Guns store overraskelse:
– Trodde jeg hadde én pappa, men jeg hadde tre!
Helt opp i tenårene visste Gun (75) om bare én pappa. Så skulle det vise seg at sannheten var en helt annen.
Gun Olsson vokste opp med mamma Margit og pappa Bror. I hennes verden fantes ingen annen pappa.
Men da hun var i 14-års alderen, og hadde vært ute sent en kveld, ville pappaen gjerne snakke med henne.
Han fortalte da at han ikke var hennes biologiske far. Gun ble både lei seg og sint – noen annen pappa kunne hun ikke tenke seg.
Ble nysgjerrig
Gun ble født i 1946 og vokste opp i Stockholm.
– Jeg fikk to brødre. At de var halvbrødre visste jeg ikke. Mamma sa aldri noe, hun hadde lagt et lokk over det. Heller ikke mormor sa noe, forteller Gun.
Gun Olsson
Alder: 75 år.
Familie: Datteren Susanne (55) og hennes mann Ulf, samt barnebarn og oldebarn.
Yrke: Pensjonist, men jobber ekstra som guide.
Det ble i stedet pappa Bror som avslørte familiehemmeligheten, og da Guns sorg og sinne hadde lagt seg, ble hun likevel litt nysgjerrig.
Hun fikk vite at hun var et utenomekteskapelig barn, så en fra barnevernet representerte henne og vedkommende kjente til hvem som etter sigende skulle være hennes biologiske far.
Gun valgte imidlertid å ikke kontakte sin ”riktige” pappa på det tidspunktet. Det holdt med å vite.
Les også: Da Anita våknet dagen etter morens død, var magesmertene som hadde fulgt henne hele livet, borte
Tårene rant
Et par år senere var hun sammen med en gutt i Stockholm og de var ute for å se på vaktparaden. Hun hadde da funnet adressen til sin andre pappa og gutten foreslo at de skulle besøke ham.
De gikk dit han bodde og ringte på. Da valgte gutten å gå, men Gun ble værende.
– Pappa Kalle åpnet døren og forsto umiddelbart hvem jeg var. Tårene rant nedover kinnene hans, men han ba meg komme tilbake en annen dag fordi de hadde gjester, husker Gun.
Hun ringte noen dager senere og begynte fra da av å treffe Kalle og hans familie. Hans kone hadde også et barn fra tidligere og sammen hadde paret to gutter.
Kranglet med moren
Gun fant seg vel til rette i sin nye familie. Pappa Kalle jobbet som servitør på slottet og Gun nøt å høre ham fortelle om prinsessenes forlovelser og andre kongelige nyheter før de kom i mediene.
Mamma Margit kjente til at de møttes, men kommenterte det aldri.
Gun begynte å jobbe og flyttet hjemmefra omtrent samtidig som moren ble alvorlig syk og sengeliggende.
– Vi hadde kranglet en hel del da jeg frigjorde meg som tenåring, og kanskje var det derfor jeg aldri stilte noen spørsmål, undrer hun.
Snakket med mormor
Moren levde fortsatt da Gun forlovet seg med Göran, som var en virkelig svigermors drøm.
Moren hennes døde i 1965 da Gun ennå ikke hadde fylt 19 år.
Gun og Göran fikk datteren Susanne, og slik fikk Gun en egen familie. Dessuten hadde hun omgang både pappa Bror og pappa Kalle, og med begge halvbrødrene.
Mormoren hennes levde fortsatt og først etter mammaens død kunne hun snakke om pappa Kalle.
Mormor fortalte hva pappa Kalle hadde sagt: ”Dersom Margit sier at det er jeg som er far til barnet, så er det slik.”
Gun la ikke så stor vekt på ordene. Hun jobbet og livet rullet videre. Men noen ganger undret hun på hva moren hennes hadde sett i Kalle, fordi de var så ulike. Hun var lang og storvokst, mens han var liten og tynn.
– Jeg trodde at jeg kanskje var resultatet av en ”fredsflørt”. Jeg visste at jeg ble til i Båstad. Mamma jobbet på den tiden hos en familie i Stockholm som pleide å reise til Båstad i sommermånedene og da fulgte mamma med, forteller hun.
Les også(+): Jeg skulle så gjerne fortalt sannheten til resten av familien. Men jeg kan ikke
Begynte med slektsforskning
Noen år inn på 1970-tallet bestemte Gun seg for å begynne med slektsforskning.
Hun hadde begge pappaene og halvbrødrene, og hun hadde fortsatt omgang med familien på pappa Kalles side, men var nysgjerrig på å søke mer i røttene sine.
Etterhvert kom hun til å behøve hjelp fra dem.
Mannen Göran gikk bort 2013 og siden da har Gun levd alene. Interessen for slektsforskning beholdt hun og kom etterhvert over DNA-forskning.
Hun ble nysgjerrig. Mamma Margits slekt kjente hun til, men hvordan var det egentlig med slekten på pappa Kalles side?
– Min ene halvbror på pappa Kalles side var med på notene og var klar til å gjøre en DNA-test. Med glimt i øyet sa han: ”Tenk om vi ikke er søsken?” Jeg bare lo og svarte: ”Selvfølgelig er vi det.”, forteller Gun.
En overraskelse
De testet seg og svaret kom som en fullstendig overraskelse – det var umulig at de var i slekt.
Gun hadde vanskelig for å tro på det. Hvem skulle ellers være pappaen hennes?
Uansett hvor smertefullt det var, måtte hun innse at heller ikke pappa Kalle – han som hadde betalt bidrag til Guns mamma i alle år – var hennes biologiske far. Nå fantes det ingen ledetråder igjen.
Da bestemte hun seg for å legge ned hele prosjektet og se seg selv som farløs. Et halvt år gikk før et lys ble tent i mørket. Og det uten at hun behøvde å gjøre noe.
– En dag fikk jeg en melding på telefonen om at jeg hadde et DNA-treff, forteller hun.
Gun opprettet kontakt med det som viste seg å være en kusine.
– Jeg kjenner alle søskenbarna mine på min mammas side, så dette måtte være en kusine på min biologiske pappas side, forteller hun videre.
Gun forsto at hun endelig var kommet på sporet av sannheten.
Fant riktig far
Det kom frem at kusinens pappa hadde en halvbror. Denne halvbroren hadde bodd i Båstad på den tiden da Guns mamma var der. Kanskje hun endelig skulle få klarhet i hvem som var hennes biologiske far?
– Kusinen fortalte også at jeg hadde en halvbror, sier Gun.
Svaret lot ikke vente på seg. Hun hadde funnet sin biologiske far.
Han het Olle, men var dessverre død. Gun lyktes imidlertid i å spore opp en nevø, og igjen våknet detektiven i henne og hun ga seg ut på ”jakt”.
Hun trodde hun hadde funnet riktig person og fant frem telefonnummeret hans. Med ivrige fingre tastet hun nummeret, men kom til en telefonsvarer.
Les også: Anne Marie (105) trodde hun skulle bo i aldersbolig resten av livet. Så tok datteren et uventet valg
Tre pappaer
Hun la igjen en beskjed, hvorpå nevøen ringte tilbake. Hun presenterte seg som slektsforsker og forklarte for den måpende mannen at hun var søsteren til pappaen hans.
– Helt plutselig fikk han en tante, forteller hun med et stort smil. Vi bestemte oss for å møtes, og det ble ganske fort klart at vi var i slekt, forteller hun.
Han kjente igjen trekkene – Gun hadde samme øyne som faren hans. De fikk god kontakt og omgås fortsatt i dag. Han har kunnet fortelle henne hvordan livet var for slekten på pappa Olles side.
– Til slutt fikk jeg vite hvordan saker og ting hang sammen. Jeg synes fortsatt at det er dumt at mamma aldri fortalte noe, eller at jeg ikke stilte spørsmål. Men nå har jeg funnet slekten min, og jeg er veldig knyttet til den, forteller hun.
Gjennom slektsforskning og DNA-tester har Gun søkt røttene sine og fått svar på mange spørsmål. Men likevel ikke alle, fordi det er for sent å spørre. Noe vet hun likevel.
– Jeg pleier si at jeg har tre pappaer, ler hun. En som oppdro meg, en som betalte for meg og en som lagde meg.
