kjendiser, nabojenter og glamourmodeller
Vi Menn-piken gjennom tidene
Fra kronprins Olav til nakne damer: Ukebladet Vi Menns forsider fra 1951 og frem til i dag.
Ukebladet Vi Menn var lenge synonymt med «forsidepiken»: Kjente eller helt ukjente skjønnheter som prydet coveret på bladet hver uke. Her kan du se de mest kjente som har vært Vi Menn-pike (krever abonnement).
I dag har ukebladets forsider et helt annet, noen vil si mer seriøst, fokus. Men i en rekke tiår var det mer eller mindre lettkledde kvinner som trakk lesere, i et stort antall.
Fra Olav til Olga
Vi Menn så dagens lys helt tilbake i 1951, og selv om det var (daværende) kronprins Olav som ble tildelt forsiden på ukebladets aller først nummer, dukket det opp to piker ikledd badetøy allerede i nummer 5-1951.
Det skal likevel sies at antrekket ikke var spesielt «vovet» etter dagens standard. Samtidig kan man jo lure på hvorfor to unge frøkner i badedrakt hadde klatret opp på en traktor - svaret er selvfølgelig at de fungerte som blikkfang. Enkelte ting har ikke forandret seg, selv om antrekkene definitivt har det.
Blir dristigere
Utover 1960-tallet vekslet Vi Menns forsider mellom å være mer dristige enn noensinne, og mer tekkelige enn noensinne.
En forklaring er nok feminismedebatten som blusset opp midt på tiåret, som fikk såpass omfang at den til og med kapret forsiden på et nummer av Vi Menn, og fikk atskillig med spalteplass - blant annet forsiden på et nummer, med en slags paneldebatt ledet av Per Øyvind Heradstveit inne i bladet.
Droppet trusa på 70-tallet
Da man kom til 1970-tallet begynte Vi Menn virkelig å bli løsslupne. Frøknene på forsiden droppet innimellom bikinitoppen eller trusa (men sjelden begge deler samtidig), og kanskje kunne man til og med få et glimt av ting som i dag ville ført til trusler om utestenging fra Instagram.
LES OGSÅ: 10 gode filmer på Netflix - med andre verdenskrig som tema
Uten at det nødvendigvis betyr at det var spesielt ille.
Baywatch og berømtheter
Først på 80-tallet begynte man virkelig å se trenden med berømtheter på forsiden, gjerne så godt som uten en tråd. Og utover på90-tallet var det spesielt to fenomener som fenget folk: Baywatch, og supermodeller.
Begge deler var godt representert på Vi Menns forsider, sammen med de som falt litt mellom to stoler.
Det beste eksempelet her er nok Anna Nichole Smith, som flere ganger ble brukt for å trekke bladkjøperne til butikken.
Nabojenta
Den klassiske «nabojenta» så man ikke mye til før mot slutten av 90-tallet.
De første årene var de også gjerne deltakere i Miss World og andre missekonkurranser. Noen unntak var det imidlertid. Vi Menn, og nordmenn generelt, ser for eksempel ut til å ha hatt en liten fitness-fetisj på denne tiden, og det var gjerne relativt muskuløse damer som viste seg frem på coveret.
Det var også populært med diverse kåringer, gjerne med fokus på trening og fysisk fostring. Men først og fremst ble det mer og mer vanlig med «vanlige norske jenter», og klisjeen er at de ofte var fra Kløfta eller Jessheim. Den klisjeen viser seg forresten å stemme ganske godt, men hele landet var representert.
Glamour
Begrepet «glamourmodell» var lenge forbundet med Storbritannia, og såkalte «Page 3-girls» var hyppig brukt på forsiden av Vi Menn. Men da etter at man trådte inn i et nytt årtusen, vokste det fram et kull med hjemlige glamourmodeller.
LES OGSÅ: 3 av 10 nordmenn på Pornhub er kvinner. Dette er hva de ser på
På 2000-tallet dukket det opp ansikter som etter hvert skulle bli velkjente i de fleste norske hjem, og som man gjerne bare omtalte på fornavn: Aylar, Triana, Lene Alexandra, Linni og så videre.
Førstedamen
Selv USAs presidentfrue dukket opp på forsiden av Vi Menn - det vil si, det skulle ta endel år før hun inntok Det hvite hus, så hun ble bare omtalt som «Melania fra Slovenia».
Trenden med glamourmodeller var på topp rundt midten av tiåret, men holdt det gående et stykke inn på 2010-tallet. Men Vi Menns forsidepiker mistet imidlertid på denne tiden statusen de hadde hatt i flere tiår.
De var, og er ,fortsatt representert på forsiden, men hadde ikke lenger hovedfokus.
I stedet blir ukebladets forsider nå viet de faktiske artiklene inne i bladet - og det kan man jo se på som fremskritt.
Men «May-Liss fra Trøgstad» lever i beste velgående i minnet til tusenvis av norske menn - og kvinner (i en leder på 90-tallet ble det opplyst at drøye 20 prosent av leserne faktisk var kvinner).