noen dager senere var han og 16 andre døde
Eksotiske fly
Både Maverick og Frode André setter høye krav til seg selv, men at det skulle bli så hardt var vanskelig å forstille seg.
– Ukentlige eksamener og et krevende flyprogram fikk meg til å tenke at hver uke kom til å bli den siste før jeg røk ut. Men det er utrolig hva man venner seg til, sier han.
Belønningen var å fly en lang rekke eksotiske maskiner. Alt fra Black Hawk helikoptre til militærversjonen av passasjerfly, foruten F-15 og Eurofighter for å nevne noen. Forberedelsene besto ofte i å få utdelt en flight manual og deretter finne ut av flyenes egenskaper på egen hånd.
Denne erfaringen fra mange ulike flytyper er testpilotens verktøy for å gi en grundig objektiv evaluering av et fly.
Risiko
Vi Menn møter Evensen på Kjeller samme dag som førpremieren til «Top Gun: Maverick». På formiddagen er han opptatt med fly. Så skal han rekke en treningsøkt på sykkel før han skal holde foredrag på Symra kino som oppvarming før filmen.
Les også: Beklager, vi visste ikke at flyet var usynlig
Mannen må være fartsglad. For på bakken kjører han en elektrisk Porsche Taycan med 500 hester, og han legger til at han også har kjørt motorsykkel siden han ble inspirert av nettopp Top Gun.
– Hva mer har du og Maverick til felles?
– He-he, vi har vel begge fått kjeft for å «buzze», det vil si å fly nærme kontrolltårn på flyplasser. En gang på Oslo Lufthavn Gardermoen fikk jeg tillatelse til å passere nær tårnet, men for ikke å forstyrre den øvrige flytrafikken tok jeg en krapp sving rundt. Det resulterte i at alle innbruddsalarmene på parkeringsplassen begynte å ule.
– Og hvordan er dere forskjellige?
– Jeg har ikke vært bortpå «the admiral´s daughter», men det bør du kanskje ikke skrive. Men nei, jeg er familiemann, gift og med tre voksne barn. Litt atypisk er det at jeg er hekta på triatlon og langdistanseløp. Å holde seg i toppsjiktet som triatlonutøver krever 10–15 timer trening i uka, og det er jo egentlig ikke optimalt for å tåle høy G-belastning.
Bra for rekruttering
Han legger til at all treningen allikevel har gitt et godt grunnlag for å holde koken som jagerflyger rent fysisk. Et jagerfly stiller så høye krav til syn, hørsel og fysikk at få jagerflygere forblir operative etter at de har passert 40 år.
Et av prosjektene han jobbet med for fem år siden var faktisk å få godkjent lesebriller til bruk i F-16.
– Hvor mange ganger har du sett den første «Top Gun»-filmen, og hvor mange av dem i flygerantrekk?
– Åtte-ti ganger tenker jeg. Jeg har flere kollegaer som har sett den i flight suit. Selv har jeg aldri gjort det, så i kveld blir første gang. Når det er sagt, er filmen bra for rekrutteringen til yrket. «En offiser og en gentleman» var nok mer en jentefilm.
– Tar du like stor risiko som Maverick når du flyr?
– Som testpilot balanserer du sikkerhet og risiko hele tiden. Ettersom det er opp til meg å finne eventuelle feil på et nyoverhalt fly, innebærer det å fly det helt ut til den maksimale yteevnen under testturen. Oppgaven vår er å godkjenne at flyene er trygge og fungerer som de skal før de leveres tilbake til skvadronene.
Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin
Fartsblind
Frode André trekker på seg overlevingsdrakt og g-bukser bak skrivepulten han har i kontorbygningen mens han forklarer hva som skal skje på den intense timelange testflighten for å sjekke alle funksjonene til en F-16.
– Det er alltid en teoretisk sjanse for at motoren stanser uventet under første del av testflygingen. Derfor stikker jeg rett til værs med full etterbrenner til 20 000 fots høyde rett etter avgang. Høyde er trygghet, og det gir meg nok spillerom til å kunne rekke Gardermoen i glideflukt. Jeg ønsker ikke å nødlande i sentrum av Lillestrøm, sier han.
Les også: (+) Den utrolige historien om da norske Arne (21) stjal et jagerfly
Mens flytrafikken settes på pause på den ene rullebanen på Gardermoen blir de første motortestene utført i glideavstand fra storflyplassen. Så utvides testområdet.
På 40 000 fots høyde over Gjøvik-traktene går han supersonisk som et av punktene på den 30 sider lange sjekklisten som han for lengst har lært seg utenat mens han har fløyet samtlige av Luftforsvarets F-16 opp gjennom årene.
– Har flyene egen personlighet, eller oppfører alle seg helt likt?
– Skrogene oppfører seg likt, men motorene har individuelle forskjeller. Når man drar gassen helt tilbake og deretter gir full etterbrenner opp til halvannen ganger lydhastigheten, kan det være store variasjoner i akselerasjonstiden. Et av flyene hadde usedvanlig god akselerasjon. Da jeg skulle fly fra Kjeller for å levere det i Bodø, benyttet jeg anledningen til å gi full guffe på stor høyde. Machmåleren stanset først på over to ganger lydhastigheten, som tilsvarer 2500 km/t. Det er det raskeste jeg har fløyet noensinne, og radarkontrollen spurte om jeg hadde blitt fartsblind.
– Hvordan oppleves det å fly så fort?
– Nesten ubehagelig. Motortemperaturen står på maks, og hele flyet rister og skaker. I tillegg er hastigheten for høy til å foreta en trygg utskyting hvis det skulle gå galt.
Realistisk film
EFFA er like tent når han kommer ut fra kinosalen etter å ha sett «Top Gun: Maverick» som når han fyrer av etterbrenneren på et jagerfly.
– Det var en del øyeblikk som ga gåsehud, synes han.
– Riktignok overdriver filmen luftkampscenene i forhold til virkeligheten. Hvis du lar motstanderen komme så nær innpå deg har du i utgangspunktet gjort en feil. Mesteparten av fighten sitter i dag i hodet til flygeren. Og så flyr man aldri så lenge på halen til hverandre. Det er fort inn og raskt ut! Men jeg skjønner at man må gjøre litt ekstra ut av luftkampscenene for å lage kul film.
– Uten å røpe for mye av handlingen kan jeg si at angrepstaktikken ikke er så usannsynlig, og betegnelser og terminologi er riktig. Og jeg har selv fløyet angrep i 30 meters høyde for å teste sjømålsmissiler.
Og det aller beste:
– Ansiktsuttrykkene til skuespillerne viser at de faktisk trekker høy g-belastning på ordentlig!
