Blogg
Trollstreker
Et lite utklipp fra bloggen til Anders Fiskvik, under det 95 km lange Troll Skimaraton.
Mange langrennsløpere og de aller fleste syklister med litt sunn fornuft i toppetasjen pakker bort konkurranseskia etter Birkebeinerrennet. Men jeg klarte selvfølgelig ikke det.
I dag var det klart for verdens lengste skirenn, Troll Skimaraton, 95 km. Løypa går fra Venabygdsfjellet til Sjusjøen og er forholdsvis flat, altså masse staking.
600 stk var på startlista og etter en kjapp sjekkrunde fant jeg ingen overmenn blant disse. De fleste i eliten er jo på NM på Budor, og med 5 laken til vinneren vrimlet dollartegnene i bakhodet når jeg la meg fredag kveld.
Kunne en syklist stikke i vei med vinnerpotten? Var som vanlig høy på pære på hytta kvelden før og uttalte at seier var målet, og at det kunne jeg klare om ikke noen uventede "bavianer" etteranmeldte seg.
Klokka 04.10 i dag ringte klokka og det var bare å sprette inn i skidressen og komme seg ned på bussen. Måtte faktisk gå noen 100 meter på ski med hodelykt fra hytta og ned. Tenkte i mitt stille sinn i køa på bussen at sannelig er det forskjell på folk. Mari er på spahelg i Son, jeg står opp midt på natta og sitter på en tettpakka buss der jeg febrilsk prøver å klemme ned så mange halvtørre brødskiver som mulig til frokost, og skal tilbakelegge 95 km på ski...
Drøye timen senere var vi framme ved start på Venabygdsfjellet. Gradestokken viste -5 grader og lettskyet pent vær, med pansespor innover vidda lå alt til rette for en flott dag.
Smurte med tørrvoks og la skia klar til start i første rekke, fortsatt ingen uventede kanoner å se i området. Siste forberedelser ble gjort og vinnertaktikken ble lagt, så tilbake til start, men hva fader.. Der står jo plutselig et par av de tidligere nevnte "bavianene".
Dammen fra United Bakeries og en svenske med staver på høyde med en middels flaggstang tripper opp ved siden av meg i frontlinjen av feltet. Ryktene sier at denne svensken var godt innafor topp 40 i Vasan og Dammen er jo en av Norges fremste på langløp, tid for plan B, men den var jo ikke lagt... Begge de to har i tillegg blanke ski og skal stake hele veien, stakkars folk tenker jeg..
Startskuddet gikk og vi la i vei i et bedagelig tempo, det holdt 3-4 kilometer før Dammen ble utålmodig og klinket til, jeg lå litt bak i feltet, men ingen hengte seg på.. Hva nå? Kan ikke tenke lenge, seierstoget går nå! Gikk ut av sporet på kanten av løypa og la meg på stavene, pløyde forbi resten og fikk tettet luka. Vi to gikk i fra resten og tankene begynte fort å svirre, hva har jeg rota meg inn i nå? Ikke mer å tenke over, Dammen har vært mye sjuk i vinter, sprekker sikkert, bare å bli med.. Man samler jo ikke hederlige plasseringer, det er seieren som gjelder!
Dammen drar for det meste men jeg bidrar innimellom, merker at farten går ned når jeg er framme, og merker godt at jeg bruker mer krefter enn min konkurrent. Vi holder sammen til vi har gått 25 km, herfra klarer jeg ikke å holde bakskia hele veien og streber alltid noen meter bak. Etter 3 mil innser jeg nederlaget, dette går rett og slett ikke.. Fortsetter jeg dette kjøret havner jeg i båra bak scooteren hjem.. Må bare kule ned litt, ta en bar og se Dammen dampe i vei. Merker allerede at jeg har brukt mye krefter, og belager meg nå på at det blir en ensom dag framover fjellet,med en mental kamp for å holde tempoet oppe. Når disse tankene florerer passerer jeg skiltet som sier 65 km til mål, altså Birken pluss 11 km, aiaiai, dette kan bli en hard dag. De neste 50 kilometerne blir ensomme, bestående av opp og nedturer, kramper her og der og daue bein som kjennes som to stylter når jeg prøver å gå diagonal mellom all stakingen. Prøver å nyte de flotte forholdene og naturen oppå fjellet, med varierende hell.. Når 10 km gjenstår kommer svensken med flaggstangstavene som en torpedo bakfra, jeg er ferdig så klarer ikke engang tanken på å henge meg på. De siste 6-7 kilometerne er en kamp. Følelsen er vanskelig å beskrive, men alt er tomt og man er helt kraftløs. Heldigvis er det en del kjentfolk ute å heier mot Sjusjøen, når jeg hører navnet mitt prøver jeg å se litt mer presentabel ut, løfter blikket å prøver å øke frekvensen. Dette hjelper litt..
Karrer meg i mål, blir nummer 3 totalt på tiden 4.43, men det er mye vann mellom båtene så er et hav bak vinner Dammen.
Dagens oppsummering:
Skirenn på cirka 5 mil er en kraftprøve, 95 er tortur..
Flate skirenn er ikke min ting.
Cola på siste matstasjon var svært godt etter 10-12 stasjoner med sportsdrikk.
Gratis middag ved målgang er et særdeles bra tiltak, flere bør følge dette!
Fjellet er fantastisk i april.
Dette blir årets siste skirenn....
Takk til Troll Skimaraton for et flott arrangement og Rikke og Espen for overnatting på hytta!
Anders
Denne saken ble første gang publisert 16/04 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.