Bobby (4) forsvant, men ble gjenforent med familien. Mange tiår senere kom den rystende sannheten frem
Den fire år gamle gutten hadde vært sporløst forsvunnet i åtte måneder. Så mente politiet å ha oppsporet ham sammen med sin kidnapper. Men gjenforeningsgleden ble skjoldet av en rystende oppdagelse.
Politiet pågrep den omreisende altmuligmannen åtte måneder etter den angivelige kidnappingen. Sammen med mannen befant seg en liten gutt. En liten gutt som liknet på gutten som hadde forsvunnet sporløst fra en familietur året i forveien.
I alle fall liknet han nok til at etterforskerne raskt ble sikre i sin sak: De hadde oppklart forsvinningsmysteriet som hadde preget nyhetsbildet i USA de siste åtte månedene.
Da gutten ble gjenforent med sin mor, skal han ifølge en avisreportasje dessuten ha ropt «mor, mor». Altmuligmannen ble pågrepet og siktet for kidnappingen av gutten. Ble han funnet skyldig, risikerte han dødsstraff.
Men 92 år senere, i 2004, avslørte en DNA-test at sannheten om hva som faktisk hendte med fire år gamle Bobby Dunbar, ikke var så opplagt.
Forsvant sporløst
Robert Clarence Dunbar, bare kalt Bobby, ble født i småbyen Opelousas i delstaten Louisiana 23. mai 1908, som førstefødte sønn til ekteparet Lessie og Percy Dunbar.
Under en fisketur ved innsjøen Lake Swayze 23. august 1912, forsvant Bobby sporløst. Gutten skal ha gått av sted på egenhånd inn i skogen. De eneste sporene man fant, var noen fotavtrykk og hatten hans.
Letemannskapene gjennomsøkte innsjøen, og skal også ha fanget, drept og sprettet opp buken på flere av innsjøens alligatorer, kjent for å kunne angripe og drepe mennesker, for å se om en av dem kunne ha drept og fortært Bobby.
De skal også ha lagt ut dynamittladninger i innsjøen, i håp om at Bobbys lik skulle flyte til overflaten.
Til ingen nytte. Bobby var sporløst borte.
Så penset etterforskerne inn på andre spor: Øyenvitner mente å ha sett en fremmed mann i området. Dét ledet isteden til en storstilt politijakt på den eller de som kunne ha kidnappet Bobby.
Hevdet sin uskyld
Åtte måneder senere fikk politiet tips om en omreisende altmuligmann som hadde reist gjennom Mississippi med en liten gutt som passet til beskrivelsen av Bobby.
Politiet oppsøkte altmuligmannen, William Cantwell Walters. Walters hevdet overfor etterforskerne at gutten sammen med ham het Bruce Anderson og var sønnen til en kvinne som jobbet for familien hans hjemme i North Carolina, Julia Anderson. Også Julia Anderson kunne bekrefte at gutten faktisk var hennes sønn Bruce.
Også forsvunne Bobby Dunbars mor, Lessie Dunbar, uttrykte overfor etterforskerne at hun var i tvil om gutten faktisk var hennes sønn Bobby. Men gutten skal angivelig ha kjent igjen sin lillebror Alonzo, ekteparet Dunbars andre sønn. Dessuten mente Lessie Dunbar etter hvert å kunne identifisere sønnen ut fra føflekker og arr.
Hun og mannen fikk til slutt ta med gutten hjem til Opelousas der de ble møtt med stor jubel og festivitas av lokalsamfunnet.
Men to personer ville ikke gi seg. Altmuligmann William Walters, som nå var siktet for å ha bortført Bobby Dunbar, og Willam Walters' ansatte Julia Anderson som hevdet å være guttens virkelige mor.
Konfrontasjon
De to fortsatte hardnakket å hevde at gutten var Bruce Anderson, Julia Andersons sønn. Ifølge avisartikler, skal Julia Anderson ha fått reise til Louisiana for å forsøke å identifisere gutten hun mente var hennes sønn.
Politiet skal ha organisert en konfrontasjon der de stilte opp fem gutter på omtrent samme alder som hennes sønn Bruce. En av dem var gutten hun hevdet var sønnen Bruce, og som familien Dunbar nå hadde fått ta med hjem.
Men da gutten ble presentert for Julia Anderson, skal han ikke ha gitt indikasjoner på å ha kjent henne igjen. Og Julia Anderson selv skal ha medgitt at hun var usikker på om gutten var hennes sønn Bruce.
Neste dag, da Julia Anderson fikk lov til å tilbringe tid med gutten, skal hun ha blitt sikrere på at han faktisk var sønnen Bruce. Men, tvilen som hadde oppstått dagen i forveien da hun ikke hadde kunnet gjenkjenne gutten med sikkerhet, skulle stelle i stand utfordringer.
For pressen slo stort opp det faktum at Julia Anderson hadde fått tre barn utenfor ekteskap, noe som var uhørt på den tiden. Flere spurte seg nå om hun i det hele tatt var egnet som mor. Kravet hennes om å få ta med det hun hevdet var hennes sønn Bruce hjem til North Carolina, ble avvist.
Uten penger til advokat eller rettssak, måtte Julia Anderson reise hjem til North Carolina med uforrettet sak. Hun reiste senere tilbake til Louisiana for å vitne til fordel for sin arbeidsgiver William Walters, som jo var siktet for å ha kidnappet gutten både hun og William Walters hevdet var hennes sønn Bruce.
Og de to hadde støtte.
Folkestøtte
Under tiden William Walters hadde reist rundt i Mississippi med gutten han hevdet var Julia Andersons sønn Bruce, hadde både han og gutten blitt godt kjent med lokalbefolkningen i en by ved navn Poplarville.
Flere av innbyggerne i Poplarville hadde engasjert seg i kidnappingssaken. Flere av dem vitnet i retten om at de hadde sett William Walters og gutten han sto tiltalt for å ha kidnappet, i Poplarville før 23. august 1912 - datoen Bobby Dunbar forsvant sporløst.
Til ingen nytte. Retten fastslo at gutten faktisk var Bobby Dunbar. William Walters ble dømt til fengsel for kidnapping og sonet to år før en dommer besluttet at saken skulle avvises og Walters løslates.
Levde som Bobby
Julia Anderson ble tatt hånd om av befolkningen i Poplarville. Hun giftet seg og fikk syv barn. Hun skal ha levd et forholdsvis lykkelig liv i Poplarville frem til sin død i 1940, men flere kunne i ettertid berette at hun ofte snakket om sønnen Bruce som ble tatt fra henne.
Også William Walters skulle resten av sitt liv hevde at gutten han hadde reist rundt med, var Julia Anderson sønn Bruce, og at han slettes ikke hadde kidnappet Bobby Dunbar.
Gutten selv levde resten av livet sitt som Bobby Dunbar. Han giftet seg og fikk fire barn innen han døde i Louisiana i 1966.
Så kom vendingen. På slutten av 1990-tallet besluttet ett av Bobby Dunbars barnebarn å undersøke historien rundt bestefaren nærmere. Med det uttalte mål å beviste at bestefaren faktisk hadde vært en Dunbar, for å bli kvitt spekulasjonene en gang for alle.
Hadde rett
Bobby Dunbars barnebarn Margaret Dunbar Cutright, startet sine egne undersøkelser av hva som kunne tenkes å ha skjedd i 1912-1913.
– Det begynte med at min far Bob sa at dette kunne være et fint prosjekt for meg, sa hun i et senere intervju.
Etter å ha gjennomgått det hun kunne komme over av avisutklipp, dokumenter fra rettssaken mot William Walters, andre saksopplysninger samt å ha intervjuet Julia Anderson barn, ble Margaret Dunbar Cutright mer og mer i tvil om hennes bestefar faktisk var Bobby Dunbar. Kunne Julia Anderson og William Walters ha snakket sant hele tiden, og således blitt utsatt for en fryktelig urett?
I 2004 tok en avisreporter kontakt med familien Dunbar etter å ha hørt om Margaret Dunbar Cutrights funn. Margarets far og Bobby Dunbars sønn Bob Dunbar junior sa seg villig til å ta en DNA–test.
Da kom det endelige beviset.
– Jeg kunne ikke tro det jeg hørte, sa Bob Dunbar junior selv i et senere intervju.
Ikke i familie
For DNA-testen viste at Bob Dunbar junior ikke var i familie med sin egen fetter, sønnen til Bobby Dunbars bror Alonzo.
Altså kunne ikke gutten som ble funnet sammen med altmuligmann William Walters i 1913 ha vært Bobby Dunbar.
– Jeg tok DNA-testen med formål å få bevist at jeg er en Dunbar. Resultatet ble ikke som jeg hadde trodd, sa Bob Dunbar junior i et intervju med Journal Gazette & Times-Courier, og la til – Men jeg ville gjort det igjen (tatt DNA–testen journ. anm.).
Med DNA-resultatet fikk Julia Anderson og William Walters sin oppreisning, om enn noen tiår for sent.
I et brev William Walters hadde skrevet mens han satt varetektsfengslet og risikerte dødsstraff for den angivelige kidnappingen, lød:
– Det ser ut som jeg må lide for en imaginær synd eller påstått forbrytelse som aldri fant sted. Men mens jeg er døende, kan jeg se opp mot himmelen og takke Gud, for jeg vet at min samvittighet er ren.
I 2004 ble til sist all tvil om at William Walters hadde snakket sant, skjøvet til side. Navnet hans var omsider renvasket. Men han hadde måttet sone for en forbrytelse han aldri begikk. Julia Anderson på sin side, ble fratatt barnet sitt fullstendig uten grunn.
– Vi var så stolte på Julias vegne, sa Julia Andersons etterkommer Linda Tarver i et intervju med podkasten This American Life, etter at hun og familien hadde blitt forelagt resultatet av DNA-undersøkelsene som viste at Julia hadde snakket sant hele tiden.
– Hele livet var alt hun ønsket å bli gjenforent med sønnen sin (Bruce journ.anm.). Nå hadde hun fått ham tilbake.
Mysteriet fortsatt uløst
Hva som faktisk skjedde med den virkelige Bobby Dunbar 23. august 1912, har aldri kommet frem.
– Jeg tror han falt fra en bro (ved innsjøen journ.anm.) og ble spist av en alligator, sa Margaret Dunbar Cutbert i et intervju med podkasten This American Life. – Det er nok det mest realistiske scenarioet.
På spørsmål om hva hun følte om bestefaren etter at sannheten hadde kommet frem, svarte hun.
– Det var som om min bestefar ble to personer. Han var i virkeligheten Bruce Anderson. Men han levde Bobby Dunbars liv.
Kilder: vocal.media, ranker.com, southernmysteries.com, Wikipedia, thisamericanlife.org, Journal Gazette & Times-Courier, latimes.com