Helt spesielt nabolag: Disse naboene har én ting til felles
Når dette nabolaget på Flekkerøya møtes, setter de pris på det helt spesielle samholdet.
Det er tette bånd mellom store og små i boligfeltet på Bånefjell midt på Flekkerøya i Kristiansand kommune. I dette boligfeltet vokste 16 søskenbarn opp sammen.
– Vi er nærmest som søstre, sier kusinene Ingeborg (57) Akselsen Skjesol og Eva Axelsen Udland (57). De har vært naboer hele livet, bortsett fra noen år med utdannelse.
Ingeborgs lillesøster, Marthe Akselsen Brommeland (50), forteller også om det gode samholdet.
– Vi er svært knyttet til dette stedet, sier hun.
Alle barna fikk hver sin tomt
Det var deres felles besteforeldre Margry og Jakob Axelsen som i sin tid eide hele det området som i dag utgjør boligfeltet Bånefjell på Flekkerøya i Kristiansand kommune. Her drev de et småbruk. De fikk fire barn, og hver av barna fikk fire barn. Alle barna fikk hver sin tomt, som de bygde hus på.
Det betyr at i dag er nesten hele nabolaget i slekt med hverandre.
Bortsett fra en kusine som har flyttet til vestlandet, så bor alle de andre fortsatt på Bånefjell.
– Som barn løp alle inn og ut hos hverandre uten å banke på, forteller Eva.
– Men tidene har forandret seg, og det har vi på Bånefjell også. Det er færre spontane besøk nå, og vi banker i hvert fall på døren før vi buser inn. Ofte sender vi en melding i forkant også.
Les også: Arve ble alltid valgt sist på fotballen. En oppmerksom lærer endret alt
Farens ønske på dødsleie
Ingeborg, Eva og Marthe er takknemlige for å ha fått mulighet til å bygge akkurat her. Som familie er de vant til at nesten alle rundt dem til enhver tid er i familie.
Man skulle kanskje tro at dette ville føre til en del utfordringer og konflikter, men slik er det ikke med denne familien.
– Da far lå på dødsleie, ga han oss en leveregel som vi alle forsøker å følge, sier Marthe.
– Far sa: «Nå må dere leve i fred med hverandre og ikke la tingene komme i veien for relasjonen».
Ingeborg forklarer at dette er en del av familiekulturen og trolig årsaken til at det ikke har oppstått familiefeider. Det er rom for ulikheter, uten at det gjøres noe stort nummer ut av det. Alle får være seg selv. Her heier de på hverandre og vil hverandre vel.
Akkurat som da de selv var små, har søskenbarnas barn også fulgt hverandre tett. Mange av tremenningene, som disse barna er, bor nå andre steder på grunn av studier eller jobb. Tiden vil vise om også de velger å flytte tilbake til Bånefjell.
– Jeg tror aldri noen har manglet lekekamerater på Bånefjell, hverken før eller nå, sier Marthe.
– Jeg er jo til og med blitt bestemor, og det er fantastisk kjekt å ha barnebarna på samme boligområde vi selv bor på, legger Eva smilende til.
Damene forklarer at selv om de ser mer til hverandre enn mange andre søsken og søskenbarn, er de nærmest for vanlige naboer å regne. Hver familie holder på med sitt, og det er ingen som blander seg i hva de andre driver med, hvis de ikke blir spurt.
– Vi respekterer hverandres privatliv. Dagene går med til jobb, fritidsaktiviteter, familie, hus og hjem og er like travle for oss som for alle andre. Det kan gå ganske lang tid mellom hver gang vi treffes, akkurat slik andre naboer har det, sier Ingeborg.
– Noen av oss sees oftere fordi vi deler interesser og har felles venner. Men ellers er vi på Bånefjell som naboer flest. I hvert fall nesten.
Les også: (+) Slik var Märthas flukt med barna
33 med samme adresse
Nå er det til sammen 33 stykker fra samme slekten som har adresse Bånefjell, når man tar med inngifte.
Ingeborg ler av spørsmålet om hvordan mannen hennes taklet å gifte seg med en henne som har familie rundt seg på alle kanter. Selv er han enebarn.
– Han giftet seg med hele slekten. Dessuten er han ukependler til Oslo, så han slipper lettvint unna. Jeg ble nok mer stresset enn ham, fordi han ikke er like sosial som jeg er. Men det funker helt fint.
Så forteller både Ingeborg, Marthe og Eva om hvordan svigerinner og svogere har sklidd fint inn i familien, og er blitt en av dem.
– Vi er nok ganske rause, sier Marthe.
– Så lenge folk er snille og greie, får de være som de er. Ingen av oss har opplevd problemer med inngiftede personer i familien. De vet jo hva de går til når de kommer på sitt første besøk og får omvisning på Bånefjell.
Over gjennomsnittet sosiale
Hver familie har også sin egen sjøbu, der de har små båter. Og de treffes oftere der på fine sommerdager enn hjemme hos hverandre. Beliggenheten er perfekt for båt- og badeliv.
Familien Axelsen, enten det er med x eller ks, er glad i å spille, leke og ha det gøy sammen. De er lite selvhøytidelige, og ler både høyt og hjertelig av seg selv. De har beholdt konkurranseinstinktet, og det blir ofte mye moro i familiesammenkomster.
– Vi er vant til å være mange og er kanskje litt over gjennomsnittet sosiale, sier Marthe og ler.
– Konkurranser er noe vi synes er like gøy, alle sammen. De fleste som er inngiftet i familien, er heldigvis blitt bitt av den samme basillen.
Eva forteller at det er ukomplisert å være sammen som storfamilie eller som deler av den.
– Vi er selvsagt ikke enige om alt, og det er heller ikke meningen, sier Ingeborg.
– Men alle er glad i hverandre, og vi er flinke til å skille sak og person.
Les også: Steen (55) bruke klisjé-sjekketriks nummer én – og det virket!
Elleve barnebarn
De tre damene fremhever tryggheten ved den nære relasjonen. Storfamilien bryr seg om hverandre på en god måte. Alle vet at hjelpen er nær hvis noe skulle skje. De må ikke trenge seg på hverandre for å vite at de er der for hverandre.
– Tidligere, da det var kuer og gårdsdrift her, samarbeidet alle på en litt annen måte, sier Marthe.
– Da gikk blant annet melkingen på omgang. Vi høya sammen og dyrket poteter og gulrøtter sammen. Det var en selvfølge at vi barna deltok i gårdsarbeidet.
Nå samarbeider de om frukttrær og blomster, og noen nyter gleden av å få hjelp av dem med de grønneste fingrene. Både hager og naturtomter på Bånefjell er et utrolig vakkert syn, og det er lett å forstå at etterkommerne etter Jakob Axelsen trives her.
Moren til Ingeborg, Ingrid Akselsen (80), er den siste nålevende av sin generasjon. Hun har elleve barnebarn og ett oldebarn. Alle de fire barna bor innenfor en radius på 200 meter.
– Det betyr alt å ha familien så nær, sier hun.
Og hennes fire barn er takknemlige for å ha mor i nærmiljøet fremdeles.
