Brenner for å hjelpe 

Frivillige går i ilden for deg − hver dag 

Ønsket om å bidra og hjelpe andre driver to av tre nordmenn inn i frivillig arbeid. Deres innsats som frivillige brannmenn, lete­mannskaper, korsangere og besøks­venner er med på å gjøre Norge til ett av verdens beste land å leve i.

FRIVILLIG: Frode Skorve har bakgrunn fra hotell- og i IT-bransjen i turistbygda Geilo. I mange år har han vært i døgnberedskap som frivillig brannmann.
Publisert

Vi nordmenn ønsker å bruke tiden vår til å bidra og til å gjøre noe meningsfylt − og gjerne overfor andre medmennesker.

− Tidligere var opplevd plikt til å stille opp en viktig motivasjonskilde. Idag er motivasjonen til frivillige oftere et individuelt ønske om å bidra. Motivasjonen følger slik sett trendene med større grad av individualisering i samfunnet for øvrig, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge.

FRUKTBART SAMARBEID: Frivillige organisasjoner som Røde Kors arbeider tett sammen med redningstjenesten og politiet for å berge nordmenn i nød. Uten et slikt samarbeid ville beredskapen i Norge vært vesentlig dårligere.
ANFØRER: Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen 

Kortsiktige engasjement

Andelen nordmenn som er involvert i frivillig arbeid har holdt seg usedvanlig høy over lang tid. Endring har stort sett handlet om hvordan folk ønsker å engasjere seg:

− Du finner ikke livslangt engasjement til én sak eller organisasjon i samme grad som tidligere. Folk søker gjerne mer kortsiktige engasjement nå. Medlemskap i flere organisasjoner og foreninger er også blitt mer vanlig, sier Johnsen.

Sosiale medier, ikke minst Facebook-grupper, er effektive rekrutteringskilder til enkeltsaker. Samtidig har tradisjonsrike organisasjoner som tilbyr hjelp og bistand over et bredt spekter, som Lions, Rotary og Norske Kvinners Sanitetsforening, slitt med å få nye medlemmer. 

MANGE TRENINGSTIMER: I søk etter mennesker som er tatt av snøskred er lavinehundene nesten uunnværlige. Enorme trenings­mengder ligger bak en operativ lavinehundekvipasje fra foren­ingen Norske Redningshunder.
RYDDER OPP: En økende andel av den frivillige innsatsen i Norge knyttes til enkeltsaker og mer kortvarige prosjekter, som her; strandrydding i Gansrød­bukta i Fredrikstad i regi av blant annet Blå Kors.
TRYGG I VANN: Redningsselskapet arrangerer aktivitetsskole for å lære barn i å bli trygge i vannet. Det redder liv. Og hvis ulykken er ute, rykker redningsskøyta ut. Mange av dem, som UNI Kragerø (til venstre), er bemannet med frivillige mannskaper.

Risikabel ansvarsdeling

Frem til pandemien lå andelen nordmenn som var involvert i frivillig arbeid på 65–66 prosent. Etter nedstengningen er andelen falt til under 60 prosent. Det volder bekymring i frivillighetskretser.

− At 2022 skal være Frivillighetens år ble bestemt i 2018, lenge før noen hadde hørt om korona. Men timingen er perfekt for å vise frem frivilligheten, snakke om hva folk driver med og hvor viktig det er, og slik få folk tilbake, sier Stian Slotterøy Johansen. 

Den store deltagelsen har gjort frivillighetsbevegelsen sentral i norsk samfunnsliv. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør det frivillige arbeidet i Norge flere årsverk enn for eksempel hele grunnskolen.

SMITTENDE GLEDE: En betydelig del av frivilligheten utøves i lag og foreninger der sang som her ved Fugleset Mannskor, og musikk står sentralt. Gleden over å glede andre er en viktig drivkraft.
FULL FART: En betydelig andel av Norges frivillige trekkes til verv og oppgaver for å følge opp barna sine. Når barna blir store eller legger opp, flyttes gjerne engasjementet til andre frivillige organisasjoner.

Dekker behov

På mange områder arbeider frivillige organisasjoner nært med offentlige etater. Redningsetatene er gode eksempler. Ofte er frivillige organisasjoner leverandører av tjenester mot betaling til det offentlige, for eksempel innen helse og omsorg. 

− En slik arbeidsdeling er i utgangspunktet positiv. Ta Redningsselskapet som eksempel: Det ble etablert av lokalsamfunn langs kysten som dermed fikk et tilbud det offentlige aldri hadde kunne stable på bena. Frivillige har dekket behov i samfunnet som senere er blitt en del av det offentlige tjenestetilbudet, sier Stian Slotterøy Johnsen.

− Kan frivillig innsats bli en sovepute eller sparemulighet for offentlige myndigheter?

− Risikoen er der. Vi må passe på at iveren og ønsket om å gjøre en innsats for medmennesker og lokalsamfunnet ikke blir en mulighet kommuner bruker for å kutte budsjetter, si opp ansatte og overlate gjennomføringen av offentlige tjenester til frivillige.

AD HOC: Tidligere var nordmenns tilknytning til frivillige organisasjoner svært stabile. Nå engasjerer enkeltsaker mer enn før, og oppslutning om grupper i sosiale medier vokser kjapt.

Veldig vanlig å bidra

− Når dere skal vise frem frivilligheten i Norge i 2022, får dere vel et nokså stort problem? Svært mange frivillige må regnes som helter, og helter pleier gjerne å bli tause og innesluttede når man ber dem fortelle om sine bragder?

− Det er sant, medgir Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.

− Men vi har et helt år på oss på å få frem at det er fint og veldig vanlig å bidra i frivillig arbeid i Norge.

MEDISIN MOT ENSOMHET: Klara Lie (86) er glad for å få besøk av Røde Kors besøksvenn Ingeborg Hoved Grimstad (27).

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 62 2021