Johnny Haglund besøker regnskogens verste fiende
Amazonas highway to hell
Veiene skulle åpne verden for avsides jungellandsbyer, men er i ferd med å kvele "verdens lunge" og genbank − Amazonas. Ved hjelp av jungelveiene ryddes uberørt regnskog unna. Selv Norge har ett og annet å svare for.

Den svære traileren er et mektig syn der den kommer dundrende gjennom det som for få år siden var den «tjukkeste jungelen på planeten jorda».
− Den skal til Itaituba med soya, forteller kjentmann João.
− Til enhver tid er det rundt 2000 trailere som kjører nordover og 2000 som kjører sørover – og alle frakter de soya.
Om ikke annet, så er det fortsatt regnskog ved siden av veien der trailerne etterlater seg en hale av støv. Verre er det de stedene jungelen er borte, og man formelig må lete etter spor som viser at området inntil nylig var dekket av tykk og uregjerlig vegetasjon.

Soya-trøbbel
− Brasil er verdens største produsent av soya, forteller João.
Og nettopp det er faktisk hovedårsaken til disse jungelveiene. Men det er det ingen som innrømmer åpent.
Brasils myndigheter forkynner at jungelveiene i Amazonas, særlig hovedveien Transamazônica, gir de små landsbyene og deres isolerte innbyggere forbindelse til omverdenen. At veien er en gave til de ressurssvake jungel-innbyggerne.


Verdens lunge
Men noen vet bedre. João for eksempel. Han har i en årrekke jobbet med eksport av brasiliansk tømmer, og er på innsiden av regnskogindustrien i landet. Han ønsker ikke at Vi Menn oppgir etternavnet hans, men bedyrer at tømmeret han selger ut i verden er sertifisert og klarert. Verdien av sertifiseringen er omdiskutert. Ifølge Regnskogfondet finnes det i dag ingen fullgod og pålitelig måte å sertifisere regnskogtømmer på.
− Transamazônica og alle småveiene fra den var kanskje en
gave til lokalbefolkningen en gang i tiden. Men i dag er de mer en gave til de som vil utnytte «verdens lunge», hevder João og legger til:
− Og tro ikke at ditt land er uskyldig.


En diktators idé
Ideen om en vei på tvers av Sør-Amerika, fra Atlanterhavskysten til Stillehavet, ble til i 1970. Lederen for Brasils militærdiktatur, president Garrastazu Mèdici, mente at innbyggere i det tørkerammede nordvestlige Brasil burde kolonisere Amazonasjungelen. En slik massiv folkevandring skulle forseres ved hjelp av Transamazônica − en 5600 km lang vei gjennom tjukk regnskog og over høye fjell, fra Brasil til Peru, ifølge planen.
I august 1972 åpnet veien, men kun 2500 km vei var bygget. Og av disse var bare et fåtall kilometer asfaltert. Den har riktignok vokst med årene, men vedlikeholdet har det vært så som så med. Veien er kjent for å være full av hull, gjengrodd og enkelte steder så ødelagt at den i perioder ble stengt. Likevel, mer enn en million mennesker lever langs veien, som i dag er mer enn 4000 km lang. For dem har selvsagt veien gjort livet lettere.


En milliard kyllinger
Men den har også gjort det lettere å frakte ut tømmer, frakte inn store maskiner og selvsagt frakte ut det som blir produsert i de avsides områdene av Amazonas – som soya og kjøtt.
− Ingen tvil om at Transamazônica og alle sideveiene indirekte er en viktig årsak til avskoging av Amazonas jungelen, fordi de gir soyaprodusenter, tømmerhuggere og kvegbønder lettere tilgang til avsides områder, sier João.
Han forteller at minst en fjerdedel av fôret til den enorme produksjonen av kylling i hele verden er basert på soya, hovedsakelig fra Brasil og Argentina. Bare i Storbritannia slaktes det en milliard kyllinger i året, og landet importerer rundt 700 000 tonn soya årlig.
− Men soya brukes også som fôr til laks, smiler João, for han vet at Norge er store på nettopp det.


Tegn på lysning
I tillegg er soya en viktig ingrediens i kraftfor som utgjør en minst like viktig del av menyen til dyrene i norsk kjøttproduksjon som grønt gress på frodige beiter.
− Så vidt jeg vet er det tre selskaper som leverer soya til Norge. Deres soya kan knyttes direkte til avskoging av Amazonas jungelen, tordner João.
Men om historien er dunkel, er det tegn til lysning: Ifølge Regnskogfondet er dyreforet blitt mer regnskogvennlig. Fiskeoppdrettsselskapene har for eksempel presset sine leverandører til å stoppe all produksjon av soya i områder som truer regnskogen. Slike tiltak gjør ikke at jungelen får gjenerobre allerede avskogede områder. Men om ikke annet kan kanskje de dempe farten på den akselererende prosessen med å erstatte regnskog med plantasjer.


Presidentordre
… en gave til de som vil utnytte «verdens lunge».
− Vår nye president Jair Bolsonaro, som tok over makten i Brasil i 2019, har gjort noe ingen andre presidenter før han har gjort; han ruster opp Transamazônica-veien.
Den svette veiarbeideren Frankie smiler under den oransje hatten. Alle som er opptatt av å verne Amazonas grøsser ved tanken på Bolsonaro. Men ikke Frankie. For presidentens opprustingsprosjekt, som han selvsagt hevder skal hjelpe folk i grisgrendte strøk, har ført til at veiarbeidere som Frankie har en tryggere jobb.
− Jeg og teamet mitt på til sammen ti menn rydder en strekning på 107 kilometer, forteller Frankie.
− Så snur vi og begynner på samme strekning tilbake igjen, fordi vegetasjonen her i tropene vokser hurtig. Vi går opptil 30 kilometer om dagen.


Store trailere
Frankie synes både jobb og lønn er bra. Lønnes utgjør ca. 3400 kroner i måneden.
Langs deler av Transamazônica og på sideveier inn i mer avsides jungelområder bygges broer, veier utvides og flere strekninger asfalteres. Dermed blir det lettere å ferdes her med store trailere.
I byen Itaituba ved Transamazônica ligger et verksted som har spesialisert seg på å reparere hjul, dekk og bremser på store biler og busser. En av mekanikerne, Nerisma (34), har jobbet her siden han var 12 år og kjenner mange av sjåførene godt.
− Og dem har det blitt flere av, slår han fast.
Behovet for trailersjåfører her i jungelen er stort.
At jungelen forsvinner er kun en ubetydelig konsekvens.
− Kan du kjøre en svær bil, er sjansen for å få jobb veldig god, sier Nerisma. Han gjetter på at det til sammen er rundt 30 000 trailere som frakter soya og kveg mellom Amazonasområdet og andre deler av Brasil; hovedsakelig til Santarem, Itaituba og Manaus, som alle ligger ved store elver (Tapajos og Amazonas). Derifra blir produktene fraktet videre ut i verden med store skip.
−Trafikken er enorm, sier han og fyrer opp skjærebrenneren.


Bolsonaro-effekten
Folk jeg snakker med er svært delte i meningen om jungelveiene. Men at de får konsekvenser for Amazonas, er hevet over tvil. João, som har bodd i området hele sitt liv, bemerker stadig vekk på vår ferd;
− Oi, her var det tjukk jungel sist jeg kjørte her for noen måneder siden.
Han kaller det Bolsonaro-effekten.
− En landeier kan kutte ned rundt 20 % av skogen på eiendommen sin for å dyrke soya eller gress til kveg. Alt over det skal straffes med bøter fra regjeringen, forteller han.
Men João påpeker at det i senere tid har blitt en trend hvor flere og flere landeiere betaler noen for å sette fyr på skogen de eier:
− Dette skjer i tørketiden når skogen er mest sårbar.

Forretningsmann
João forteller at skog som er brent ned blir planert og deretter plantet til – uten at myndighetene griper inn.
− President Bolsonaro er en forretningsmann. Og så lenge landeieren ikke direkte kan beskyldes for skogbrannen, er jo han uskyldig. Og hva skal en landeier gjøre med et stort område ødelagt skog? Det vil jo være idiotisk å ikke utnytte det til å tjene penger, sier João og legger til hva Bolsonaro nylig har uttalt; − Brasil er konkurs.
I en slik situasjon er det ikke til å undres over at presidenten omfavner alle tiltak som kan løfte landets økonomi.
− At jungelen forsvinner er kun en ubetydelig konsekvens, tror João.
− Og i virkeligheten er det jo ikke Brasil som ødelegger jungelen, men utlendinger.
Han hevder det aller meste av både soya og kveg blir fraktet ut av landet, og svært lite blir igjen i Brasil:
− Og land som Kina og Russland har et umettelig behov for soya. Det er pengene som rår, vern av natur er ikke interessant så lenge det ikke er penger å tjene på det.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 24 2021