Da Ringnes lanserte det nye ølet, ble de helt tatt på senga: – Var litt krise

Neseblod og blått øye var godt innafor hva norske soldater i førstegangs­tjeneste var villige til å tåle i forsvar for sin hjembys lokale bryggeri. For deres lokale øl var selvsagt best i Norge. Å avgjøre stridighetene ved smaksprøver, var ikke enkelt.

For i nesten hundre år rådet enighet mellom bryggeriene om å respektere hverandres hjemmemarkeder, slik at alle kunne dyrke egenart og tradisjoner uten sjenerende konkurranse.

Dagens vernepliktige har ikke lenger noe å blø for.

I hvert fall ikke når det kommer til bryggeriprodukter med hjembyens navn på etiketten.

For øl som utgir seg å være fra Nordland, Trøndelag, Rogaland og Sørlandet er stort sett laget på samme sted. Uansett om det står Nordlandspils, Ringnes, Tou, Dahls, Frydenlund, Schous eller Arendalspils på etiketten, er alle laget og tappet på Ringnes-fabrikken på Gjelleråsen øst for Oslo. Her produseres 46 typer øl med navn som forbindes med alt annet enn Oslo ytre øst.

Hva ble borte på veien? Vil en gammel bodøværing eller siddis gjenkjenne Nordlandspilsen eller Tou Pils, annet enn på den gamle nordlandsbåten eller Tou-mannen på boksen? Eller er det samme lysegule væske i bokser, flasker og fat?

Les også: Stor test av juleøl: Disse får terningkast 6

Kaotisk, men særpreget

Kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes vil rydde unna enhver tvil:

− Hvert øl har sin unike smak og oppskrift, bedyrer han.

− Det har vært en viss utvikling på utstyrssiden og prosessmessige optimaliseringer gjennom årene, så det har av naturlige grunner skjedd mindre justeringer til det bedre. Men hele tiden har vi vært opptatt å ta vare på bryggenes særegne profil.

Sensorer kontrollerer hvert eneste brygg før det slippes på markedet. Testerne forholde seg til inngående beskrivelser av øl­sortenes særegenheter og smak. Når brygg ikke holder mål, har det skjedd at hundrevis av paller er blitt destruert.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Det er i sannhet ikke lett å holde oversikten for en ølhund:

Resten av de norskproduserte bryggerivarer besørges for det meste av bryggeriene Mack, Aass, Grans og Hansa Borg. Nå brygges Kristiansands tidligere så kjente kildevann-øl både i Sarpsborg og av regnvann i Bergen. Arendals­pilsen lages av Ringnes, mens Arendals Bryggeri må nøye seg med å kalle ølet sitt for «1839» etter året for grunn­leggelsen.

Det er ikke bare ølmerker og bryggerier som ikke lenger er til å kjenne igjen. Heller ikke øltypene er som den gang det var nok å holde styr på pils, export, bayer og juleøl. Nå lages det et utall ølsorter med smakstilsetninger som i bredde og omfang minner om en velassortert fruktdisk. De har selskap av mer eller mindre vellykkede brygg fra utallige mikro- og håndverksbryggerier.

På toppen kommer de mange variantene av «Lite»-utgavene som ikke må forveksles med «lettøl». Lite-ølet snakker til lavkarbo-folket med 30 prosent færre kalorier og 70 prosent mindre karbohydrater enn tradisjonelle brygg. Slikt klinger godt blant folk som opplever ølvom som stigmatiserende.

− Det er mye god helse i god hygge, mener Bruusgaard i Ringnes.

Hos Ringnes lages det mer enn 50 forskjellige produkter. Bryggerimester Olaug Flakne mener at det særeste produktet må være Tuborg Lite Raspberry Twist. Men markedsledere er langt mer kjent; Tuborg, Ringnes, Frydenlund, Munkholm – og vørterøl. Over 80 prosent av ølproduksjonen er fortsatt pils. Folkefavoritten holder stand, uavhengig av hippe trender.

Men noen ganger blir det gjort oppdagelser som snur opp ned på en tradisjonell bransje: Som da Ringnes lanserte Frydenlund juicy IPA.

− Det tok helt av, minnes bryggeri­mester Flakne.

− Vi hadde planlagt produksjon av 700 000 liter. Vi solgte syv millioner liter. Da var det litt krise, men med positivt fortegn, forteller hun.

Olaug Flakne så sitt snitt til begå ytterligere nyskapning i 1999 da forbudet mot øl over 6,5 prosent alkoholstyrke ble opphevet. Resultatet ble en vill idé som endte som Ringnes-slager i særklasse, nemlig Julebokk på 9 volumprosent alkohol.

− Kollega Tore Hage og jeg bestemte oss for å lage en «dobbel-bokk» av vårt eldgamle bokkøl. Vi reduserte vannmengden mye, økte mengden spesialmalt og brukte stort sett samme oppskrift som det gamle bokkølet. Vi setter brygget allerede i mai for at det skal få stå ekstra lenge og godgjøre seg. Hvert år er vi er like spente på anmeldelsene, fordi det legges spesielt mye i at denne ølsorten skal bli vellykket, forteller hun.

Den spesielle julebrusen

Ikke bare øl har utvandret fra sine tradisjonelle opprinnelsessteder. Fabrikken på Gjelleråsen har også egen avdeling for brus. Til årets jul ble det tappet ikke mindre enn syv millioner liter julebrus under merkenavnet til de to tidligere rivalene Lillehammer og Hamar Bryggeri.

Hos Ringnes tappes det dobbelt så mye brus som øl. Pepsi Max er absolutt største produkt, med 70 prosent av produksjonen. Tallrike historier verserer om folk som er blitt Pepsi Max-avhengige. Det kunstige søtningsstoffet aspartam er mistenkt årsak hos mange.

Både bryggerimester Flakne og kommunikasjonssjef Bruusgaard er opptatt av å fortelle at aspartam er et av tilsetningsstoffene som det er blitt mest forsket på i hele verden.

Bryggerimesteren var i høst London og kjøpte Pepsi Max som ikke var laget, blandet og tappet i hennes egen fabrikk.

− Det smakte helt annerledes enn jeg er vant til, sier hun.

Årsaken? Vannet. Hentet i Glomma, en elv med et nedslagsfelt større enn hele Danmark. Bryggerimesteren skryter uhemmet av det elvevannet som leveres fra Nedre Romerikes Vannverk:

− Det er et veldig godt bryggevann. Vi har heldigvis veldig mykt vann i Norge. Vannet som brukes til ølbrygging går inn i prosessen uten annen behandling enn UV-belysning fordi det jo blir kokt i prosessen.

Hvor viktig vannkvaliteten er, illustreres ved at Dahls-pils produseres med nøyaktig samme ingredienser både i Trondheim og på Gjelleråsen. Noen ganger kan ølkjennere registrere det som kalles hussmaken, som ofte forårsakes av vannet og prosessutstyret.

Les også: (+) Lennart (31) smilte på tinghustrappa. Ingen så mannen i den røde bilen før det var for sent

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Best i test?

Løftet om å bevare særpreg og smak må tåle test. Vi Menn utfordret bryggerimesteren og kommunikasjonssjefen til en uhøytidelig blindtest av ølvarianter som lages hos Ringnes.

Under ledelse av sensorisk spesialist Eirin Wesenberg ble fem glass satt på bordet. Bryggerimester Flakne luktet og snuste mens hun snakket om både estere, svovel og lyssmak.

Hun hadde først nedskrevet sine svar, identisk med fasiten. Men så pirket en djevelsk tvil henne på skulderen. Produktnavn ble skiftet mellom glassene. Fra å ha full score, endte Flakne opp med kun to riktige svar: Schous og Tuborg. Selv ikke hennes egen Ringnes-­pils ble gjenkjent. Kommunikasjonssjefen gjenkjente Frydenlund og Schous pils.

− Øl er et levende produkt og er best når det er ferskt. Blind­testing er jo en fin selskapslek, sier bryggerimesteren Olaug Flakne.

Tilbake til pilsen

Ølkundene foretrekker ikke lenger de gamle lokale bryggeriene, konstaterer Frank Tronstad i Gulating-butikken på Sørlandssenteret i Kristiansand.

– Lenge har IPA solgt mest, men mange ser ut til å vende tilbake til pilsnerøl- og alkoholfritt, forteller Tronstad.

Bryggeri- og drikkevareforeningen melder at det totale ølsalget i Norge pr. september 2023 sank med 8,24 prosent det siste året. Småskalabryggeriene hadde 7,6 prosents reduksjon, importert øl gikk på en smell med hele 27 prosents nedgang.

Småskalabryggeriene omsatte i perioden august 2022-juli 2023 for 2,5 milliarder kroner – veksten var 8,5 prosent, som hovedsakelig skyldtes prisvekst. De 20 siste årene dukket det opp over 100 småskalabryggerier. Mange av dem finnes nå bare i konkursprotokollene.

Les også: (+) Da Birger var liten, ble han ledd av og mobbet for hobbyen sin. De ler neppe nå lenger

En gyllen sjanse

I 1860 søkte brødrene Amund og Ellef fra Ringnes gård i Krødsherad lykken i Christiania. 28. november 1877 ble første øl brygget i regi av Interesse­selskabet Ringnes & Co, der også Axel Heiberg var blitt med.

Trioen var sentrale i Fram-­ferdene til Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup. Hver av dem fikk oppkalt sin egen øy i det nordligste Canada.

Øl-eventyret vokste, ikke minst fordi Olav Johan Olsen på laboratoriet fikk dyrket frem en egen gjærsopp. Han byttet senere navn til Dr. Sopp.

Ringnes var familieeid til 1978. Etter hvert ble Ringnes, Frydenlund og Schous samlet under Nora-paraplyen.

Senere kom andre bryggerier i Bodø, Trondheim og Arendal med. I 1994 startet brusproduksjonen i fabrikken på Gjelleråsen. Ølproduksjonen fulgte etter i 2001.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Ringnes ble i 1995 fusjonert med svenske Pripps, så ble Orkla eneeier før ny fusjon med Carlsberg Breweries.

I 2004 solgte Orkla seg ut, mens de ansatte i 2009 kjøpte Arendals Bryggeri. I 2016 ble nye E.C. Dahls åpnet i Trondheim.

Sjokkfunnet i oppbevaringsboksen: Den mystiske Narvesen-posen utløste full krisealarm

Den store juleøltesten: Disse får terningkast 6

Denne saken ble første gang publisert 12/12 2023, og sist oppdatert 12/12 2023.