DRAPSETTERFORSKER OG KNIVMAKER
Asbjørn Hansen har en ganske uvanlig hobby mens han etterforsker drap
– Jeg tenker skaft hele tiden, sier Åsted Norge-profilen som har laget kniv av Mandal kirke.
Når etterforskeren tar kvelden, kommer knivmakeren frem.
Du kjenner ham fra TV2-programmet Åsted Norge, og som Kripos-etterforsker i noen av Norges mest brutale drapssaker.
Helt siden 1990-tallet har Asbjørn Hansen sittet på hotellrom over hele Norge og sydd knivslirer av lær.
Hvor mange kniver han har laget totalt gir han ikke noe eksakt tall på, men han anslår at det dreier seg om 30-40 kniver i året.
Lærte seg å smi
Hansen bruker 10-12 timer på å lage én kniv.
– Jeg lager knivene stort sett fordi jeg selger dem. Men noe business er det ikke. Jeg går i null. Et blad kan koste 800 kroner, og et emne av vannbøffelhorn koster 250. Messing koster også litt, sier Hansen til klikk.no.
Han nøyer seg imidlertid seg imidlertid med å kjøpe ferdige knivblader.
– Jeg har lært meg å smi, men det tar ganske mye tid. Smiing er ikke det verste, men design etterpå krever mye arbeid.
Hansen lager kniver både med blader av smidd stål, og av helstål som er slipt.
Stålet bærer signaturen til smeden, mens Hansen selv signerer sliren.
– Har sakene hatt noe utslag på hva slags kniv du har laget?
– Nei, overhodet ikke.
– Når har du vært mest produktiv? Under hvilken sak?
– Etter at jeg sluttet i Kripos, parerer Hansen.
Les også: (+) Kattebur avslørte Christels drapsmann
Laget kniv av kirke
Hansen var sentral da drapet på Christel Gjøvikli ble oppklart vinteren 1994.
Løsningen satt langt inne, og gjennombruddet kom etter tips fra en årvåken ambulansesjåfør. Dette var Hansens første sak i Kripos.
Trude Espås-saken fra 1996 har Hansen imidlertid aldri klart å oppklare, selv om han fortsatte å grave lenge etter at han var ferdig i Kripos.
– Var du mer produktiv som knivmaker i Trude-saken enn i Christel-saken?
– Jeg var mer aktiv i Trude-saken i Geiranger, enn i Christel-saken. Vi hadde tilhold på Stranda på Sunnmøre. Da ble jeg kjent med en knivmaker der som ble en mentor for meg.
– Har knivekspertisen din kommet til nytte hvis det har vært noe med kniv i en sak?
– Nei. Jeg er helt sikker på at ingen er drept med mine kniver, svarer Hansen avvæpnende.
– Den vanligste kniven som blir brukt der kniv er drapsvåpen, det er kjøkkenkniv, legger han til.
– Dette er jo et håndverk som gir en viss status. Har du noen gang sittet i et møte, og så kommer det noen inn mens du fortsetter med å lage en kniv?
– Nei.
– Det har aldri slått deg?
– Nei. Det har vært helt adskilt fra jobben. Men tankene kunne være der. Jeg tenker jo skaft hele tiden. I forbindelse med et Åsted Norge-innslag intervjuet vi presten i Mandal. Kirken er fra 1821 og blir restaurert.
– Jeg var i kontaineren og fant en trebit fra det gamle reisverket, som jeg tok med hjem. Det så veldig fint ut. Er jeg på tur og ser noe interessant, da tenker jeg skaft.
Bruker gjerne vannbøffel
Hansen har laget flere knivskaft av hvaltann. Men han kan forsikre om at han aldri har brukt menneskeknokler til skaft.
Derimot er horn fra vannbøffel et materiale som fascinerer ham.
– Vannbøffelhornet er forskjellig fra våre kuhorn, ettersom de ikke har hulrom inni.
– Nå er det også på markedet flere tusen år gammel mammut. Og skalle av moskus. Men den tradisjonelle og gode norske brukskniven er laget av valbjørk.
Hansen skriver i selvbiografien sin Menneskejeger at han ikke tenker på jobb i fritiden.
Men på slutten av Kripos-karrieren ble det likevel et hardkjør med 18-timers dager.
– I Faiza-saken gikk du på en skikkelig smell med hjerteinfarkt. I hvilken grad har du klart å ha en fritid?
– Når du jobber hele uken, kommer hjem sent fredagskvelden, og drar igjen tidlig mandag morgen, så er det ikke så mye du rekker. Jeg er heldig som har en kone som har ivaretatt våre omgangsvenner.
– Jeg tror jeg har vært flink til å legge bort saken når jeg kom hjem. Når jeg dro fra stedet var jeg koblet av, og så ble jeg koblet på igjen. Kona jobbet i helsevesenet.
Den verdensberømte franske detektiven Maigret i bøkene til Georges Simenon, pleier å få gode råd av kona i viktige sakner. Asbjørn Hansen sier han ikke liker Maigret.
– Har du fått innspill fra kona di i saker du har etterforsket?
– Ja, absolutt. Hun er vel den som vet mest om de forskjellige sakene jeg har vært med på. Det er godt å lufte ut med noen som du vet ikke sier noe mer om det, og er innspill fra en sivil person. Dette har vært til stor hjelp i mange sammenhenger, sier Hansen.
Les også: (+) Sølvtyven plyndret Kongsberg-gruve i 20 år
Fortalte drapsmann om knivhobby
I boken Menneskejeger skriver Hansen at han ofte kan huske de ulike saken han var ute på da han laget de forskjellige slirene.
Han gir også over to sider en detaljert beskrivelse av hvordan han lager både kniv og slire:
«Først lager jeg kniven. Den besår av knivblad, skaft og holker. Bladet bestiller jeg hos en smed. Skaftet og holkene tilvirker jeg hjemme. Arbeidet involverer lim, oljer, farger, spikking, filing og en masse støv og bøss, så det bør foregå på et egnet sted. Når kniven er ferdig, kan jeg lage slira ( . . . )», skriver Hansen i boken.
Da Hansen avhørte siktede i Christel-saken i 1995, gjorde han seg «til venns med» siktede, en høflig og atletisk 29-åring med halvlangt hår.
Under avhøret fortalte Hansen blant annet blant annet at han laget jaktkniver, fiskekniver og pyntekniver.
«Alltid når jeg har vært ute på sak, har jeg hatt utstyret med meg ( . . . ) Etter en stund dreide samtalen inn på saken igjen», skriver Hansen i boken.
Etter å ha endret forklaring en rekke ganger, tilsto 29-åringen at han hadde drept Christel Gjøvikli og dumpet liket i havet.
Mannen ble senere dømt til 15-års fengsel for overlagt drap.
Les også: Den verste naturkatastrofen som har rammet Norge: Bare pinneved var igjen
Lager 100 kniver i året
Morten Håkonsen i Skien har laget kniver siden 1988, og har drevet på heltid som knivmaker og knivsmed i 20 år.
I tillegg til å holde kurs for knivmakere har han en nettbutikk som får bestillinger fra inn- og utland. Han lager rundt 100 kniver og 2000 knivblader årlig.
I en årrekke har han holdt kurs i USA, og har visstnok en høy stjerne blant knivkjennere i Tyskland.
– Det bare meg i Norge som har dette som yrke på heltid. Det finnes to eller tre knivsmeder i tillegg, men jeg er eneste heltids knivmaker som jeg vet om, sier Håkonsen til klikk.no.
– Jeg lager de knivene jeg har lyst til, alt fra samekniver og jaktkniver til bunadskniver. De fleste kjøper kniver for å bruke dem.
–Har du sett noen endringer når det gjelder hva folk vil ha?
– Ja, nå vil folk ha litt større brukskniver med finere skaft. Kokkekniver er også populært nå.
Det finnes mye spesialutstyr for dedikerte knivmakere. Men Håkonsen sier at det man først og fremst trenger er en borsøyle, så man får boret rett.
– Når det gjelder arbeid med lær, trenger man litt spesialverktøy, selv om en kniv kan lages med ganske enkle midler.
– Skaftet bør være 11-12 centimeter lang og gjerne med et mønster. I Norge har vi verdens fineste valbjørk. Ask, lønn og bøk er også fine. Det må være hardt og fast, så det tåler bruk.
– Hvordan vil du beskrive knivene til Asbjørn Hansen?
– Det er gode brukskniver både til jakt og på tur, og han har det veldig moro med å lage dem, sier Morten Håkonsen.
Les også: Slik velger du riktig kniv
