Julianna SkartlanD
Julianna gikk fra å være «flink pike» til å bli jenta «ingen burde omgås med»
Deltakelsen i realityprogrammet Robinsonekspedisjonen skulle bli starten på veien til et bedre liv. I stedet raknet alt.
– «Uansett hva som skjer. Hvis du er i en situasjon du trenger hjelp, eller bli hentet, eller er redd. Ring meg, så hjelper jeg deg.» Det ønsker jeg å kommunisere til barna mine, sier Julianna Skartland (41) til Klikk.no.
Gjennom livet sitt har Julianna opplevd flere overdoser, ambulanseturer og sykehus-besøk. Hun har i flere tilfeller overlevd fordi hun har turt å ringe mammaen sin etter hjelp.
– Åpenhet og trygghet hos en voksen er viktig, og kan være livreddende i en farlig situasjon, sier Julianna.
En uskyldig nysgjerrighet
Allerede som 14-åring tok Julianna sin første overdose.
Den fant sted i hjembyen hennes Haugesund, i niendeklasse under en tentamen. Læreren fant henne inne på skoletoalettet i en kritisk tilstand etter å ha tatt sterke morfintabletter.
Alder: 41
Jobb: Startet eget klesmerke som heter Fu*k Jante. Driver også selskapet JS Company.
Tiktok: @fuck.jante
Fortid: Tidligere rusmisbruker, og mamma til tre barn.
Tidligere hovedvitne i rettssak om at stripping er "kunst". Fikk medhold.
Var med i Robinsonekspedisjonen 2008.
Julianna beskriver den 13 år gamle seg som en «flink pike». En jente som stadig gjorde det «riktige». Hun kommer fra det hun selv kaller en ressurssterk familie, som stadig har ønsket hennes beste.
Hun var jenta som fikk skryt av læreren for å være flink på skolen. Hun var jenta som var pliktoppfyllende og dro på orkestertimer med fiolinen i hånda. Men så snudde det.
Da hun var 14 år og gikk på ungdomsskolen, ble hun jenta som ingen burde omgås med. Jenta med «problemene».
Det hele startet med en uskyldig nysgjerrighet.
Hun begynte å feste mer i helgene, drikke alkohol og røyke sigaretter.
Hun var nysgjerrig, og i et miljø med mye rus. Det ble en kort vei fra nei til ja, og hun begynte å ruse seg på reseptbelagte medisiner allerede som 14-åring.
– Jeg var nok veldig usikker på meg selv. Vi flyttet mye og jeg sleit med å tilpasse meg. Det hele startet med litt og uskyldig prøving. Jeg var uredd og likte følelsen det ga meg. Jeg begynte raskt å ruse meg ofte i skjul uten at noen visste det.
Rustelefonen:
Dersom du vil ha informasjon om rus kan du finne det inne på rusinfo.no.
RUStelefonen er en landsdekkende opplysningstjeneste om rus og hjelpetiltak.
Erfarne veiledere svarer på spørsmål relatert til alkohol og narkotika.
Både rusbrukere selv, pårørende og profesjonelle er velkomne til å ta kontakt, og de garanterer full anonymitet.
Telefon: 08588
Kommunen:
- Noen kommuner har forebyggende psykisk helsetjeneste man kan ta kontakt med. Hvis ikke; ta kontakt og snakk med fastlegen din som henviser barnet/ungdommen din videre til riktig instans, råder psykolog Renate Horgheim.
Den tause sannheten
I ungdomsårene ble Julianna sendt til psykolog for å prøve å avdekke hva problemet var, og hvor alvorlig det var.
Pent kledd med et bredt smil om munn møtte hun opp på timen. Hun visste hvordan hun skulle opptre, og hva hun skulle si til psykologen for å slippe konsekvensene av misbruket som ungdom.
– Jeg virket selvreflektert og sa de rette tingene, for å så høre fra psykologen at «Dette ordner seg. Det er ikke mye å bekymre seg for». Det skumle her, var at jeg lurte både meg selv, foreldrene mine og psykologen.
– Jeg ruset meg daglig og skjulte det godt. Jeg ble en mester i hvordan jeg skulle skjule det. Det er det som ofte skjer med mange. Både foreldre og andre nettverk som skole og fritidsaktiviteter, ender opp med å bli uvitende om problemet, eller tror at det «ordner seg». Det er dette jeg ønsker å skape en bevissthet rundt.
Les også: Silje levde med sterke smerter, og ingen fant ut hva som var galt – så fikk hun seg en overraskelse
Sterkt mediafokus etter Robinson
Fra Julianna var 14 år til 29 var hun inn og ut av rusmiljøet.
– Jeg hadde en pause da mine to barn var små fra jeg var 18 år til 22, men senere tok russuget over. Da jeg havnet på kjøret etter at jeg fikk min datter i 2004, ble veien kort til avhengighet og mye hardere misbruk.
I 2008 bestemte Julianna seg for å bli med på realityprogrammet Robinsonekspedisjonen. Dette skulle være hennes start på veien til et rusfritt liv. Men etter oppholdet ble det mer alvorlig enn noen gang tidligere.
Under Robinson oppholdet følte Julianna seg ren og bra. Men da hun kom hjem ble det raskt rett på «kjøret». Da TV-programmet ble vist på TV, var hun avhengig av opiater og satte sprøyter.
– Nå skulle jeg endelig briljere og være litt «kjendis», og ha fokus på meg og gripe mulighetene det kunne gi meg. I stedet satt jeg med sprøyter i armen og var helt på bunn. Samtidig var jeg «sett» av så mange. Jeg har aldri følt meg mislykket som akkurat da. Det var en fryktelig kontrast, og det ble et enormt nederlag.
På kun tre måneder ble rus-avhengigheten sterkere. Hun gikk fra å være en «party-misbruker» til å miste alt. Hun skilte seg fra sin daværende ektemann, barnevernet hentet hennes to barn og hun mistet leiligheten.
– Jeg tror det lå så latent i kroppen, siden jeg hadde tatt en del rus tidligere. På dette tidspunktet ballet det bare på seg i et enormt tempo. Jeg var avhengig, og rusen hadde full kontroll over meg.
Les også: De taklet ikke livet utenfor rampelyset og måtte ty til rus da seiersfestene var over
Rusbehandling
– Mamma og min daværende ektemann påpekte flere ganger at jeg burde få hjelp. Familien min har alltid prøvd å hjelpe meg så godt de kan.
– Men det er vanskelig å søke hjelp fordi det er skummelt, og en klarer ikke å se egne utfordringer. Når man ikke helt ser alvoret selv, er det ikke alltid lett. Jeg sa stadig «Ja, snart», men så skjedde det ikke, forteller Julianna åpenhjertig.
– Da barna mine ble hentet skjønte jeg alvoret på ordentlig. Det er det vondeste jeg har opplevd. Barna ble også min største motivasjon til å bli rusfri. Jeg ville ut av dette livet. Jeg hatet det. Jeg ønsket å få livet, barna og verdigheten tilbake, legger hun til.
I 2010 fikk Julianna tilbud om legemiddelassistert rusbehandling (LAR), og hennes første dose med Subuxone. Det er et legemiddel som brukes til behandling av opioidavhengighet. Det ble hennes redning.
Så brettet hun opp armene. Satt en fot foran den andre og sa til seg selv «Dette klarer du. Jeg har reist meg litt hver dag. Jeg har vært målrettet og fokusert, og virkelig satset på livet. Dette klarer du», og dette har hun fortalt til seg selv i 12 år nå- hvor hun har vært rusfri.
Kun noen måneder inn i behandlingen ble hun gravid med sitt tredje barn.
Nå snakker hun åpenhjertig med barna sine om hennes fortid som rusmisbruker regulert etter alder, og barnas mulighet til å forstå.
– Det er viktig at samtalen går i trygge rammer og at de ser og forstår at mamma ikke er ustabil, sier hun.
Snakk med barna om rus
Julianna er en kjærlig og støttende mor. Hun er trygg når hun forteller om seg selv, og valgene og utfordringene vi møter på gjennom livet.
Hun håper hennes åpenhet kan bidra til at de tar de rette valgene rundt rus, men også forstår konsekvensene ved rus.
– Jeg ønsker å være barnas trygghet. Jeg ønsker å vise at jeg ønsker å hjelpe dem dersom de havner i en situasjon med rus, og de ønsker hjelp. Jeg vil ikke at barna mine skal være redde for å be om hjelp, sier Julianna.
Psykolog Renate Horgheim Bjercke jobber med barn og unge i Forebyggende psykisk helsetjenesten i Lørenskog kommune.
Hun er enig i at det er viktig å skape en trygghetsrelasjon mellom foreldre og barn.
– Med trygge voksne menes voksne som tåler og støtter barnas følelser, selv i vanskelige situasjoner med utfordrende væremåter. Hvis vi klarer dette, vil det være enklere for dem å snakke med oss om vanskeligere temaer som eksempelvis rus, sier Bjercke og fortsetter:
– Møt barnet eller ungdommen åpent med forståelse og nysgjerrighet. Fokuser på å lytte til det de har å si og det de opplever. Det vil være viktig i en slik samtale å ikke møte de med fordømmelse eller kritikk. En slik tilnærming vil ofte bare gjøre det verre, og føre til at de ikke ønsker å snakke med oss om det som er vanskelig.
- Snakk med barnet eller ungdommen din om rus, for at rus ikke skal bli et tabubelagt tema.
- Møt det med forståelse og nysgjerrighet, og forsøk å vær støttende og mest lyttende. Med en slik tilnærming er det enklere for barnet eller ungdommen din å fortelle deg sannheten. Lov på forhånd at du ikke vil møte det med sinne, kritikk eller straff.
- Snakk om rus i et forebyggende perspektiv, ved at man prater om de ulike rusmidlene og ulempene ved dem. En slik samtale er ikke farlig, og kan heller oppleves som nyttig for å få barnet til å forstå.
- Vær oppmerksom på hvilken vennegjeng barnet henger sammen med. Noen vennegjenger driver kanskje mer med rus enn andre. Det er vanskelig å takke nei dersom dette er en aktivitet vennene driver med. Da kan du heller hjelpe barnet med å knytte kontakt med andre som ikke driver med rus.
- Ha gjerne tett kontakt med de andre foreldrene, snakk dere imellom.
- Hvis man ser at barnet begynner å bli avhengig, så bør man oppsøke hjelp i kommunen, slik at det blir satt i gang et system som sikrer en forsvarlig oppfølging av avhengigheten. Dette for å unngå forverring og en eventuell avhengighet.
Kilde: Psykolog Renate Horgheim Bjercke. Hun jobber med barn og unge i forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune.
Les også (+): På skolen var jeg den stille jenta som aldri ytret et ord – sommerferien endret alt
Normalt å komme i møte med rus
Julianna mener det er like viktig å ha en samtale om rus og rusmidler, som det er å ha om sex og alkohol, fordi de fleste vil komme i møte med rus.
– Jeg tror det er viktig å bli informert om rus og få grunnleggende informasjon. Det å vite konsekvensene av valgene man tar er viktig, sier hun og fortsetter:
– Rus blir fremstilt på fest som gøy og ufarlig. Kanskje man tar avstand til å starte med, men etter hvert som dette gjentar seg, vil terskelen til rusmidlene senkes.
– «Kanskje det ikke er så farlig likevel?» «ALLE de andre gjør det jo». Der tenker jeg vi må prøve og formidle at alle valg har en konsekvens. Det har en ringvirkning på lang sikt i livet, fortsetter hun.
Bjercke er enig med Julianna.
– Vi vet at barn og ungdom strever mer enn voksne med å ta gode, fornuftige og kloke valg. Dette handler om at deres hjerne ikke er ferdig utviklet. De er mer programmerte til å handle på følelsene som oppstår «her- og nå», og derfor mer sårbare for situasjoner som utsetter de for såkalte fristelser, sier hun og fortsetter:
– Samtidig vet vi at de lærer mye raskere enn voksne, og det er dette vi må utnytte oss av. Vi kan gi de informasjon om rusmidlene og hvilke konsekvenser det kan gi, og på denne måten gjøre de bedre rustet til å kunne ta de gode valgene i en gitt situasjon.
– Slik samfunnet har blitt nå, er det nesten uunngåelig å være i møte med rus. Vi har sett en økende trend og normalisering blant andre rusmidler hos nåværende ungdom, som eksempelvis hasj og andre sterkere rusmidler, legger Bjercke til.
Bjercke forteller også at flere opplever å begynne med rus for å prøve og løse følelsesmessige problemer.
– Rusen fjerner ofte følelsene. Rusen brukes ofte istedenfor å fokusere på selve årsaken til at følelsene er der.
Hjelpe barna med rusavhengighet
– Jeg skulle ønske jeg fikk mer hjelp meg problematikken da jeg var ung, men det er lett å være etterpå klok. Jeg tror mine foreldre gjorde det beste de kunne under den informasjonen og omstendighetene den gang, sier Julianna og fortsetter:
– Det var lite info og hjelpetilbud, og jeg passet ikke inn som den stigmatiserte «vanskelige ungdommen», noe som gjorde at jeg falt utenfor hjelpetilbudet, sier Julianna.
- Å være avhengig kan defineres ulikt, men det inntreffer når personen har mistet kontrollen over sine rusvansker. Når rusen tar så mye tid og energi, at den går utover vanlige aktiviteter.
- Alvorlig avhengighet er når det opptar så mye tid og energi hos barnet, at det påvirker barnets ulike livsområder og fungering på en betydelig måte.
- Rus har en innvirkning på hjernens utvikling hos barn og ungdom, fordi hjernen er i en modningsprosess. Rus vil forstyrre denne utviklingen. Jo hyppigere, mer og sterkere rus, desto større innvirkning på hjernen.
- Vi som foreldre og voksne bør hjelpe barna og ungdommene våre med å tenke langsiktig, gjennom å prate om hvordan rus kan gi konsekvenser for de nå og fremover, samt skape en trygg relasjon.
Kilde: Psykolog Renate Horgheim Bjercke. Hun jobber med barn og unge i forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune.
Julianna råder å ta en strengere avgjørelse om det er nødvendig.
– Gjør det du må for å få barna ut av rusmiljøet. Selv om det er vondt for deg og barnet, så er det for barnets beste. Noen ganger må man kanskje ta den tøffe avgjørelsen og legge de inn på rehabilitering i ung alder eller oppsøke hjelp i kommunen. Da må man bare være den voksne og fornuftige, barnet vil nok forstå senere, selv om det kanskje ikke gjør det akkurat nå.
– Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å vite hva som er rett å gjøre i slike situasjoner. Man kan også søke veiledning dersom man er rådvill hos for eksempel Rustelefonen som kan ringes anonymt av både pårørende, barn og brukere.
Les også (+): En dame i nabolaget som truer både meg og andre foreldre med barnevernet hele tiden. Hva skjer hvis hun melder oss inn?
Inspirasjon fra fortiden
Julianna snakker av mye erfaring, og har et svært godt og reflektert syn på livet sitt. De siste årene har hun jobbet hardt med å bruke styrken og ressursene i seg.
– Jeg er stolt av meg selv. Jeg har klart å bygge meg opp og skape et godt liv for meg selv og min yngste sønn (11). Min fortid definerer ikke meg. Jeg er ikke perfekt og har gjort mine feil, men jeg har jobbet hardt for der jeg er i dag, og er kjempestolt av det, sier en gråtkvalt Julianna.
På kort tid gikk Julianna fra å være avhengig av rus til å bli rusfri og leder av en av Trondheims mest eksklusive motebutikker med 12 ansatte og en omsetning til 20 millioner.
– Jeg som har vært så på kjøret med sprøyter i hånda, og ligget på gata og blitt hentet av ambulanse, har klart å bygge meg opp og skape noe. Det er i stor kontrast fra i dag, og virkelig noe jeg bærer med meg med stolthet.
– Jeg gir æren til de som har gitt meg nye muligheter i livet, som har hatt troa på meg. Spesielt Kleinsgruppen i Trondheim er jeg veldig takknemlig for. Det å bli møtt med respekt, støtte og muligheter slik jeg har gjort, er unikt, legger hun til og fortsetter:
– Det burde vært flere steder som ga muligheter til personer med «bagasje». Det kan bo uante ressurser i en person som får en mulighet, og jeg vil tro at takknemlighet er et sterkt virkemiddel for å levere i arbeidslivet.
I dag er hun butikkleder i Boys of Europe og daglig leder av sitt eget selskap JS Company AS, hvor hun har designet og produsert flere klesmerker for seg selv og enkeltstående butikker.
I dag har hun hovedfokus på; Fu*k Jante, med slagordet «Make a statement, be you!».
Her har hun hentet sin fortid som inspirasjon.
– Det finnes ressurser i oss alle. Alle fortjener en mulighet, og jeg ønsker at vi alle kan få være som vi er, uten å være redde for om vi ikke strekker til. DU ER BRA NOK, du er faktisk HELT RÅ! Vær deg selv, for det er det fineste du kan være!
– Min historie har blitt flettet inn i disse klærne og budskapet. Jeg ønsker å dele min historie i håp om at det kan hjelpe andre. Jeg håper dette kan bidra til at andre kan se lyset i tunnelen og tør å være seg selv.
– Jeg håper vi kan støtte og heie på hverandre, ikke dømme hverandre, og få slutt på stigmatiseringen rundt rusmisbrukere, og andre som strever med forhåndsdømming i samfunnet, avslutter hun.
