Brann-bomberne klare for Syden-sommer - i Norge

Skogbrannen var så kraftig at røyken tok seg over Skagerak til Danmark. I fem dager raste brannen i Froland før brannvesenet fikk kontroll. 30 000 mål skog, 30 hytter og verdier for 60 millioner kroner gikk opp i røyk. På de 15 årene som er gått siden den største norske skogbrannen i nyere tid, har antallet årlige skogbranner økt jevnt og trutt. Sommeren for fem år siden registrerte man 2079 skogbranner i Norge, dobbelt så mange som i hvert av de to årene før. Både Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og de lokale brannetatene har sommeren 2018 friskt i minne.

De fleste norske skogbrannene ligger på kategori 1–2 i intensitet. Brannen i Froland i 2008 var en kategori 2−3-brann. Megabrannene som herjer årlig i California og Middelhavsområdet, ligger på kategori 3–4. Stadig oftere utvikler skogbranner seg til kategori 5−6.

– Vi er ikke der ennå, men det kommer i fremtiden på grunn av et varmere og tørrere klima også i Norge, sier brannsjef Ove Stokkeland ved brannvesenet i Skien.

− Forholdene ligger til rette for at vi kan få en sommer tilsvarende 2018 eller verre, sier seksjonssjef Dag Rune Omland i avdelingen for brann og redning i DSB til NRK.

Frykter samtidige branner

Allerede i sommer har skogbranner spredd frykt og ødeleggelse. På arnesteder som for eksempel på Kolsåstoppen i Bærum, har det vært funnet engangsgriller og hengekøyer som vitner om hodeløs omgang med ild og varme i knusktørre norske skoger. Ander steder, så som i Etnedal, utløste lynnedslag stor innsats fra både brannvesen og sivilforsvaret. En vel-timet regnskur gjorde jobben lettere enn innsatspersonellet fryktet.

Myndigheter bruker humør og sviende bøter for å få folk til å ta inn over seg den nye normalen som tilsier at norske skoger er en kruttønne, i hvert fall i Sør-Norge.

– Jeg er ikke i tvil om at brannene blir både større og flere. Men det er ikke en storbrann som er det største problemet. Flere branner samtidig er utfordringen, sier Stokkeland.

Han får støtte av avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB:

– På mange måter tror jeg skogbrannåret 2018 var et forvarsel om den nye normalen. Det er nok et resultat av klimaendringene, som har gitt en utvidet skogbrannsesong blant annet på grunn av mindre snø og tidligere tørke, sier Ly.

Skogbrannsesongen er også blitt lenger. Normalt står minst ett skogbrannhelikopter på beredskap fra 15. april til 15. august. I fjor startet beredskapen en måned tidligere. 10–20 helikoptre står på kontinuerlig brannberedskap fra Sørlandet til Trøndelag når skogen er tørr. Inn mot sankthans-helgen i år var 16 helikoptre i beredskap i Sør-Norge.

Skogbrannhelikoptre er blant de viktigste verktøyene, men selve brannslukkingen foregår på bakken. Lokale brann- og redningsetatene trenes opp til å bruke helikopterstøtte. En av lederoppgavene er å se på vindretningen og tolke topografien på kartet.

– Når vi bekjemper åpen ild, jobber vi i en knipetangmanøver med vinden i ryggen. Ved storbrannen i Froland dreide vinden 360 grader hvert døgn, og gjorde innsatsen ekstra ressurskrevende, sier brannsjef Ove Stokkeland.

Flammene sprer seg raskere i oppoverbakke. Sprer de seg over en åskam og videre til neste dal, blir konsekvensene større.

Kjemper mot elementene

John-Arne Hellesø (52) lever av å vannbombe skogbranner. Skogbrannpilot Hellesø er vant til å bryte håndbak med naturkreftene når helikopteret skal overtales til å løfte helt opp mot maks yteevne.

Å løfte en vannpøs på 1300 kilo opp fra Hallingdalselva er intet unntak. Rutinert manøvrerer han Airbus H130 helikopteret ned i elvekorridoren med høye trær på begge sider. Rett nedenfor et stryk der vannet flyter rolig, dypper han pøsen i vannflaten og lar den velte over på siden slik at den synker under og fylles opp med vann.

Den flygende vannbøtta av gummilerret er konstruert med spiler som en slags paraply. Den er lett å pakke sammen og veier lite når den ikke er i bruk. Når den blir fylt opp med 1250 liter vann, er den ikke fullt så håndterlig.

Selv om hver eneste av de 850 turbinhestekreftene jobber på spreng, sliter helikopteret med å vinne høyde. Men John-Arne vet råd. Først rygger han noen meter bakover før han akselererer med den motvillige bøtta slepende langs vannflaten. Når hastigheten øker, kommer hovedrotoren ut av den turbulente luften mens løfteevnen øker.

Sakte til å begynne med, så stadig raskere, vinner helikopteret høyde før det svinger seg opp over tretoppene med kurs for skogbrannen like ved. Som en bombeflyger med lang erfaring manøvrerer John-Arne helikopteret med meterpresisjon langs yttergrensen av brannområdet før han trykker på utløserknappen for «vannbomben».

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Effekten er som å styre en foss fra luften. Foruten å kvele flammene, lager vannet en våt stripe langs bakken som hindrer brannen i å avansere. Flammene forsvinner raskt mens helikopteret går i skytteltrafikk mellom brannen og elven. Snart er det bare etterslukking som gjenstår for brannmannskapene på bakken. For en rutinert pilot som John-Arne går det ikke mer enn to minutter mellom hver gang helikopteret slipper en ny vannlast og viser at det alene utgjør en innsats tilsvarende et helt brannkorps.

– Det er nesten alltid turbulent når jeg dropper. På en måte minner det om bombeflyging, bare at her har man ikke egne siktemidler. Vurderingen av høyde, kurs og fart er noe man får inn i ryggmargen etter hvert.

Gode hjelpere

Etter å ha vært med på å slukke et hundretalls skogbranner, er det fortsatt to som sitter ekstra godt i minnet:

I Froland i Aust-Agder i 2008 er én av dem. Da var 16 helikoptre involvert i slukkingen i de fem døgnene før skogbrannen var noenlunde under kontroll. Strategien å bruke så mange helikoptre som mulig så tidlig som mulig.

Den andre foregikk utenlands:

Sommeren 2014 bisto John-Arne da alarmen gikk i Midt-Sverige. På dag fem spredte en skogbrann seg til en ildstorm da vinden økte i styrke. En person omkom og 4500 måtte evakueres. Røyklukten var merkbar helt opp til Bodø, 1000 kilometer unna da drøy 100 kvadratkilometer brant ned. På tidspunktet da det norske brannhelikopteret ble kalt inn, spredte brannen seg ukontrollert med 50–60 meter høye flammer.

– Kunststykket er å klare å se hvor brannen går og begrense den i forkant. Årsaken til at brannen i Sverige gikk fra stor til enorm på noen timer, var at man aldri klarte å komme seg foran den.

Norge, Sverige og EU samarbeider til en viss grad om helikopterberedskapen. Normalt går det bra; det er uvanlig at skogbrannfaren er like høy i Sverige og Norge samtidig. Men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har påpekt én svakhet i beredskapen: Det er per i dag ingen nasjonal myndighet som kan styre de samlede personell- og materiellressursene i en situasjon der det må prioriteres mellom ulike brannsteder.

Gammel traver rydder vei

Selv om dedikerte brannbombefly kan frakte adskillig mer vann i hvert dropp, har man valgt å satse på helikoptre i Norge. Det skyldes hovedsakelig topografien. Mens et brannfly må dra helt ut til kysten eller finne seg en stor innsjø for å fylle tanken, kan et helikopter utnytte enhver vannpytt i kort avstand fra brannstedet.

I utlandet, særlig i Nord-Amerika og Australia er brannfly helt sentrale i beredskapen. Da storbyen Perth i Australia var truet av en enorm skogbrann for noen år siden, ble tre store brannfly redningen. Flyene slapp til sammen 200 000 liter vann i to 500 meter lange linjer for å sperre for flammenes fremrykning. Det reddet storbyen.

Todd Davis fløy et ombygd Hercules-fly fra USA til Australia før innsatsen, en tur som tok 28 timer. Flyet hadde hatt en lang reise før det også: For Hercules-flyet «Ty» hadde 40 års tjeneste som transportfly i det norske luftforsvaret før det ble faset ut i 2008 og solgt til USA. I 2019 ble flyet kjøpt av Coulson Aviation for åtte millioner kroner, modernisert og tilpasset et såkalt RADS-system, en mobil tank med 15 000 liter slukkemiddel som plasseres i lasterommet. Slukkemidlet kan slippes i flere små porsjoner, eller pøses ut på en gang i løpet av 2,2 sekunder.

– «Ty» fikk virkelig gjort nytte for seg, og utgjorde en forskjell for Australia, sier Todd Daniels til Vi Menn.