Island i krise:
Vår nærmeste bananrepublikk
Det vakre ruinerte landet satser på sine naturressurser og håper på hjelp fra sine naboer, ikke minst Norge.
Hva skjedde på Island?
6. oktober ble det kjent at bankkrisen kunne føre til nasjonal konkurs.
8. oktober skjedde det utrolige: Den britiske regjeringen brukte terrorloven og tok beslag i alle den islandske Landsbankis verdier i Storbritannia.
Islandske banker har utenlandsgjeld tilsvarende ni til tolv ganger landets brutto nasjonalprodukt. Det nøyaktige tallet er usikkert. Det utredes fortløpende - og skjelletter triller ut av skuffer og skap.
Myndighetene har overtatt Islands tre største banker; Glitnir, Landsbankinn og Kaupthing. Kun små lokale sparebanker har klart seg. De spekulerte ikke på det internasjonale valuta- og finansmarkedet.
Regjeringen har gitt ubegrenset garanti for alle innenlandske innskudd i islandske banker. En sperrefrist på seks måneder for tvangsauksjon er vedtatt.
Overhørte advarsler
Advarsler mot kredittfinansert kjøpefest ble overhørt. President Olafur Ragnar Grìmsson reiste på oppklaringsturneer sammen med statsministeren og regjeringsmedlemmer.
- Jeg forsøkte å åpne dører, for bankene og kulturlivet, sier han til Dagens Næringsliv. Om han angrer?
- Overhodet ikke. Men jeg kunne hørt mer på de kritiske stemmene og varselsignalene, svarer han DN.
Blekksprutene
Bygget til Islands nasjonalbank, Sedlabanki Islands, speiles i morgensolen. Lenge het sjefen David Oddsson. Tidligere borgermester i Reykjavik, statsminister og nær venn av statsministeren Geir Haarde som ble presset til å gå 25. januar etter opptøyer og demonstrasjoner i Reykjaviks gater.
Dermed stilnet kravet om avgangen til Haardes mentor, nærme venn og kampfelle i en mannsalder, David Oddson. Foreløpig.
De to er fremtredende skikkelser i den mørkeblå makteliten som styrte Island i nærmere 20 år. "Blekksprutene". Kompisgjengen møtes som studenter i Uavhengighetspartiet (Islands svar på Høyre) på 1970-tallet. De satt markedsøkonomien fremst. De kontrollerte Island nærmest eneveldig. Nå er de kastet ut av regjeringskorridorene og har gått under jorden - der islendingene mener troll og vetter holder til.
Den nye statsministeren, Johanna Sigurdsdottir har bedt Oddsson trekke seg. Latterlig synes Oddsson. Mange ville ha ham vekk, til slutt gikk han.
Oddssons feide med de nyrike, "småblekksprutene", med finanskometen Jòn Asgeir Johanesson i spissen toppet seg da landets største bank Glitnir og hovedeier Johanesson vaklet og hadde behov for et likviditetslån fra sentralbanken. I stedet lot Oddsson staten overta. Dette er omtalt som starten på bankkollapsen på Island, og "tidenes største bankran".
Stor jobb
En ny, midlertidig, regjering ledet av statsminister Johanna Sigurdsdottir ble innsatt. På motsatt side politisk, og i mindretall. En ny situasjon for lilleputtnasjonen i ishavet.
En undersøkelseskommisjon er nedsatt. Jobben vil ta tid. De fleste er enige om at en så omfattende kollaps ikke kunne skjer uten at mange så vekk - blant dem Islands svar på Kreditttilsynet; Fjàrmàlaeftirlitir.
Korrupsjonsmistankene er uttalt. Straffeforfølgelse er sannsynlig.
- Pengene er ikke noe verdt. England dolket oss i ryggen og lammet økonomien. Folk sliter med lån, renter. Mange mister jobben. Norge kan vel kjøpe Island?, spør taxisjåfør Torjus Magnusson, sjekker valutakursen og krever 1680 islandske kroner for kjøreturen. Etter dagens kurs hundre norske.
Taxinæringen går på tomgang - folk går mindre ut, sitter hjemme og drikker. Musikk bak lukkede vinduer. Sur vind. En rusletur under sort nattehimmel i handle- og partygata Langavegur forsterker inntrykket. Det syder ikke på utestedene. Det er god plass på fortauet i februarkulda. Noen biler ruller forbi på "stripa" i den lille "storbyen". Færre en før, folk sparer bensin.
Bråstopp
Uvirksomme kraner og spøkelsesbyer med tomme nybygg preger landet som inntil nylig gikk på høygir og levde på stor og lånt fot. Valutalån, og lån på lån.
Bankene pushet valutalån. Mange doblet gjelda over natta da kursen på islandske kroner stupte. Det sendte inflasjonen i taket, med rentene hak i hæl. 18,6 prosent inflasjon, 18 prosent styringsrente.
Verdens forhenværende femte rikeste land og befolkningen betaler nå dyrt for at en håndfull dresskledte turbokapitalister lot økonomien ta av - og krasjlande.
Nordmenn kan gjøre bilkupp på Island
Arbeidsløshet på 7-8 prosent, som stiger. 13 500 av 300 000 innbyggere er uten arbeid. Det er mye. I oktober var tallet mellom to og tre tusen.
Hele Island er berørt, alle snakker om krisen. Men det er penger i minibanken, fortsatt kippes det hår i frisørsalongene, og det handles på salg,- Island er på tilbud. De sure og salte vintervindene krever endring og blandes med bitter selverkjennelse og spede rop om hjelp.
Vil ha norske kroner
Islands økonomi er liten. Krona har alltid vært utsatt for store svingninger. Island har vært i krise før. Men aldri en så dyp krise som nå. Islendingene vil reise seg fra fremtidsutsikter like mørke som vinternatta på 66 grader nord.
Veien videre kan være en nærmere orientering mot Norge, et land og et folk islendingene ser som venner og allierte. Likhetstrekkende understrekes. Vi står utenfor EU. Vi har fisk. Fornybar energi. Vi har historisk tilknytning.
- Hvordan er det i Norge? Dere merker vel krisen?, spør karen bak ølkrana.
- Jada, folk mister jobben. Nedbemanninger. Ikke så ille som her, svarer vi.
- Valutakursen har svingt mindre de siste dagene, du kan nesten forutse hva du blir trukket på kortet ditt, påpeker ekspeditøren bak kassa på "Moods of Norway", han selger norske klær til spotpris.
Taxisjåførens forslag om norsk oppkjøp av Island er kanskje reelt?
Islands nye finansminister Steingrimmur Sigfússon, mener et valutasamarbeid med Norges er den beste veien ut av den økonomiske hengemyra.
- Vi vet hvor våre venner er, påpeker finansminister Sigfùsson. Han er bitter på britene, og klar over at Island må strekke seg langt for å komme videre.
Han har tro på samarbeide mellom landene rundt Nord-Atlanteren; Island, Norge, Færøyene og Grønland. Naturressurser og forvaltning av dem er viktige i nord. Kongstanken er at vi er sterkere sammen. I dialog med Europa/EU. Underforstått; Island trenger allierte.
- Den midlertidig regjeringen gjør vårt beste, og begynner oppryddingen. Familiene, husholdningene er viktige. Vi kan ikke utelukkende skylde på det internasjonale krakket. Mange store feil ble gjort. Manglende kontroll fra myndighetene. Storbritannias aksjon mot Kaupthing ble nådestøtet.
- Nå må vi se fremover. Inflasjonen og renta må ned. Lykkes det har vi håp om å komme oss ut av krisen, sier den rødgrønne ministeren til Vi Menn.
Nordisk "bananrepublikk"?
- Det er stor usikkerhet rundt kronas fremtid. Den er verdens minste flytende valuta. Vi kan gå for valutasamarbeid med andre land med stabil valuta: US dollar, Sveitser-franc og norske kroner er aktuelt. Vi kan orientere oss mot EU, forhandle og eventuelt søke om medlemskap på sikt, og få Euro. Det tar mange år. Jeg tror flertallet er mot EU-medlemskap.
- Valutasamarbeid med Norge er mest hensiktsmessig, og kan skje raskere. Et trappetrinn-opplegg med tettere sentralbanksamarbeid, dyptgående økonomisk og valutasamarbeid, fiksering av kursen på islandske kroner mot norske, og så innføre den norske valutaen på Island, forklares vi.
- Dette er uvanlig, ikke minst for vestlige, utviklede land, medgir Sigfùsson.
- Land som har slikt er Montenegro med Euro, Equador har amerikanske dollar.
Forutså krisen
Forfatteren Andri Snær Magnason så det de færreste gjorde: I sin bok "Drømmelandet" fra 2006 spådde han krise i 2008.
- Folket trodde statsministeren skulle komme med løsninger på alle problemer. En person kan ikke se alt, vite alt og være overalt, er forfatterens kommentar.
- Nå trenger vi mange små, ikke en altomfattende løsning. Det er viktig å se muligheten som ligger i krasjet. Kanskje vi trengte en ny start, bremse forbruket, finne ut hvilke verdier vi vil føre videre, sier han til NRK.
"Blekksprutenes" måte å styre landet på, og mangel på lydhørhet overfor motstandere kommenterer han slik:
- De brukte folks frykt for arbeidsledighet og elendighet som begrunnelse. Ironien er at å følge deres plan har ført til at vår økonomi ble totalt ødelagt!
"Bananrepublikker" kalles dette, tenker vi. Ministerens innerste tanker om temaet skjules bak bekymrete rynker og travelhet, han ser på klokka, kremter.
Sigfusson og vår finansminister har diskutert alternativene Island har for å styrke og stabilisere valutaforholdene. Kristin Halvorsen mener islandsk økonomi trenger en flerårig hestekur, og forstår diskusjon om valutasamarbeid.
På alles lepper
- Bolig, bil, jobb, alt forsvinner. Et ras av tvangsauksjoner spås. Staten er blakk. Hvor skal pengene komme fra?, sier Sissel fra Bodø. Nå bor hun i Hafnafjordur.
- Forhandlingene med IMF, Det internasjonale valutafondet, er tøffe. Island trenger en stabil valuta. De siste månedens økonomiske ragnarok har en gang for alle overbevist et solid flertall om at den islandske krona er så godt som død, mener Jon Kjell, trønder med fritt yrke og adresse i Reykjavik .
De som ikke selv har mistet jobbe kjenner noen arbeidsledige. Huseiere sliter med vanvittige renter - opp mot 25 prosent. En ond, ond sirkel.
God tur hjem, velkommen igjen
På vei i drosjebil fra Reykjavik til Keflavik. Fem mil. Førti minutter. 9000 kroner. Kjører forbi: Operabygget hvor byggearbeidene har stoppet. Snødekt lavalandskap med masse kraftledninger, den enorme aluminiumsfabrikken, turistmagneten Blue Lagoon og den nedlagte amerikanske basen, som frem til for et par år siden huset 5000 befalingsmenn fra naboen i vest.
- Amerikanerne la igjen penger. De forsvant nærmest over natta. De trengte vel flere folk i Irak. Island merker at de er borte. Vi merker den internasjonale krisen best av alle. Vi er bitre på engelskmennene, og de 20 turbokapitalistene som satt økonomien over styr. Men vi skal reise oss. Kanskje Norge vil kjøpe Island? Oslo, Bergen og Reykjavik - nesten som i gamle dager, humrer drosjesjåfør Halldor, som ønsker god tur hjem,- og velkommen igjen!
Flytte til Norge?
Noen har allerede flyttet til Norge på jakt etter jobb. Andre vurderer det.
En av dem er Bjørn Gunnarsson. Bilmekaniker på 28 år med kone og et barn. Etter fem år hos Arctic Trucks mistet han jobben. 11 av 24 ansatte måtte gå. Han møter andre arbeidsledige på Hjallakyrkja i Reykjavik. Her trøster man hverandre, drikker kaffe og søker på jobb. Vurderer fremtiden. Gunnarsson har søkt på 20 jobber de siste to månedene, ikke et svar. Har ikke gitt opp.
- Det er ikke jobber å finne. Jeg vil forsøke å starte selv, reparere biler i stedet for å bygge nye. Folk vil gå fra bruk og kast/bytt til å ta vare på og reparere, sier Gunnarsson. Han forteller om en vanskelig situasjon.
- Kona har heldigvis jobb, foreløpig, i turistbransjen. Foreløpig har vi ikke måttet selge eiendeler, men alt er til salgs. Motorsykkelen går snart, avtalen er i ferd med å gjøres - og det er ikke moro. Det blir nesten som å selge et barn!
- Arctic Trucks har avdeling i Drammen. Jeg har vært der og jobbet før. Tanken om å flytte til Norge er der. Men arbeidsmarkedet er trangere der også.
Olje? Fisk? Turisme?
Island har lett etter olje lenge. Nå trenger de den mer enn noensinne. Oljefunn er mer sannsynlig enn at et under skal inntreffe. Det er hva islendingene trenger - en hjelpende hånd. De vet naturen er beste sjanse, ikke Gud eller naboland.
- Norge har olje, nå må dere hjelpe oss å finne sort gull. Den bør jo være her som på norsk og engelsk sokkel, sier de hardføre og optimistiske folkene, som griper sjansen når den byr seg - på godt og vondt. Risikoviljen har ført nasjonen til kanten av stupet.
I mens lener de seg mot to bærebjelker. Fisk er fortsatt en stor del av økonomien. Fiskebåtene ligger til kai, det lukter fisk i Reykjavik og Hafnafjurdur. Turistindustri er viktig. Et hyggeligere prisnivå hjelper. Nordmenn er blant dem som kommer. Det er kø på turistkontoret. Japanere. Vi møter dem igjen ved Gullfoss - en av Islands naturperler, på "The Golden Rute".
- Det har blitt tøffere. Alt er dyrere. Vi merker pågang, men kundene pruter. Folk har lest at alt nå er billig på Island, og forventer rabatt, sier Kristjan Kristjánsson, som driver MountainTaxi, og drikker kaffe på kafeen ved fossen.
Han har opplevd krise før. Da han var guttunge og familien flyttet til Danmark en periode. Ting snudde seg. De dro tilbake. Han er optimist, selv om boliglånet har steget fra 23 til 32 millioner islandske kroner på noen måneder.
- Kanskje lærer vi ta bedre vare på ting og hverandre, sier han ettertenksomt.
EU eller Norge?
Thorsteinn Viglundsson er direktør i anleggsfirmaet BM Valla og leder i bransjeforbundet. For fire-fem måneder siden hadde han 430 ansatte, nå 300.
- Mange har måttet gå. Det er trist. Men jeg må sørge for forsvarlig drift i vanskelige tider. Generelt er det mye over 50 prosent nedgang i byggebransjen. Vi er heldigere, og er i gang med to store tunnelprosjekter. Det verste ligger foran oss. Renter over 20 prosent og et dysfunksjonelt banksystem gjør finansiering vanskelig, kjøler ned økonomine sier den tidligere bankmannen.
- På lenger sikt, 12-18 måneder, er jeg bekymret for deflasjon, ikke inflasjon!
- Årsaken til krisen er åpenbar, for stort forbruk av penger vi ikke hadde. Vi må lære av dette og se på banker helt annerledes, på eiersiden. Dette må ikke skje igjen! Euro er den langsiktige løsningen. I mellomtiden må vi kanskje ha dollar eller norske kroner. "Quick fix" er uakseptabelt .
- Med hensyn til EU er Norge sentralt. Vi har alltid sagt "hvis Norge går med må vi". EØS-avtalen er for god på sikt. Den står for fall. Det vet Island, og Norge. Det ville være en stor fordel å nærme oss EU sammen. Ikke minst på fiskerisiden står vi sterkere sammen.
- EU er redningen
Hrund Rudolfsdòttir er finansdirektør i Modena Finance EHF/Milestone og leder i den islandske arbeidsgiverorganisasjonen.
Hennes selskap er hardt rammet av kollapsen. Hun tror EU-medlemskap og Euro er eneste vei ut av krisen, som hun mener er en konsekvens av den globale resesjonen. Hun avfeier at det var et fåtall som ødela for hele landet.
- Islendinger er generelt risikosøkende og mange deltok i med åpne øyne. Og mange så bort, blant annet regjeringen, mener hun.
- Nå trenger vi at omverdenen får tilbake tillitten til Islands økonomi. Vår beste sjanse er å få til gode avtaler og betingelser med EU.
Tar mye tid og fokus
Orri Vigfusson er forretningsmann. På merittlista står taxfree-handel, alkoholproduksjon, bank, finans, aksjehandel, investerin, og kamp for laksen.
- Jeg har klart meg. Jeg hadde heldigvis solgt meg ut av banken flere år siden. (Vigfusson hadde en betydelig eierandel i Islandsbanki, som byttet navn til Glitnir, red.anm.) Men jeg merker krisen. Jeg har tapt penger, som alle andre. Nå er hovedproblemet alle praktiske utfordringer og all tiden jeg må bruke på ettervirkninger av bankkollapsen. Utenlandske forbindelser stoler ikke på våre banker. Overføringer kommer ikke frem. Ting tar mye tid. Det er slitsom og synd, sier Vigfusson - som er sterkt i mot et eventuelt EU-medlemskap, for sin egen, landets og laksens del tror han det vil være uheldig.
- Island kan komme til å bli overkjørt av Europa, sier han.
Noen kjøper kunst, Nordmenn blir
KUNST: Ikke alle er blakke på Island. Asgrimmur Jonsson driver Galleri Borg og selger kunst av gamle islandske mesterne. Priseneer nedsatt og kundene færre. Folk kjøper nå kunst og betaler med kontanter, som han tror de har reddet ut av bankene og vil plassere dem - Det eneste trygge man kan sette pengene i nå er kunst, hester eller gull, hvis man kan finne noe.
BLIR: Hvorfor skulle jeg flytte, jeg har bodd her 26 år og har det bra. Vi har jobb enda, sier Sissel Einarsson, opprinnelig fra Bodø. Regnskapsføreren bor i Hafnafjordur med sin islandske ektemann. - Når man har vært på fylla i mange år, så må det komme en bakrus, sier hun med klar adresse til de siste års økonomiske galskap på Island.
HAR DET GODT: Jon Kjell Seljeseth er opprinnelig fra Trondheim. Han er arkitektutdannet fra NTH, men jobber som musiker og arrangør i Reykjavik. Han har klart seg unna finanskrisen, mye takket være lite lån, et fritt yrke og liten risikovilje. Men han kjenner mange som sliter og har mistet sparepengene sine på aksjespekulasjoner. Flere venner vil komme til å miste husene sine i månedene fremover, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 11/03 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.