Vi Menn felt i PFU

Vi Menn publiserte i august 2021 en reportasje med tittelen «Himbaene har tatt det verste fra to verdener». Reportasjen fortalte om livet i en landsby i Namibia. Klager har innhentet samtykke til klagen fra omtalte befolkning. Slik klager ser det, knyttes de til alkoholisme, polygami og seksuelt misbruk av mindreårige, og journalistens betraktninger brukes til å sette hele Himba-folket i et dårlig lys. Klager skriver at de omtalte aldri ble orientert om at den de møtte var en journalist, og at bilder av dem skulle publiseres i en reportasje om «det verste fra to verdener».

Det anføres at journalisten kjøpte alkohol til noen av de avbildede, og at hendelsene ble iscenesatt av journalisten. Klager mener det er åpenbart at de omtalte mangler medieerfaring, og at det ikke er tatt hensyn til konsekvenser for de avbildede barna. Etter klagers mening er kildegrunnlaget dessuten mangelfullt. Vi Menn mener å ha formidlet reporterens personlige inntrykk i møte med en håndfull mennesker, og at det går klart frem at han er ydmyk i sitt møte. Vi Menn skriver at de viktigste kildene er de som omtales. I tillegg engasjerte redaksjonen to kjentmenn, og omtalen er også basert på andre medier.

Redaksjonen avviser at det rettes negativ kritikk mot en hel befolkning, men den erkjenner at fordi temaene er problematiske, er det krevende å omtale dette uten at det kan virke krenkende. Redaksjonen mener likevel krenkelsen er mindre enn problemene ved ikke å omtale forholdene. Vi Menn mener også premissene var klare, og at Himbaene ikke er uten medieerfaring; det vises til annen medie-omtale og at de selv bidro da reporteren tok frem kameraet. Det påpekes at det er opplyst om kildenes alkoholbruk i artikkelen, og at publikum kan lese uttalelser og beskrivelser i lys av det. Vi Menn avviser også at barn er omtalt på en måte som strider mot god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at presseetikken gjelder også når det handler om forhold i andre land enn Norge. Utvalget minner videre om at nettartikler er globale publiseringer; de vil være søkbare også utenfor landets grenser, og oversettelsesverktøy gir mulighet for at norske tekster kan leses av et bredere publikum. Dette er noe mediene må ta hensyn til. Samtidig må PFU erkjenne at det er krevende å vurdere denne typen klager, der språkbarrierer forhindrer direkte kommunikasjon med de omtalte og berørte partene. PFU må her legge til grunn oversettelser og formidling av de direkte berørtes reaksjoner, slik de er presentert via mellomledd. Det er i klagen anført brudd på flere bestemmelser i Vær Varsom-plakaten (VVP), deriblant VVP 3.3, om premissene.

Spørsmålet er om de involverte forsto at det var en journalist som besøkte dem med tanke på publisering. Utvalget konstaterer at det her står påstand mot påstand, og finner ikke tilstrekkelig grunnlag til å felle på dette punktet. På generelt grunnlag vil PFU imidlertid understreke viktigheten av at redaksjonene tar ansvar for å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Ut fra bildematerialet som er publisert, fremstår det som at de avbildede har forstått at de ble tatt bilder av. Utvalget må også slå fast at presseetikken ikke inneholder noe forbud mot å publisere bilder av identifiserbare personer uten deres samtykke. Vurderingen vil derfor alltid være knyttet til bildets faktiske innhold og konteksten, altså hvilken sammenheng det publiseres i. I dette tilfellet handlet det om en reportasje; en sjanger som skiller seg noe fra den rene nyhetsartikkelen, idet journalisten i større grad skildrer det journalisten ser og opplever, som miljø, mennesker og stemninger. Journalisten står slik sett friere til å være til stede i teksten og formidle subjektive opplevelser. Like fullt må omtalen være i tråd med VVPs bestemmelser.

Etter utvalgets mening er det en svakhet ved reportasjen at den mangler henvisninger til konkrete kilder som kunne utfylt, og gjerne balansert, bildet som tegnes gjennom reporterens observasjoner, jf. VVP 3.2 om kildekritikk og kildebredde. PFU mener likevel ikke dette representerer en så alvorlig mangel at dette punktet er brutt. Videre understreker PFU viktigheten av å ta hensyn i journalistikken, og utvise respekt for de som omtales, ikke minst når det er snakk om sårbare grupper. I VVP 4.3 påpekes dette: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Slik utvalget ser det, er det nettopp på dette punktet Vi Menns reportasje kommer til kort. PFU forstår at de omtalte personene opplever publiseringen som respektløs. De er avbildet og til dels navngitt, og settes i en kritikkverdig og generaliserende kontekst. Vi Menn var i sin fulle rett til å sette kritisk søkelys på forholdene i området, men dette skulle i så fall vært gjort med større omtanke og respekt for de omtalte personene. Utvalget merker seg også at mindreårige er omtalt og avbildet, og at klager har henvist til VVP 4.8, som sier at mediene skal vurdere konsekvensene medieomtalen kan få for omtalte barn. I dette tilfellet har PFU ikke tilstrekkelig grunnlag for å mene at selve reportasjen kan få negative konsekvenser for de mindreårige. Etter utvalgets mening er den sentrale presseetiske problemstillingen i dette tilfellet mangelen på respekt i den journalistiske tilnærmingen.

Vi Menn har brutt god presseskikk på punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30. mars 2022

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg, Melissa Jocelyn Lesamana