Koselig gjensyn MED JULIUS
Carl Christian vokste opp med Julius. Én episode gjorde at nærkontakten tok en brå slutt
Carl Christian hadde Dyreparkens kjæledegge, sjimpansen Julius som «lillebror» i flere år. Men én dag han hadde besøkt Julius i buret, forsto han at kontakten måtte ta slutt.
26. desember 1979 kom en helt spesiell sjimpanse til verden i Kristiansand.
– Tiden med Julius er umulig å glemme fordi det satte så sterke spor, sier Carl Christian Glad.
Det var faren William, daværende bedriftslege i Kristiansand Dyrepark, som sammen med dyreparkdirektør Edvard Moseid forbarmet seg over den lille sjimpanseungen som moren ikke ville vite av.
De to sønnene til Glad fikk streng beskjed om at ingen måtte få vite om sjimpanseungen.
Julius
Julius ble født i dyreparken annen juledag 1979. Dyrepasseren som først oppdaget ham trodde det var en jente og ga den lille navnet Juliane, siden det var jul.
Men feilen ble raskt oppdaget, og det ble navneendring til Julius.
Den lille sjimpanseungen veide 2,5 kilo ved fødselen og var den andre sjimpansen som var født i dyreparken.
Avvist av moren
Foreldrene til Julius var Dennis (12) og Sanne (8). Hun var bare som tenåring å regne, og et spørsmål ble stilt med rette: Var hun voksen nok for oppgaven?
I Norge er Julius den mest kjente sjimpansen gjennom tidene. Den første dokumentarfilmen om Julius ble sendt på NRK TV
1. desember 1980. Filmen var produsert av Elisabeth Nergaard, og varte i 22 minutter. Senere skulle det bli tre oppfølgere med tittelen Sjimpansen Julius. Det beste av alt; han er fremdeles mulig å se i Kristiansand Dyrepark.
Seks uker etter fødselen, i februar 1980, oppdaget en dyrepasser at Julius lå blødende og skrikende på gulvet utenfor morens rom.
Moren hadde avvist ham. Tuppen av pekefingeren på den venstre hånden til Julius var bitt av,
og han skrek desperat. Moseid og Glad bestemte seg for at noe måtte gjøres.
Lille Julius ble løftet forsiktig ut, pakket inn i et varmt teppe og kjørt hjem til familien Glad.
De to mennene visste at beslutningen hadde mange aspekter.
En spesiell tid
Carl Christian kan fortsatt se for seg da Julius kom til dem den tirsdagen.
Han var pakket inn i et gult ullteppe og sov i en banankasse på badet deres. Moren Reidun sov på en madrass ved siden av for å trygge ham.
– Min bror Øystein og jeg var ti og tolv år gamle og fikk etter hvert lov til å fortelle to av våre beste venner den fantastiske hemmeligheten.
– Far var veldig opptatt av å fortelle oss at Julius ikke hørte til blant mennesker, og at han skulle tilbake til flokken sin. Han hadde en vitenskapelig tilnærming som vi måtte akseptere, forteller han.
Da Julius kom til dem, var han traumatisert og redd. Reidun ga ham trygghet. Etter hvert som han ble tryggere i flokken deres, ble han lillebroren deres.
– Datteren til Edvard Moseid har så fint sagt at han ble en lillebror med litt spesielle behov, og slik var det, sier Carl Christian.
Det var bestemt at Julius ikke skulle ha på seg klær, men som liten måtte han ha bleie.
Da han ble større, fikk de beskjed om at han ikke skulle behandles som et menneske.
Leken måtte skje på sjimpansers vis, det vil si at de kunne ha røff lek med Julius.
– Vi hadde ham på ryggen, og han måtte lære seg å holde seg fast, slik sjimpansebarn må. Målet var hele tiden at han skulle bli rustet til et liv i sjimpanseflokken, minnes «storebroren».
Les også (+): 50 000 papegøyer lever fritt i London
Sterk sjimpanse
De sterkeste minnene Carl Christian har fra tiden med Julius er morgenene, etter at han ble litt større.
Julius ble lært opp til at han skulle ligge rolig på et sted om natten og ikke bevege seg før han fikk beskjed.
Når mor Reidun hadde gitt ham tillatelse til å stå opp, løp han lykkelig ned trappen for å si god morgen til de to storebrødrene sine.
– Jeg hørte dunkene i trappen og at han åpnet døren inn til soverommet. Så kom han i full fart opp i sengen, der han ville herje og leke med oss.
– Vi var med på den leken i flere år, men etter hvert ble han ganske stor, og det ble det flere skumle situasjoner. En sjimpansehann er veldig sterk, sier han.
Skremmende episode
Da Julius var seks år gammel, var han blitt en kraftig kar med mye krefter og sterk vilje. Carl Christian, som mer eller mindre hadde vokst opp med sjimpansen, var blitt 18 år.
– Han hadde blitt så sterk at broren min ikke lenger kunne leke med ham. Jeg gikk inn i innhegningen Julius hadde i flere år, og da jeg skulle ut igjen stilte han seg mellom meg og døren. Blikket hans fortalte at jeg ikke skulle utfordre ham. På den andre siden av jerngitteret sto faren min og var bekymret.
– Etter hvert hentet far bananer og forsøkte å gjøre et bytte med Julius. «Lar du Carl Christian komme ut, får du disse», men Julius rikket seg ikke. Det endte med at far kastet bananene inn i buret.
– En stund så vi at Julius sto og resonnerte og tenkte på om han kunne rekke å hente bananene og samtidig klare å holde meg der jeg var. Heldigvis lot han seg friste, og jeg klarte å smette ut, minnes han.
Les også: For Ella (6) og shetlandsponnien Black var det kjærlighet ved første blikk
Julius var veldig smart
Siden den gangen har ikke Carl Christian hatt nærkontakt med sin helt spesielle lillebror.
Han sier at sjimpanser har hierarki, og at det er naturlig å teste ut hvem som er sterkest. Å bite fingre av hverandre er vanlig. Å gå inn til dem er derfor farlig.
– Nå er det fantastisk å tenke på hvor mange barn som har latt seg glede av Julius. De roper ennå på ham. Det er fascinerende med dyr som har 98 prosent av menneskers genmateriale. Vi så i en periode at Julius bevisst spilte meg og min bror opp mot hverandre
– Han var veldig smart, poengterer han.
Julius levde etter hvert vekselvis hos familien Glad, familien til Edvard Moseid og hos dyrepasser Grete Svendsen.
I årene som er gått siden den gang har han fått en viktig posisjon i flokken sin. Han er nå lederhannen, er blitt 43 år og er fortsatt elsket av folk.
Hildegunn Johannesen vært dyrepasseren hans i mange år. Hun sier at sjimpanser i dyreparker kan bli over 60 år gamle. I naturen blir de sjelden eldre enn 50.
– Han er en fin kar, og far til tre. Både Yr, Julius junior og Kongo på halvannet år har en grei pappa. Sjimpanse-pappaer passer på barna sine og leker med dem når de blir eldre, sier Hildegunn.
Hun legger til at Julius bærer preg av oppveksten han fikk.
– I dag ville man ikke ha fostret opp en sjimpanse på samme måte, fordi man ikke ønsker at de skal identifisere seg med mennesker. Heldigvis oppførte Julius seg som en sjimpanse da han ble tenåring, sier hun.
Ingen dyrepassere kan gå inn til sjimpansene. De har temperament og er fem ganger så sterke som en voksen mann.
– De er ikke farlige eller aggressive, men de er sjimpanser. Jeg kan ta på Julius og kose med ham gjennom buret. Når jeg kommer om morgenen, kommer han ofte bort og hilser på sin måte, og vi har vår gylne stund.
– Hvis jeg har et sår, plukker han på det, slik sjimpanser gjør med hverandre, forteller Hildegunn.
