Tidsklemma:
Men hva med flisene, Roar?
Velmente råd fra gode skitrenere er vel og bra. Men når tidsbruken skyter laaaangt over mål, er rådene desverre mer demotiverende enn motiverende.
I går hadde jeg sett frem til en intervalløkt, få blåst ut litt i bakkene opp mot Frognerseteren, hvor snøen ennå klamrer seg fast og nekter bøye av for det hersens vårværet. Jeg hadde gått tre døgn i ufrivillig treningseksil, grunnet jobb, grunnet familieselskap, grunnet maling av et tak i kjeller'n, og grunnet et stygt gnagsår på hælen, fremkalt av en impulstur på skøytebanen i forrige uke.
Klokka syv skulle jeg sette til skogs, full av oppdemmet energi, og med Birken-merket som motivasjon i de harde bakkene fra Ullevålseter.
Men pokker. Jeg hadde glemt at datter (11) skulle følges og hentes i bursdag, og at kone (42) jobbet til kl åtte. Jeg hadde glemt at det var handledagen, og at det strengt tatt var min tur til å brette sammen og legge bort tøy fra tørketrommelen.
Akkurat i det jeg hadde brakt datter (11) i bursdag per sykkel, kom sønn (15) og sa at alle det var treningskamp med fotballaget i dag, og jeg bare måtte kjøre til kampen. Please? Man har da ikke et hjerte av sten.
Men jeg må over til naboen og låne bil, fordi mor (42) har bilen på jobb.
Med jente fulgt i bursdag rekker jeg akkurat sortere alt det rene tøyet, stikke å handle, og å avlegge ramma et lite besøk før kjøring av sønn til fotballkamp. Der blir jeg sittende og stirre på en baderomsflis som har løsnet. Jeg har lovet kone (42) i mer enn tre uker å feste den flisa med nytt lim. Nei, forresten, det er to fliser som er løse. Hmm. Må få gjort det i morra, eller noe.
Søndag vurderes fri
Besøket på ramma trekker noe ut i tid, og jeg blir oppmerksom på et Birkebeiner-blad som ligger slengt på gulvet. Jeg blar kjapt gjennom det, og stopper ved en artikkel av Roar Hjelmeset - broren til han du vet. Roar er langrennstrener og deler her villig med seg treningstips - til deg som vil ta merket i Birken.
Jeg vil ta merket i Birken, og leser interessert. Hva skal jeg gjøre i kveld - når jeg til slutt kommer meg ut? Roars svar gir meg hakeslepp. Jeg blir sittende å gape. Trenerens tips er nemlig ikke snaue. En anbefalt uke ser omtrent sånn ut:
Mandag: Rolig langtur, ca tre timer
Tirsdag: Intervaller, ca 1,5 time
Onsdag: Fartslek
Torsdag; Rolig langtur
Fredag: Intervaller
Lørdag: Rolig langtur
Søndag: Vurderes fri
Vurderes fri? Hvem var disse treningstipsene for sa du - Petter Northug eller en merkejagende Ola Nordmann? Det slår meg at dette har jeg sett før. Når treningseksperter skal lage program for oss mosjonister går de helt av skaftet, og anbefaler 5-6 økter i uka. Det gjelder løping (maraton), sykling og ski. Man skaper et inntrykk av at vi må legge alt annet til side om vi vil lykkes. Seks økter i uka for å ta merket i Birken? Du kunne like gjerne sagt: Bli hjemme.
Hva tenker du på, Roar? Skjønner du ikke at vi Birkenløpere, eller ihvertfall 99 av 100 av oss, har hjem, jobb, skittentøy, handlelister, barn som skal i bursdag, koner som jobber - og løse fliser på badet! Så hva med flisene, Roar?? Når skal vi få festet dem, hvis vi skal trene seks økter i uka, og i tillegg smøre ski, kjøre til løypa, dusje og vaske skidressen?
To timer senere, sterkt forsinket, står jeg endelig i sporet på Sognsvann. Klokken har passert kveldsnyheter på TV2, og de få skiløperne som fortsatt er ute, har hodelykt på lua og sekk på ryggen. Bakkedraget ble litt slappere enn jeg hadde håpet. Økta ble kortere enn jeg hadde tenkt. Men det ble den tredje i løpet av uka, og det akkurat den mengden trening jeg greier å få trykket inn i hverdagen.
Skal man tro Roar, er jeg imidlertid sjanseløs på merket i Birken.
Like sjanseløs som jeg er på å få festet de hersens baderomsflisene før 16 mars.
Denne saken ble første gang publisert 06/03 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.