Waturakas hemmelighet

Regnet plasker ned og jungelen er fylt av tåke. I en liten landsby omringet av regnskog og rismarker, har natten så vidt sluppet taket. Kun noen få beboere har krabbet ut av sine små hus. En av dem er Nuri (85).

Foran et lite bål sitter han og patter på en fuktig sneip mens han varmer fingrene.

Gudenes straff

- Straffen kommer nå, klager han og sukker høyt. Jeg undrer selvsagt hva den gamle snakker om. - Isjias, lumbago¿?

Han titter litt oppgitt på meg og rister svakt på hodet.

- Gudenes staff, hvisker han mykt¿ og den går ut over oss alle. Nuri kjæler litt med hunden ved sin side, suger det siste ut av sneipen og forteller¿

Satte fyr på hunden

- En mektig mann ved navn Kopo Konde bodde engang i et øde hus ved siden av hva som i dag er vulkanen Kelimutu. Denne mannen hadde en helt spesiell kontakt med gudene.

Etter en periode på syv dager og syv netter med regn, slukket bålet til Kopo Konde og kona Ratu. Ekteparet var helt avhengig av ild, så de sendte sin hund til Waturaka, den nærmeste landsbyen, for å hente fyr.

- Waturakas innbyggere forsto problemet, men i stedet for å hjelpe ekteparet, festet de et plagg rundt livet til hunden¿ og satte fyr på det, sukker Nuri. Han forteller at grunnen var enkel: Ingen i Waturaka likte Kopo Konde og alle håpet de at noe skulle skje med han og kona.

Den hellige vulkanen Kelimutu

Deres ønske gikk i oppfyllelse. - Like før den brennende hunden klarte å karre seg tilbake til ekteparet, eksploderte fjellet, forteller Nuri.

Den hellige vulkanen Kelimutu ble skapt, og Kopo Kondes hus forsvant i lavastrømmen. I Waturaka ble vulkanutbruddet og bortgangen til Kopo Konde feiret. Men festen varte ikke lenge.

- Med hjelp fra gudene overlevde Kopo Konde og kona, og siden har de sammen pønsket ut en plan på hvordan de skal ta hevn over oss.

- Hevnen kan være alt fra uendelig styrtregn til et nytt vulkanutbrudd eller at vi alle får rabies, tror Nuri og titter engstelig opp mot den svarte, regnfulle himmelen.

- Dette er nok begynnelsen på Helvete, frykter han.

170 drept av rabies

Etter hvert som regnet slipper litt av taket, rusler jeg rundt i denne lille landsbyen. Det hviler unektelig en litt trolsk og underlig stemning i Waturaka. Dessuten virker folk litt mer fattigslig her enn i andre landsbyer jeg har besøkt i området.

- Over 170 mennesker er blitt drept av rabies på Flores, forteller Nuri. Han hevder at samtlige døde har en tilknytning til Waturaka.

- Nå venter vi på gudenes neste påfunn, advarer han.

Oktaf (16) og Janter (18) står dypt nede i en grøft i veikanten en kilometer fra Waturaka og graver opp jord som skal brukes til bygningsmasse. Så langt har Nuri rett med sin dystre spådom, for straks jeg forlot Waturaka, forsvant regnet. Det regnet faktisk kun i den landsbyen.

- Vi står her fra syv om morgenen til syv om kvelden og tjener 200 000 Rp (ca. 114 kroner) dagen, forteller de to guttene mellom spadetak og røykepauser. Begge hevder at kamerater fra nabolandsbyen har fått langt bedre jobber enn dem selv.

Men Oktaf og Janter aksepterer denne urettferdigheten.

- Byen vår er forbannet, så det må vi leve med, hevder de. Men de blir likevel litt skremt når jeg forteller om Nuris spådommer.

Den mystiske vulkanen

Men neste morgen virker det som om Nuris profetier neppe er noe å bekymre seg for. Jeg har klatret opp til vulkanen Kelimutus øverste punkt, ca. 1600 m o.h., og det tykke skylaget har forsvunnet fra både vulkanen og området rundt. Straks det tynne tåketeppe tillater det, blottes et av Indonesias mest underlige syn - Kelimutus tre kraterinnsjøer.

For innbyggerne i området er disse vulkansjøene hellige. De tror innsjøene er innganger til det neste liv. Sjelene til banditter havner i den svarte innsjøen, sjelene til unge mennesker i den grønne og de eldres sjeler havner i den turkise.

Jeg sto akkurat her for 19 år siden. Den gang var innsjøene turkise, grønne og svarte. Jeg hadde vel håpet på andre farger nå, men kratersjøene ser dønn like ut da som nå.

Turister har funnet veien

Hva som derimot er forskjellig, er antall turister og ikke minst rekkverk og betongtrapper. Kelimutu er et gigantisk trekkplaster for ryggsekkturister verden over, blant annet fordi vannet i disse innsjøene forandrer seg med årene.

Så her står jeg sammen med en gjeng turister og deres digitale kameraer, og om jeg i går besøkte et annet århundre representert ved gamle Nuri, er jeg brått tilbake i 2009.

Akkurat det er litt underlig, for her har turister strømmet til siden hollenderne styrte landet for flere tiår siden. Likevel lever den gamle og overtroiske kulturen i beste hold.

120 år gammel

- Dere må gjerne tvile på vår tro, men ingen av verdens eksperter har klart å forklare hvorfor disse innsjøene skifter farge. Etter mitt møte med Kelimutu, treffer jeg Philiphous (82). Han bor sammen med familien i et stort, tradisjonelt hus han hevder er 500 år gammelt.

- To ganger i året ofrer vi mat til to av vulkaninnsjøene, forteller Philiphous. Og han mener de får rikelig tilbake.

- Alle andre steder i Indonesia er det nå nedgangstider, men se på oss, smiler han og trommer på sin fete mage mens han flagrer med sarongene han med god fortjeneste selger til turistene.

- Og de mest hengivne av oss får enda flere gaver fra gudene, hevder han og peker mot en liten landsby høyere opp i jungelen.

Jeg følger Philiphous sitt tips og utenfor et falleferdig hus treffer jeg en liten, skrøpelig kar. Abdullah Hamid hadde sklidd rett inn i Ivo Caprinos klassiske dukkefilm om den syvende far i huset. Han hevder nemlig å være 120 år gammel.

- Jeg har gjemt meg for japanerne under 2. verdenskrig, jeg har flyktet fra hodeskallejegere og jeg har sett ting ingen andre på denne jorda har sett, hevder han med sin pipende røst.

Over 25 barn, barnebarn og tippoldebarn

Nå sitter Abdullah og nøster garn 12 timer i døgnet. Rundt seg har han over 25 barn, barnebarn og tippoldebarn. Han innrømmer at han er glad for å kunne leve så lenge at han kan møte alle disse nye generasjonene, men nå mener han at alderdomsgaven han har fått av gudene, begynner å bli en belastning. Dessuten begynner han å tvile på om det i det hele tatt er noen gave.

- Min mor har en fjern slektning fra Waturaka, forteller han og undrer om hans lange liv egentlig er et snev av Waturakas evige forbannelse?

- Jeg har ønsket å dø siden jeg passert 100 år, innrømmer Abdullah, men siden jeg er rammet av Waturakas forbannelse, lever jeg vel til jeg er 150!

LES OGSÅ:

Se Top Gears favorittklokker

Northug avslører hva som skjedde i kulissene

Slik får du billigere drivstoff

Denne saken ble første gang publisert 14/12 2009, og sist oppdatert 25/06 2017.