Evas sønn omkom etter fatal ulykke:
En stolt farmor Eva og pappa Geir-Olav beundrer lille Selma Lovise. 9 dager senere ringer presten på døra
Selma Lovise rakk aldri å bli kjent med pappaen sin. Han døde da hun var 11 uker. Farmor Eva Norseth Garli forteller om den flotte mannen han var, når hun spør. Det gjør godt, selv om sorgen og savnet aldri blir borte.
Ørlandet 22. desember 2009:
Endelig skal hele familien feire jul sammen. Eva Norseth Garli gleder seg der hun står på kjøkkenet og baker en stor brøddeig. Det er mye hun og ektemannen Ola Garli må ordne med. Alle barna kommer hjem denne julen, sønnene Geir-Olav, Jon-Anders og Nils-Helge, datteren Maria og fosterdatteren Lise. Barn, barnebarn og svigerbarn. Også det nye tilskuddet til familien, Selma Lovise som bare er 11 uker gammel. Hun skal feire sin første jul hjemme hos farmor og farfar på Ørlandet.
Eva vet at sønnen Geir-Olav (30), som nå bor i Orkanger, er på klatretur i fjellet denne dagen. Det til tross for at det er is og kulde. «Hva skal du der å gjøre?», hadde Eva sagt til ham sist de snakket sammen. Men hun visste at ingenting kunne stoppe ham fra å gjøre det han elsket. Sønnen hadde klatret i mange år og var erfaren. Han var lærer av yrke, som Eva selv. Fornuftig og forsiktig. Visste hva han gjorde.
Mens Eva står og jobber med brøddeigen, tenker hun på den fine juleavslutningen de hadde samme dag på skolen der hun jobber som lærer. Deilig er jorden hadde de avsluttet med, og det lød så vakkert.
Les også: Ektemannen bor på andre siden av jorda: – Vi er vant med å leve sånn
Grusom beskjed
I det samme ringer telefonen. Det er svigerdatteren til Eva, Geir-Olavs kone Monica, som ringer. Hun er i barndomshjemmet sitt på Hemne.
«Nå må du ikke bli redd, Eva, men det har skjedd en ulykke i fjellet der Geir-Olav er på tur. Det står på nettavisen. Jeg vet ikke mer …»
Eva ringer AMK for å få informasjon om ulykken, men de kan ikke si noe. Heller ikke politiet, ikke engang journalisten som har skrevet artikkelen på nettavisen, kan si noe.
Eva blir sittende med telefonen i hendene mens hun engster seg mer og mer. Etter fem timer ringer de opp fra AMK og forteller at det er en lege på vei til dem. «Nå får vi vite hvor skadet han er», sier Eva til ektemannen. Men da det ringer på døren, ser Eva at legen ikke er alene. Han har med seg presten. Og hun vet hva det betyr.
Eva sitter i stuen og hører legen fortelle om ulykken. Hun forsøker å ta inn ordene. Det kjennes uvirkelig. Som en vond drøm.
Geir-Olav var ferdig med klatringen. Så skjedde det fatale. Han mistet fotfestet på et isbelagt sted og falt rundt 50 meter. Trolig døde han momentant i fallet.
Før trodde fagfolk at sorgen går igjennom faste faser, men det stemmer ikke. Vi opplever sorg forskjellig. Noen reagerer nesten ikke i det hele tatt, i alle fall ikke til å begynne med, mens andre reagerer kraftig. Du kan vite at uansett hvordan du reagerer tidlig etter et tap, så er det høyst sannsynlig normalt. Det er først når det har gått uker og måneder at noen har så kompliserte følelser eller tanker at det er grunn
til å bli bekymret for dem.
De vanligste etterreaksjonene i sorgen:
• Savn, lengsel og smerte
• Gjenopplevelser av det som skjedde
• Søvnforstyrrelser
• Selvbebreidelse og skyldfølelse
• Angst og sårbarhet
• Irritasjon og sinne
• Manglende støtte fra omgivelsene
• Konsentrasjons- og hukommelsesvansker
Les mer på krisepsykologi.no
Hun må ringe rundt til familien og fortelle hva som har hendt. Alt er kaos rundt dem.
Svigerdatteren ber Eva og Ola om å komme. Mens de sitter i bilen på vei dit, slår det Eva at de må skaffe morsmelkerstatning. Som tidligere sykepleier og mor vet hun at ammingen kan bli vanskelig ved store påkjenninger. Eva undrer seg samtidig over at hun klarer å tenke en så rasjonell tanke i denne stunden. Hun er jo i sjokk.
Les også: Her gifter Nina seg med mannen hun elsker. Det er bare én ting som ikke stemmer
Heldigvis har legen, som er hos svigerdatteren, ordnet med morsmelkerstatning.
Monica forteller at hun hadde fått en melding fra Geir-Olav om at han var på vei tilbake. Turen hadde gått helt fint, skrev han. Han skulle hjem.
Plassen som står tom
Den natten ligger Eva, Monica og lille Selma Lovise i samme seng. Eva får ikke en blund på øynene, men det er en trøst å være nær hverandre i det som er den verste natten hun har hatt.
Da de kommer hjem til Ørlandet, har naboen tatt inn juletreet og satt det i stuen. Venner kommer med mat til dem. De er omringet av omtanke og hjelpsomme hender. Det varmer.
På en eller annen måte blir det jul, men langt fra den julen Eva hadde gledet seg sånn til.
For en plass rundt bordet er tom.
Geir-Olav var limet i søskenflokken. Han var den som alltid holdt dem samlet. Hvordan skal de greie å komme tilbake til det normale? Hvordan skal de alle finne plassen sin etter dette? Alle tankene svirrer hit og dit og holder Eva våken. Så skjørt livet er. En dag kan du gå ut i verden, spill levende og så være borte neste dag.
Bare en liten isflekk er nok til å forandre alt.
Geir-Olav begraves dagen før nyttårsaften. Kirken er fylt til randen av familie og venner som er kommet for et siste farvel. Da salmene skal synges, tar de hverandre i armene og holder tett sammen. Da kommer tårene.
Svigerdatteren vil at Geir-Olav skal gravlegges på Ørlandet, slik at foreldrene har kort vei når de vil besøke på graven.
Først da sønnen er i jorden, får Eva sove. Svigerdatteren og lille Selma Lovise blir boende hos dem på Ørlandet inntil videre. De har alltid hatt et nært forhold, og det kjennes naturlig.
Sorgen hviler aldri
Da Eva jobbet som sykepleier på 80-tallet, lærte hun at sorg gikk i faser: Sjokk, benektelse og aksept – til man kom seg igjennom det. Hun skal selv erfare at det ikke stemmer. Ikke alle sår leges av tiden.
«Det er en mening med alt», hører hun noen si. Selv om Eva tror på Gud, blir hun opprørt av denne frasen. Hva er meningen med at en ung nybakt pappa skal miste livet?
Hjemme på Ørlandet pusler de om hverandre og lille Selma Lovise, som er lykkelig uvitende om at hun har mistet pappaen sin. Å holde barnebarnet tett inntil seg hver dag er en trøst i den vonde tiden. Slik går tiden, mens de forsøker å ta hverdagen tilbake. De som er mellom merkedagene. Det er dem Eva gruer seg mest til. For da er det så tydelig at sønnen hennes er borte. For godt.
Noen klatrekompiser har funnet en spesiell stein under buldrematten til Geir-Olav. En buldrematte skal beskytte klatrere hvis de faller. Navnet hans blir risset inn i steinen, og den blir plassert på graven hans. Denne gravsteinen forteller så mye om hvem Geir-Olav var.
21. august 2010:
Sønnen til Eva skulle ha fylt 31 år i dag. Hun besøker graven hans hver dag, men denne dagen er ekstra tung å komme gjennom. De setter blomster ved gravsteinen og tenner lys for ham hjemme, slik de skal gjøre hver gang han har bursdag.
Så kommer desember igjen. Mørketiden, julelysene og samværet med familien. Selv om Eva etter hvert har bearbeidet det psykiske, husker kroppen det som hendte i desember. Slik blir det hvert år. Kroppen stopper opp, og alt går sakte når desember kommer.
Det er tusen ting å gjøre før jul, men Eva får ikke opp arbeidskapasiteten. Etter hvert lærer hun seg å akseptere det. Hun har ikke lenger så store krav om hva som må være i orden til jul. Men det mangler alltid én rundt bordet. De dekker på til Geir-Olav også. Det føles riktig.
Heldigvis har både Eva og ektemannen Ola gode fastleger som tar tak i dem. Eva får etter hvert hjelp innen psykiatrien med de vonde tankene. Selv om ekteparet opplever sorgen forskjellig, blir de aldri irriterte eller sinte på hverandre. Når den ene er nede, står den andre der og holder fast. De snakker mye om Geir-Olav og savnet etter ham. Og det blir en styrke i ekteskapet deres.
Ny mann
Etter halvannet år flytter svigerdatteren og Selma Lovise tilbake til Orkanger. Eva vet at Monica er for ung til å forbli enke resten av livet. En dag vil det komme en ny mann inn i livet hennes og ta plassen til Geir-Olav. Hun vet at sønnen ville bifalt det. Og en dag skjer det. Heldigvis er svigerdatterens nye mann raus av natur og inkluderer Eva og Ole fra første stund. Han blir snart en naturlig del av familien.
Eva ser så mye av Geir-Olav i barnebarnet sitt, Selma Lovise, etter som hun vokser til, og de knytter et tett bånd den første levetiden hennes.
Men farmorhjertet fylles av sorg når hun tenker på at barnebarnet aldri skal få bli kjent med pappaen sin. Aldri huske det varme smilet hans mens han holdt henne i armene. Aldri få oppleve den lune humoren. Derfor forteller Eva om livet til Geir-Olav når Selma Lovise spør. Og snart blir det fast tradisjon at Selma Lovise baker en kake hver gang det er pappas bursdag.
Les også: Da det ble slutt med kjæresten, tok Johanne (36) et viktig valg
Trondheim, juli 2020:
Som mødre flest har Eva alltid bekymret seg for barn og barnebarn, men etter at de mistet Geir-Olav, er hun blitt enda mer redd for at noe skal hende dem.
– De må sende meg en melding om at alt er bra når de er ute på et eller annet, ellers får jeg ikke ro, sier hun.
Vi møter henne i Trondheim. Byen ligger mellom henne og barnebarnet Selma Lovise, som nå er blitt ti år. Denne dagen skal de tilbringe noen timer sammen ved Nidarosdomen, der barnebarnet har vært på opptaksprøve til pikekoret.
Sang og musikk har alltid vært en viktig del av livet for familien Norseth Garli. Selma Lovise har arvet denne gleden. Hun elsker å synge og opptre. Hun viser farmor hvor flink hun er til å slå hjul på gresset. Etterpå spiser de is på en benk i parken, mens de prater og ler.
Eva har fått lære hva sorg kan være. Hun har lært at hun må bære sorgen gjennom hele livet. Den blir aldri borte. Den legger seg som en hinne over såret, men det gror aldri. Hinnen kan bli revet opp når hun hører en sang eller kjenner en lukt som minner om sønnen.
– Det er viktig å snakke om sorg. Og den har like mange former som det finnes mennesker. Sorgen er en tappekran i systemet vårt. Vi fyller opp med positive opplever og meningsfylt arbeid. Det er godt å si navnet og snakke om den som er borte, sier Eva.
Raust innhold
Både Eva og svigerdatteren er stolte av det rause forholdet de har. De tar vare på sin felles historie. Og de tar vare på hverandre. Hun vet at barna bare er til låns. Men setter pris på hver og en av dem. Også de fem barnebarna hun er skjenket.
Det er gått ti år nå. Eva gråter ikke like mye lenger. I dag klarer hun å glede seg over sønnens liv.
– Han var en så god gutt. Snill, omtenksom og fornuftig. Nå kan jeg hvile i at jeg fikk være mammaen hans i 30 år. Slik klarte jeg ikke å tenke før, sier Eva.
På blusen bærer hun en nål formet som et hjerte. Det er et minne om Geir-Olav. Hun kjøpte nålen før han døde og tok den på seg den dagen de begravet ham. Siden har hun brukt den nesten hver dag.
– Geir-Olav vil jo alltid være i hjertet mitt, sier Eva og legger armen om barnebarnet og gir henne en klem.
Noen dager senere kan Selma Lovise fortelle farmor at hun er tatt opp i Nidarosdomens pikekor. Eva skulle ønske at sønnen fikk se hvor flink datteren hans er. Selma Lovise er farmors
øyensten.
– Geir-Olav ville vært så stolt.
