De jakter på mikro-morderne

Kamuflert i maten vi trodde var både trygg og god, snek ørsmå potensielle drapsmenn seg inn i kroppene våre. Så startet skarpskodde detektiver jakten på kilden.

Tre små barn fikk de samme symptomene: Blodmangel og opphopning av avfallsstoffer i blodet. Og barna ble skikkelig dårlige. Alarmen gikk hos Folkehelseinstituttet: Såkalt «hemolytisk-uremisk syndrom» er farlig. Og årsaken er gjerne bakterier kjent som E. coli.

Jakten på smittekilden som startet 20. februar 2006 skulle bli den mest omfattende i Mattilsynets historie.

− Dagen etter ble ytterligere ett barn innlagt på sykehus med samme symptomer. Da ble det også kjent at to barn hadde vært innlagt et annet sted i landet i januar. Årsaken var bakterien E.coli O 103. Folkehelseinstituttet startet jakten på smittekilden allerede første dag, sier fagdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet.

Hun var sentral i det som ble kjent som «Sognemorr-saken» der veterinærer jaktet langs sporene fra en bakterie. Og det mens små barn sloss for livet på sykehus, og ett barn måtte gi tapt.

Meldeplikt

– Jeg vil påstå at norsk mat er tryggest i verden. Men vi er hele tiden på vakt, og vi kan aldri gardere oss fullt ut, sier fagdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet.

Men likevel dukker naturens små potensielle mordere opp med jevne mellomrom. Først og fremst i form av E. coli, salmonella eller listeria. Men mye takket være Mattilsynets detektiver er det svært sjelden noen dør av matforgiftning i Norge.

I Norge får Mattilsynet hvert år inn rundt 150 saker som kan antas å være en fare for folkehelsen.

– Hvis det eksempelvis er mistanke om salmonella i en dyrebesetning, setter vi i gang restriksjoner for å begrense smitterisikoen mellom dyr. Vi isolerer besetningen som i enkelte tilfeller må slaktes, sier seniorrådgiver Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet.

Åsted: Kjøleskapet

Landsverk husker godt jakten på kilden til matforgiftningen hos barna i 2006:

– Alle familiene måtte oppsøkes for å finne ut av hva barna hadde spist eller kunne tenkes å ha spist, for om mulig å finne et felles produkt. Vi gikk også gjennom kjøleskapene og sendte inn produkter vi trodde kunne være smittekilden til test.

Mattilsynets detektiver forsøker å gå så bredt ut som mulig.

− Vi visste at E. coli kan komme både fra kjøtt, meieriprodukter og plantebaserte matvarer. Så alt som barna kunne tenkes å ha spist, ble sjekket.

16 barn og to voksne ble syke av bakterien. Totalt jobbet mer enn 100 personer med saken da den sto på som verst i Mattilsynet sentralt og lokalt. I tillegg kom personer på Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, laboratorier både på sykehus og Veterinærhøgskolen, samt matnæringen selv. I dette tilfellet spesielt Gilde.

– Ganske tidlig utpekte vi kjøttdeig som den mest sannsynlige smittekilden. Kanskje fordi det finnes hos de fleste, og det er noe mange barn spiser, forteller Landsverk. Gilde trakk tilbake både kjøttdeig, karbonadedeig og familiedeig fra markedet. Til liten nytte.

Pølse-sporet

− Det viste seg etter hvert at ikke noen av disse produktene var smittekilden. I ettertid ble fokuset på kjøttdeig kritisert, sier Landsverk.

I én måned og to dager pågikk en etterforskning som på mange måter kan sammenlignes med en kriminaletterforskning. Så fant man E. coli-kilden i Sogndal i et produksjonsanlegg som tilhørte Gildegruppen. Råvarene kom fra et annet Gilde-anlegg i Østerdalen.

Kilden til det dødelige bakterieangrepet var noe så urnorsk som spekepølse, trolig et av de eldste foredlede matproduktene i Norge. Morrpølser finnes i utallige varianter, men er i hovedsak basert på fårekjøtt.

Smitten ble først funnet i en åpnet pakke med Sognemorr-
pølse i kjøleskapet til en av familiene med syke barn. To dager etter ble det også gjort funn i en uåpnet pakke av det samme produktet.

Senere ble det påvist E. coli O 103 også i Fjellmorr.

– Hva var det vanskeligste med Sognemorr-saken?

– Å finne selve smittekilden. Vi tok et enormt antall prøver. I dette tilfellet klarte vi å spore smittekilden helt tilbake til én produsent. Smitten kom fra sauekjøtt. I slike saker er oppklaringsprosenten på rundt 50, sier Landsverk.

Det ble nedlagt midlertidig omsetningsforbud mot seks pølseslag etter skandalen.

Politi-opplæring

Mattilsynet ble først opprettet i 2004 og Sognemorr-saken avslørte en del svakheter hos det relativt unge tilsynet.

– Vi fikk i ettertid blant annet hjelp av politiet for å lære oss å organisere beredskap bedre, sier Landsverk.

I noen saker jobbes det nå omtrent som under en vanlig politietterforskning. Ved enkelte tilfeller laget man tavler med piler omtrent som man kan se i krimfilmer.

– Når vi snart flytter inn i nye lokaler, vil vi også få vårt eget beredskapsrom etter samme prinsipp som hos politiet, sier Landsverk.

I 2019 døde plutselig rundt 40 hunder, høyst sannsynlig etter å ha blitt smittet av en bakterie med navnet Providencia.

Hundene, som var spredd over et ganske stort geografisk område, fikk blodig diaré.

Vanskelige spor

– Det var en stor og vanskelig sak, sier seniorrådgiver Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet.

− Når mennesker blir syke, er det lettere å finne ut ganske nøyaktig hvor de har vært og hva de har spist og så videre. For hunder er det vanskeligere.

Mange eiere av syke hunder ble oppsøkt i jakten på smittekilden.

− Det ble fylt ut et detaljert skjema som vi i samarbeid med Veterinærinstituttet la inn i et dataprogram for å finne fellestrekk. Men hunder har en lei tendens til å snuse opp og spise ting når de er ute på tur. Og det hjelper ikke bare å intervjue eieren, sier Tronerud:

− Far kan si én ting, mor legger til noe og så viser det seg at barna har noe å tilføye. Det var derfor svært tidkrevende å samle inn opplysninger. Men vi fikk uvurderlig hjelp fra alle veterinærene som de syke hundene kom til.

Norsk mysterium

– Heldigvis oppdaget vi ganske raskt at bakterien ikke smittet fra hund til hund eller fra hund til menneske fordi flere hunder som bodde sammen med noen av de syke hundene ble ikke smittet, sier Tronerud.

Dette økte sannsynligheten for at smitten kom via noe hundene hadde fått i seg.

Tidligere har sykdomstilfeller med f.eks. salmonella kommet via det som kalles hundegodteri eller bitepinner. Mye av dette blir importert fra Østen via andre land, ifølge Tronerud.

– Vi testet rundt 20 såkalte tyggeben-produkter. Ikke fordi vi fant at et produkt var mer sannsynlig enn et annet, men mest for å utelukke de mest aktuelle som smittekilde. Men til tross for den møysommelige jobben som ble gjort, klarte vi ikke å lokalisere smittekilden. Og underlig nok: Det ble ikke meldt om tilsvarende hendelser i våre naboland i samme periode, sier Tronerud.

– Kan det ha vært fordi andre land ikke har tilsvarende varslingssystem?

– Jeg tror ikke det er årsaken. I Sverige og Danmark tror jeg slikt ville blitt fanget opp. Selv om det ikke er uvanlig at hunder får blodig diaré, er det sjelden de dør. Så akkurat hvorfor Norge ble rammet, er også en del av dette mysteriet.

– Hvor tror du smitten kom fra?

– Det skal vi ikke spekulere i.

Alle som produserer mat for salg i Norge må ha godkjennelse fra Mattilsynet, og tilsynet utfører jevnlig stikkprøver og kontroller. Det samme gjelder også all importert mat, søtsaker og annet som kan spises.

Men det er tilnærmet umulig å vite nøyaktig hva innholdet er i eksempelvis en bitepinne.

Hardt rammet

For dem som må svare for at de har laget og distribuert forurenset mat, kan avsløringer svi. Hos Nortura, som eier Gilde, er minnene fra Sognemorr-saken i 2006 høyst levende, ikke minst vissheten om at et barn døde.

– Det er ingen tvil om at denne saken står som den verste i Gildes historie, sier kommunikasjonsrådgiver Tanita Wassås Kveinå i Nortura.

− Det tok noen år å bygge opp tilliten igjen. Saken fikk store økonomiske konsekvenser, og salget av Sognemorr var eksempelvis ikke tilbake på normalt nivå før to år etter. Men det vesentlige ved saken er selvsagt familiene som ble berørt, og det tragiske utfallet det fikk, sier hun.

– Det viktigste for oss den gang var først og fremst å finne riktig smittekilde. Å kartlegge potensielle smittekilder er en del av dette.

– Hva gjorde dere i etterkant?

− Etter saken ble det innført en rekke retningslinjer og rutiner for å hindre at det samme skal kunne skje igjen. Vi gikk i spissen for et nytt kontrollregime i hele næringen, og det er nå strenge rutiner for varsling av avvik, sier Tanita Wassås Kveinå i Nortura.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 15 2020