Bohuskystens natur savner sidestykke i Sverige

Røde sjøboder som speiler seg i vannet. Lilla lyng og brunbleke svaberg. Bohus-Malmön reflekterer virkelig Bohuslän – karrig og koselig på en og samme tid. Langs turstien er det små laguner og fine viker, noe som er ekstra bra om du vandrer på en varm dag som denne. Ved «tvillingstranden» Pärlane må vi bare ta en pause. Dette er en postkortstrand av den typen du vanligvis finner i Thailand eller ved Middelhavet. Faktisk minner Pärlane om den flotte Porto Timoni-stranden på Korfu, som vi har skrevet om tidligere. En strand på hver side av en tynn stripe med myk sand. Klart vann som brer seg utover på begge sider av stranden.

Midt på sommeren er det smekkfullt her, men en fordel med å besøke Bohuslän i lavsesongen er man ofte får de populære plassene for seg selv. Vi er helt alene på stranden og kan ikke motstå en liten dukkert i det klare vannet. Temperaturen er definitivt ikke som den ville vært Porto Timoni-stranden på denne tiden av året, men har fortsatt hint av nordisk sommer­­-
varme. 

Litt lengre bort rusler et tysk par som er på bobilferie. Deres to år gamle datter, Ylva, koser seg med å klatre på steinene, noe som krever foreldrenes fulle oppmerksomhet. 

– Sverige er et veldig bra land for ferie med små barn. Det er det mange andre som synes også, men vi forsøker å unngå andre tyske bobilister. De lager bråk og legger igjen søppel, mener ­Michael Hellwig og Jeanie Wolf Hellwig. Etter oppholdet i Bohuslän skal de videre til en elgpark i Dalsland.

Nytt turkonsept

Vi har valgt en tidlig høsthelg for å vandre på øyer langs kysten. En øy per dag. Etter Bohus-Malmön venter Ramsvikslandet og til slutt lille Hållö som ligger lengst ute i Skagerak. En lokal arrangør har startet turkonseptet «vandre uten oppakning», en ferieform som er vanlig andre steder i Europa, men som har begynt å dukke opp i Sverige. I stedet for å slepe seg av gårde med tunge ryggsekker, så vandrer man med en fjærlett oppakning. Resten av bagasjen fraktes mellom overnattingsstedene på ruten. Når man kommer frem etter en dags vandring, er det deilig å kunne slå seg ned med en kald øl eller et glass vin, og så nyte en treretters middag i stedet for å bale med stormkjøkkenet. 

Jeg tenker på hvordan Bohuslän har gått fra å bestå av fattige fiskevær til å bli superattraktive hytteområder for de velbeslåtte.
I mange år var det bare enkelt fiske som foregikk her ute på øyene helt til etterspørselen etter bohusgranitt skjøt fart på 1800-tallet og dagbruddene kom. Nå er Bohus-Malmön et populært feriemål og tomtene selges for millionbeløp – akkurat som mange andre steder langs kysten. Slik er det også på tilsvarende øygrupper i Norge, som Hvaler og øyene i Færder kommune. 

Elsk eller hat

Ved formiddagstider passerer vi Draget på øyas sørside og hopper over hugget fjell og knuste steinblokker. Rester etter steinindustrien. Det kan oppfattes som stygge sår i landskapet. Selv synes jeg det er ganske vakkert. 

– Enten liker man det eller så gjør man det absolutt ikke. Jeg har venner som synes landskapet er begredelig, sier Lena Bratt som ligger og soler seg på svaberget. 

– Men steinbruddene ga kjærkomne inntekter til fattige småsamfunn, sier hun. 

– Øyas skole fikk tidlig kjemilab og gymsal. Den manglet ikke på noe. For øvrig var det nok ganske tøft å leve her ute, særlig under krigen, sier Lena

Hun tilbrakte alle somrene her som barn. Mormoren drev bonde­gård. Nå bor Lena en time unna i Stenungsund, men har sommerhus på Bohus-Malmön.

– Jeg er her nesten hele tiden. Det er alltid noe som må fikses. Mye takstein ble blåst av i en storm og jeg må male huset hele tiden for vind og saltvann tærer på. Det ligger utsatt til her ute, sier Lena.

Hos Bengt

Bohuslän er kanskje ikke noe opplagt mål for fottur, men det er faktisk en flott måte å oppleve denne delen av Sverige på. Kystvandringen er ikke spesielt anstrengende, men heller aldri kjedelig. Stiene er godt merket og går for det meste nære vannet. Her kan man vandre nesten året rundt, men du bør antakelig styre unna de fuktigste høst- og vintermånedene. Svabergene blir såpeglatte.

I rolig tempo legger vi i løpet av ettermiddagen den 10,5 kilometer lange turen rundt Bohus-Malmön bak oss og hopper på den gule fergen som tar oss den korte turen over til fastlandet og Hjem til Bengt. Det heter nemlig nattens overnattingssted. Det drives av Bengt Låstbom, som selv bor i huset. Bengt er en eventyrlysten mann som har reist jorden rundt i flere etapper. Kjørt motorsykkel gjennom Colombia, Patagonia og det sørlige Afrika. Etter en langtur i Australia bestemte han seg for å vende hjem og starte pensjonat. 

– Det var tidlig vår da jeg kom hjem. Grått og stille. Jeg fikk abstinenser. Det bor bare 20 personer i «byen», så det er ensomt om vinteren, tenkte jeg. 

I sitt tidligere yrke designet han hoteller og restauranter verden rundt, blant annet på Svalbard. Det var dermed ikke uoverstigelig for Bengt å bygge om huset til pensjonat, selv om det ikke var uten utfordringer siden han også åpnet restaurant et par år senere. Nå er det lille pensjonatet blitt kjent for sommerkonsertene som holdes utendørs i hagen. 

Nesten Smögen

Dagen etter sitter vi i Bengts båt på vei ut gjennom skjærgården. Det er helt vindstille og havblikk. Himmel og hav smelter sammen i horisonten. 

– Jeg blir helt målløs av slike syn, sier Bengt.

Han bader sjeldent, men stortrives på sjøen. Derfor har han også begynt å tilby gjestene sine båttransport mellom øyene og hummersafari om høsten. 

– Reiser man til vestkysten uten å komme ut på havet er det nesten bortkastet.  

Den hvite motorbåten hans pløyer gjennom vannet, forbi blankskurte skjær og holmer. Vi kan se vanntårnet og kirken i Smögen.

På Nötö, som ligger på Rams­vikslandets sydspiss, hopper vi av og begynner dagens vandring. Vi møtes av beitende kuer og frodige enger som er farget røde og grønne, sågar lilla. Vindskjeve einerbusker mer ligger enn står. 

Naturreservat

Ramsvikslandet var opprinnelig enn halvøy, men er blitt skilt fra fastlandet av en smal kanal. Hele øya er et naturreservat og byr på variert vandring. I det ene øyeblikket beveger man seg i løvskog. I det neste over karrige svaberg med jettegryter fra istiden. Det er ikke vanskelig å forstå at øya er et populært reisemål.

Etter et par timers vandring er vi fremme ved Grosshamn. Stedet med det enslige, hvite trehuset, som ligger ut mot havet, er svært billedskjønt og hyppig benyttet i reklamefilmer. Her ligger også ringmerkingsstasjonen, som ved lunsjtider fortsatt syder av aktivitet. Mange trekkfugler legger veien om Ramsvikslandet før de fortsetter sørover, og rundt hele stasjonen strekkes det ut store garn. 

Gunnar Selstam kommer gående med en tøypose som beveger på seg. Fra posen tar han forsiktig opp en liten møller som veies og måles. En skoleklasse fra Resö ser nysgjerrig på mens Gunnar fester en ring på sang­fuglens lille ben.

– Denne må få spise seg opp litt før den kan fly videre, fastslår han.

Ingen fastboende 

Ny dag, ny øy. Den tredje og siste dagen våkner vi opp på Hållö, fortsatt mette etter de rause skalldyrstallerkenene med reker og kreps som ventet på oss ved ankomst kvelden i forveien. Igjen skinner solen. Havet ligger blankt og stille, noe som ikke er gitt her ute.

– Nei, vanligvis går vi krokbøyd i motvind, sier Katarina Olofsson, bestyrer på øyas eneste vandrer­-
hjem. 

Hållö har ikke hatt fastboende siden den siste fyrvokteren forlot øya for 50 år siden. Mellom desember og mars holder vandrerhjemmet stengt. Da ligger Hållö stort sett øde. 

I motsetning til mange av de andre øyene i Bohuslän er naturen helt urørt på Hållö. Her er ingen spor etter dagbrudd. Knapt noen vekster heller. Øyas beliggenhet gjør den svært værutsatt og det er ikke mye som gror i bergsprekkene. Det er fort gjort å vandre rundt øya. Resten av dagen går med på å utforske det blankskurte  landskapet. Hållö er gjort kjent av den svenske nasjonalskalden Evert Taube, som var ofte på øya. I «Balladen om briggen «Blue Bird» av Hull» synger Taube om et skipsforlis utenfor Hållö.

«Och Karl Stranne från Smögen Blev surrad till rors. På Blue Bird som var dömd att bli vrak. Han fick Hållö-fyrs blänk. Fast av snöglopp och stänk. Han stod halvblind. Han fick den i lo»

Taubes vise har ikke rot i en virkelig hendelse, men det mangler ikke på forlis og ulykker rundt øya. En tragisk omstendighet i denne sammenheng er at Taubes egen bror, Gerhard Fredrik, omkom i farvannet utenfor Hållö i desember 1906. Sammen med fyrvokteren og hans assistent var han ute på fiske da de ble overrasket av uvær. Levningene etter de tre mennene ble aldri funnet. Tragisk ble det også i 1940 da et svensk kurerfly på vei fra Skottland krasjlandet på Hållö etter å ha blitt beskutt av tyskerne. Flyet forsøkte å nødlande i Marmorbassängen på øyas bakside, men mislyktes. Bare to av de femten passasjeren om bord overlevde.

Marmorbassängen er en ganske skjermet og uhyre populær badeplass om sommeren, men nå er den tom. Vi har den for oss selv. En perfekt avslutning på en kjapp øyhoppingsrunde som definitivt har gitt mersmak. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 30 2022