En syklist på ski:
På let etter Birken-formen
Går det an å finne formen på to uker, etter å ha vært gjennom sykdom og trøbbel? Vel, Nordmarka og værgudene gjorde ihvertfall sitt ytterste for å hjelpe meg.
Etter god form i Holmenkollmarsjen for en måneds tid siden kom det selvfølgelig en forkjølelse, fikk trent noen rolige sykkel- og skiturer, men hardøkter ble det ikke noe på et par uker.
Forkjølelsen ble etterfulgt av en sykkelsamling på Malaga som ikke gikk helt som planlagt (les: Oppkastsyke, regnvær, tap i minigolf og feite turister). Må nok bare innse en gang for alle (noe jeg egentlig visste godt før jeg dro) at Syden er ikke min greie.
Derfor ble det lagt en slagplan på flyet på hjemturen. Det var tre uker til Birkebeinerrennet og jeg skulle legge ned et to ukers skippertak etterfulgt av en rolig uke, så skulle vel formen vende tilbake fra de dype daler?
Vet omtrent hva jeg trenger å gjøre for å komme i form, resepten er en periode med mange harde økter, etterfulgt av hvile. Da passet det perfekt at Nordmarka kunne by på påskestemning allerede i februar/mars.
Allerede kvelden vi kom hjem lurte jeg meg ut en tur i Lillomarka. Jeg burde egentlig syklet mye på denne tiden av året, men det er vanskelig med skiforholdene vi opplever om dagen.
Prøver å få til halvparten av hardøktene på to hjul, resten av treningen blir stort sett på ski. En ting er treningsutbytte, en annen ting er naturopplevelse og trivsel. I min verden kan ingen sykkeltur noen gang måle seg med en langtur klassisk under forhold jeg opplevde i går.
Jeg er virkelig en av de nordmennene som er født med både ski på beina og staver i hendene. Målene for skiturene opp gjennom årene har endret seg fra skistua til Grashavern rundt, Langsetra, Grønnfjell, Aumdalen rundt og Kikutstua. Men følelsen av frihet når man sklir innover skogen på ski har alltid vært den samme.
Konkurranser, stress og blodslit er en ting. På dager som i går minnes man virkelig på hvorfor man driver på med dette her.
Når morgensola sa mårn i går startet jeg og Frode skituren fra Sognsvann. Klokka 08.00 på en søndag, galskap vil noen si, prøv å se selv vil jeg si.
For de som er på sjekkern har jeg også hørt fra gode kilder at de beste damene i byen møter du en tidlig søndag formiddag i marka, ikke kokka 03.00 på et utested nede i byen.
Nå var verken jeg eller Frode på sjekkern, men for noen kan det være et tips å ta med seg! Skiforeningen hadde som vanlig brukt de tidlige morgentimene til å preparere utallige kilometer løyper som ventet oss.
Selvfølgelig var det noen morgenfugler ute før oss også denne dagen, men løypene lå fortsatt som trikkeskinner innover marka og badet seg i morgensola. Favorittføret fra morgenen med 5 minusgrader og perfekt universalklisterføre.
Kilometerne gikk unna og vi passerte Kikutstua klokka 09.15, dette var imidlertid ikke dagen for den tradisjonelle Kikutbollen og retrett hjem. Vi fortsatt forbi Gørja og enda en runde innover de dype skoger.
Her måtte vi blant annet forsere noen km på et smalt og klinkhardt scooterspor som virkelig satte balansen på prøve og fikk adrenalinet til å pumpe litt ekstra i nedoverbakkene. Alle som har prøvd å ploge i bratt nedoverbakke på isete og svingete scooterspor gjennom tett skog vet at det krever sin mann. Stavbrekk eller enda verre skuldre ut av ideal posisjon langt her ute er ikke optimalt på en slik dag.
Tempoet var stort sett pent og pyntelig, selv om Frode i kjent stil testet både form, puls og konkurranseinstinkt i noen bakker.
Etter cirka 2.30 time i løypa var vi tilbake på Gørjahytta, en varm kaffe og kringle i sola utenfor tømmerkoia var slett ikke feil.
Ferden gikk videre tilbake til Kikut der bollelukta møtte oss som en søt drøm over Bjørnsjøen, planen var raskeste vei tilbake til bilen og hjem å se mennenes 5-mil, men det fristet mer med enda mer skigåing.
Det eneste som er bedre enn å gå langtur en slik dag, er jo å gå en enda lengre tur! Derfor måtte første halvtimen med Northug og co vike for en bonusrunde over Glåmene og rundt om Tryvann og Frognerseteren på vei hjem.
Når jeg ankom bilen etter nærmere 5 timer ute i skogen var kroppen fornøyd, og vissheten om at jeg snart skulle ut igjen var en god tanke. Og snart er det jo påske også!
PS: allerede i dag tidlig før ukens plikter kallet var jeg tilbake i de samme løypene. Skiforeningen hadde gjort samme gode jobb, og en knallhard intervalløkt i soloppgangen før jobb var en strålende start på dagen.
Denne saken ble første gang publisert 06/03 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.