Varmere klima gir flere norske skogbranner
Forbereder seg på monsterbranner
Norske brannfolk reiser nå til Hellas for å lære seg å slukke mega-skogbranner. Beredskapsekspertene frykter at brann-sommeren 2018 blir den nye normalen i Norge. Fremtidige skogbranner ventes å bli like intense som i Middelhavsområdet.
Skogbrannhelikopteret kan løfte halvannet tonn med vann − en kjærkommen last for Ove Stokkeland. Han er sjef for brannvesenet i Skien. Rundt ham ligger skogen tett. Og tørr. Brannmannskapene skal teste fylling av slukkekar ute i terrenget.
Det tunge Bell 205-helikopteret spiller en nøkkelrolle i øvelsen. Slukkekarene er av PVC og lette å bære med seg ut i uveisomt terreng når de er tomme.
Med en vannkapasitet på opptil 3000 liter fungerer de som mobile vannbasseng hvor man kan hente slukkevann.
Egentlig skulle brannvesenet startet en kontrollert brann for å tilføre realisme til øvelsen. Men 25 graders varme og 10 sekundmeter vind gir for høy risiko. For Skiensområdet er havnet i rød sone på det europeiske skogbrannkartet − i likhet med Middelhavsområdet.
Branner i kø
De fleste norske skogbrannene ligger på kategori 1–2 i intensitet. Brannen i Froland i 2008, den største norske skogbrannen i nyere tid, var en kategori 2−3-brann. Megabrannene som herjer årlig i California og Middelhavsområdet, ligger på kategori 3–4. Stadig oftere utvikler skogbranner seg til kategori 5−6.
– Vi er ikke der ennå, men det kommer i fremtiden på grunn av et varmere og tørrere klima også i Norge, sier brannsjef Ove Stokkeland.
Frolandbrannen raste i fem døgn før brannvesenet fikk kontroll. 30 000 mål skog, 30 hytter og verdier for 60 millioner kroner gikk opp i røyk. Siden har antallet årlige skogbranner økt jevnt og trutt. Både Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og de lokale brannetatene har sommeren 2018 friskt i minne. Da registrerte man hele 2079 skogbranner, dobbelt så mange som i hvert av de to foregående årene. Trenden er økende også i år. Frem til midten av juni var det registrert 912 skogbranner. Det er 200 flere enn samme periode i fjor.
Skogbrannsesongen er også blitt lenger. Normalt står minst ett skogbrannhelikopter på beredskap fra 15. april til 15. september. I år måtte beredskapen starte en måned tidligere.
– Jeg er ikke i tvil om at brannene blir både større og flere. Men det er ikke en storbrann som er det største problemet. Flere branner samtidig er utfordringen, sier Stokkeland.
Han får støtte av avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB:
– På mange måter tror jeg skogbrannåret 2018 var et forvarsel om den nye normalen. Det er nok et resultat av klimaendringene, som har gitt en utvidet skogbrannsesong blant annet på grunn av mindre snø og tidligere tørke, sier Ly.
De fire siste årene har det var registrert til sammen 68 skog- og lyngbranner så tidlig som i januar.
Antallet tilgjengelige brannhelikoptre på beredskap er fleksibelt, og kan justeres etter skogbrannfaren to ganger i uken. I år har opptil fem helikoptre stått på beredskap samtidig. I 2018 var opptil 20 helikoptre i aksjon samtidig. Flere ressurser, deriblant større skogbrannfly, kan hentes inn fra EU dersom det kniper.
Branntropper
Brannsjef Ove Stokkeland forklarer villig hvordan skogbranner skal bekjempes. Brannetatene i Telemark er blant de mest erfarne i bekjempelse av skogbrann, og har utviklet det som kalles Telemarksmodellen for samarbeid mellom alle nødetater og Sivilforsvaret. Distriktet har branntropper fra skogbruksnæringen på litt over 100 mann som øver årlig, og kan i tillegg mønstre 460 mann fra Sivilforsvaret i Telemark. Om nødvendig, kan Sivilforsvaret og/eller Heimevernet stille med mer ressurser.
– Det er ikke uten grunn at de kalles skogbranntropper. For å bekjempe skogbrann er som å utkjempe et slag, sier Stokkeland.
Skogbrannhelikoptre er blant de viktigste verktøyene, men selve brannslukkingen foregår på bakken. En av lederoppgavene er å se på vindretningen og tolke topografien på kartet. Flammene sprer seg raskere i oppoverbakke. Sprer de seg over en åskam og videre til neste dal, blir konsekvensene større.
– Når vi bekjemper åpen ild, jobber vi i en knipetangmanøver med vinden i ryggen. Ved storbrannen i Froland snudde vinden 360 grader hvert døgn, og gjorde innsatsen ekstra ressurskrevende, sier han.
Meningsfullt arbeid
For brannmannskapene er det et blodslit å slå ned flammene og hindre videre spredning. I tillegg til å bruke vann kan man lage «jordstreng». Da graves en grøft ned til ubrennbar mineraljord for å stoppe spredningen.
En annen måte å stanse eller forsinke spredningen på, er vernebrenning. Det vil si å brenne opp et belte av skogen for å lage en forkullet sone dit skogbrannen er på vei. I store skogsområder benyttes også hugstmaskiner for å rydde branngater.
Mennene og kvinnene i Sivilforsvaret er ekspertene på å skaffe tung vannforsyning. Én av dem som må forlate kontorpulten eller sofaen på to timers varsel for å bekjempe skogbrann, er troppssjef Jørn Austad.
Til daglig jobber han som arbeidsleder i en attføringsbedrift, og har allerede passert aldersgrensen på 55 år. Men han har fortsatt som frivillig i distriktsstaben.
Tjenesten til de yngre kollegaene krever en viss fysikk og utholdenhet, for jobben er blant annet å rulle ut kilometervis med brannslanger fra nærmeste tjern eller kulp.
Brannen i Froland var den første Jørn deltok på. Han beskriver opplevelsen som intens når flammene spredte seg i en ildstorm mellom trekronene. At det brant i både trær og røtter under jorda gjorde den ekstra tidkrevende å slukke.
– Av alt man skal drive med er dette noe av det mest meningsfylte, hevder han.
– Sover du om natten om sommeren?
– Ja, men vi følger alltid med på værmeldingen i de tørre periodene. Under brannsommeren i 2018 var det få av oss som satte seg ned med en øl på kvelden, for å si det slik.
Sivilforsvaret plukker ut mannskapene med lister fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter.
– Folkene våre har all slags sivil bakgrunn. Sist plukket vi ut 30 mannskaper av 200, slik at vi er sikre på å få de best motiverte, sier distriktssjef Tom Kjær.
Blir man valgt ut til tjeneste, venter et tre ukers grunnkurs i brannslokking. Deretter plikter man å stille ved utkalling, med mindre man har en god grunn for å slippe.
Strålingsvarme
Skogbrannhelikopteret som kommer dundrende inn, har fylt vannbøtta under buken i et tjern et par kilometer unna. Med centimeterpresisjon lirker piloten bøtta med 1500 liter vann ned i karet før han tømmer den og flyr av gårde for et nytt hiv. På skroget er det malt 10 utbrente fyrstikker, én for hver brann det har vært med å slokke hittil i år.
Med base på Torp i Sandefjord er John-Arne Hellesø én av landets mest erfarne brannbombere. Å fly med hengende vannlast som er like tung som selve maskinen, krever en nennsom hånd.
– Da er det ikke helikopteret, men det som henger under som en pendel, man faktisk flyr, forklarer John-Arne om teknikken.
Han var med på slukkingsarbeidet i både Froland der røyken var merkbar helt ned til Danmark, og i Midt-Sverige i 2014 der brannen utviklet seg til en ildstorm med 50–60 meter høye flammer. Én person omkom og 4500 måtte evakueres.
Helt inn i cockpiten kan John-Arne merke strålingsvarmen når han flyr tett opptil en storbrann, men maskinen takler det i kortere perioder.
Lærer i heten
Europas mest intense skogbranner skjer i Middelhavsområdet. Kunnskap om slukking av monsterbranner er den viktigste ressursen for brannvesenet i Telemark. Derfor skal to team til Hellas i juli og august for å delta i brannberedskapen og høste erfaringer for å møte den økte skogbranntrusselen her hjemme. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap koordinerer treningen.
Bombeflyving
– Den lyse røyken er ikke så gæli, men den tjukke svarte bør man fly utenom.
Når John-Arne Hellesø nærmer seg flammene med vannpøsen, kjenner han også hvordan turbulensen røsker tak i helikopteret og kaster på det. Når en skogbrann blir virkelig intens, suger den til seg luft og skaper sterke vinder inn mot brannfeltet.
– Det er nesten alltid turbulent når jeg dropper. På en måte minner det om bombeflyging, bare at man ikke har egne siktemidler. Vurderingen av høyde, kurs og fart er noe man får inn i ryggmargen etter hvert, forteller han.
Selv om egne brannbombefly kan frakte adskillig mer vann i hvert dropp, har man valgt å satse på helikoptre i Norge. Det skyldes hovedsakelig topografien. Mens et brannfly må fly langt for å finne en stor nok innsjø til å fylle tanken, eller fly helt ut til kysten, kan et helikopter utnytte enhver vannpytt i nærheten. I tillegg kan det brukes til å frakte mannskaper og utstyr ut i et uveisomt terreng.
Norske skogbranner er ennå ikke kommet opp på et like intenst nivå som i Sør-Europa, men hverken brannsjef Stokkeland eller avdelingsdirektør Ly i DSB er i tvil om at man kan komme dit. I tillegg til den praktiske erfaringen ved å delta i slukkingsarbeid, skal man også se på organisatoriske rutiner.
– Vi er allerede med i en samarbeidsordning med EU for å kunne rekvirere helikopter og brannfly hvis det trengs. Nå har vi også begynt å se på hvordan bakkemannskaper kan bidra over landegrensene, sier Johan Marius Ly.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn uke 29 nummer 36 2022
