Toscanaferie på skinner

Det kunne knapt ha startet bedre. 20 minutter etter landingen på Galileo Galilei internasjonale flyplass, lukket dørene seg bak oss på flytoget, og i løpet av minutter var vi i Pisa. Første møte med de italienske togene var optimal. Ferien kunne begynne. Forza Italia!

Rett utenfor togstasjonen er ikke Pisa spesielt sjarmerende. Skittent, søppelet flyter og det som ser ut som halvkriminelle unge røvere som studerer deg opp og ned. Det er som det ofte er rundt større togstasjoner: Lurvete og lugubert, men bare noen kvartaler unna åpner byen seg opp med hyggelige restauranter og en roligere stemning.

Vi legger igjen bagasjen i en «Stow Your Bags» som ligger et kvartal unna. Mot timebetaling skal bagasjen ligge trygt. Veldig enkelt og praktisk når man ikke har planer om å sjekke inn noe sted, eller om man har tidlig utsjekk. Vi har ikke planlagt overnatting, for vi skal bare en kjapp rundtur til de viktigste attraksjonen før vi skal ta toget videre. Det vil si, Pisa har egentlig én stor attraksjon og innen vi farer videre på skinnegangen, rekker vi på oppleve det skjeve tårnet, spist pasta og gelato i Via Santa Maria, restaurantgata som går opp til det ikoniske tårnet. Om Torre pendente di Pisa er det vel bare å si at det er forfriskende å se et imponerende byggverk, bygget for nesten 1000 år siden, som ikke ble helt vellykket. De var altså ikke ufeilbarlige på denne tiden. Tårnet begynte nemlig å sige på den ene siden allerede i begynnelsen av byggeprosessen. Det fortsatte å sige sakte, men sikkert, helt frem til 1990. Da var det hele 5,5 grader helling på tårnet, og det sto i fare for å kollapse. Etter mange års restaurering og oppretting, kunne det igjen åpnes for turister. Hvert år kommer omtrent fem millioner besøkende, i hovedsak for å ta bilde av at de later som om de støtter opp tårnet eller dytter det over ende.

Resten av Pisa er det ikke så mye å skrive hjem om, utover at vi fikk en påminnelse over hvor internasjonalt språk var da vi satte oss ned for en iskrem.

– Sjekk han gangsteren der da, skikkelig mafioso. Han har to Rolex-er på armen, sa jeg til fotografen, og pekte på en mann ved nabobordet. Da hun reagerte med å sperre øynene opp, kom jeg på at både gangster, mafioso og Rolex er internasjonalt godt kjente ord. Heldigvis så mannen jeg erklærte som gangster humoren i det hele. Han lo og spurte om jeg ville se på Rolex-ene hans. Klokkene var fine, de. De viste både riktig tid og dato.

Fra togvinduet

Morgenen etter våkner vi opp til utsikt over strendene i badebyen Viareggio som kun ligger en 15 minutters togtur fra Pisa. Solen er i ferd med å varme opp strendene og noen desperate turister er allerede i gang med å okkupere solsenger. Tidlig mai er det imidlertid langt fra fullt, og etter en flytende svart frokost – to kopper espresso på en restaurant ved stranden, er det klart for et forfriskende morgenbad i Middel­havet. Toscana-ferien kunne vel knapt få en bedre start.

Etter utsjekk og lunsj er vi klare for neste stopp, Lucca. Dit går det tog hver halvtime, men det er verdt å merke seg at annethvert tog bruker knappe 17 minutter, mens de andre avgangene bruker 29 minutter. Dette gjelder for øvrig de aller fleste togstrekninger, uten at det nødvendigvis reflekteres i prisen.

Utsikten fra togvinduene endrer seg. Fra sjø og strand til våtmarker, åkrer og skogkledde åser. Innimellom troner kirker og festningsverk. Jeg fortrenger raskt tanken på at dersom vi hadde hatt bil, kunne vi for eksempel ha gjort et stopp ved Nozzano-slottet. Et svært viktig forsvarsbygg i middelalderen da befolkningen i Lucca skulle forsvare seg mot hissige soldater fra Pisa.

Men det får være grenser for hvor mye man skal få med seg. I stedet nyter vi grønne olivenlunder og frodige vinmarker fra togvinduet, mens vi googler og legger planer for neste by.

Julius Cæsar

Vel fremme i Lucca passerer vi de stereotype, mafialignende ungdommene som kretser rundt i de nedslitte nabogatene til stasjonen, før vi kommer til den store parken som omkranser bymurene. Lucca er en av de best bevarte byene fra romertiden, den ble grunnlagt allerede 180 år før vår tidsregning. Det var her Julius Cæsar, Pompey og Crassus avtalte sin første allianse, kjent som Det første triumviratet, i år 56 før Kristus. Sporene etter romertiden er mange i Lucca. Det rektangulære rutenettet innenfor bymurene stammer fra den romerske byplanen. På Piazza San Michele finner vi det gamle forumet, og på Piazza Sant›Augostino er omrisset av et romersk teater fremdeles synlig. Konturene av et amfiteater er også tydelige på Piazza dell›Anfiteatro, som er byens hjerte. I det historiske sentrum av byen ligger trattoriaene og uteserveringene tett-i-tett. Stemningen er imidlertid rolig og behagelig, og det blir både ett og to glass på Pane & Vino, inne på det gamle amfiteateret.

Florentinsk biff

For middag har vi helt andre planer. Vi er blitt tipset om en liten restaurant et lite stykke sør for sentrum, som har Michelin-stjerne, og som folk kommer langveisfra for å oppleve. Ristorante La Cecca ligger i et slags ingenmannsland. Ikke er den lett å få øye på heller. Da drosjen setter oss av, er første innskytelse at vi er blitt lurt, eller havnet på feil adresse. Men så kommer vi inn i en bakgård og oppdager en nydelig grønn oase, med bambustak, vinranker og blomster over og omkring oss. Vi får skvist oss inn på et ledig bord. Her er det nok sjelden mange ledige seter, men servicen er upåklagelig tross det enorme tempoet. Servitørene svinser mellom bordene med hendene fulle av mat og vin. Bestemor selv tar seg av kjøttet. I et helt annet tempo enn resten av de ansatte, kommer hun rolig bort til oss og skjærer av de beste stykkene med florentinsk biff – Bistecca alla fiorentina – til oss. 1,6 kilo kjøtt fordelt på to, med hjemmelaget pasta til forrett, gjør at vi nærmest på rulles ut av restauranten etterpå. Heldigvis har vi booket oss inn på Albergo Villa Marta, et tidligere jaktslott omgjort til hotell, bare noen hundre meter opp i gata.

Smykkebutikker og lommetyver

Etter en god natts søvn, frokost ute i det grønne, og en kort dukkert i hotellets basseng, bærer det ut på siste etappe, til byen med Ponte Vecchio-broen og Il Duomo – Santa Maria del Fiore. Firenze er favorittbyen min, som jeg aldri før har besøkt. Renessansens vugge. Opphavet til omtrent alt som er av kunst og kultur. I disse gatene gikk både Michelangelo og Leonardo da Vinci omkring og hentet inspirasjon, Dante og Machiavelli skrev ned sine dikt, banebrytende tanker og ideer mens Galileo Galilei observerte nattehimmelen. Sleng på de to siste ninja-skilpaddene, kunstnerne Donatello og Raphael, samt sjøfareren som ga navn til Amerika – Amerigo Vespucci, og det er vanskelig å se for seg noe viktigere sted for vår historie.

Med utgangspunkt fra en airbnb-leilighet like ved den mektige Santa Maria del Fiore-katedralen, starter et lite maraton. Inn og ut av museer og gallerier. Det myldrer av vakre piazzaer ved siden av stolte middelalderbygg, og nede ved elven Arno er Ponte Vecchio et must. Opprinnelig bygget av romerne for mer enn 2000 år siden er broen med sine boder og bygninger en sentral del av middelalderens Firenze på 1400- og 1500-tallet. I dag er det klokke- og smykkebutikker som holder hus her, og et ukjent antall lommetyver, så det gjelder å være observant. Ellers kan lommebøker og verdigjenstander raskt få nye eiere.

Overveldet

Rundt hvert gatehjørne snubler man over en arkitektonisk perle, et museum eller et historisk bygg: Hjemmet til Dante som er gjort om til museum, Michelangelos berømte statue inne i Galleria dell›Accademia, samt en rekke da Vinci-museer med fokus på kunsten eller de mange oppfinnelsene han er kjent for.

Du er sjelden alene. Over ti millioner turister besøker Firenze hvert eneste år, og det er lett å bli overveldet i alt mylderet. Da er det fint å kunne trekke seg unna til et sted inne i de smale gågatene ved Piazza San Pier Maggiore, sette til livs et godt måltid pasta, mens syns- og sanseinntrykkene synker inn. Neste tog går ikke før klokken 16 den påfølgende dagen, så det er sannelig tid til en aperitivo eller to også.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 20 2024

Slik kommer du dit, der bor du og dette spiser du

Du kan fly til Pisa, men belag deg på mellomlanding. Vi gjorde tabben å fly med KLM via Amsterdam. Da havnet vi ombord på lavprisselskapet Tranvania, som ikke bryr seg spesielt om komfort, benplass eller service om bord. Vi reiste rundt med Trenitalia. Det delvis statseide togselskapet har et stort og variert tilbud, rimelige billetter, og ulikt her hjemme er togene nesten alltid i rute. Det lønner seg å bestille togbilletter på forhånd, og selv om det medløper en viss risiko å planlegge en tur ned til minste minutt mange uker i forveien, så gir det en viss forutsigbarhet og ro.

Vi brukte Airbnb på de fleste overnattingene, noe som krever litt forarbeid. Vi fant imidlertid hyggelige steder både i Viareggio, Lucca og Firenze, sentralt og til overkommelige priser. Du finner også vingårder på Airbnb.

Det italienske kjøkken står høyt i kurs ikke bare hos nordmenn. Og ikke uten grunn. Velger du en italiensk restaurant i Italia blir det sjeldent feil. Det er mye vilt i Toscana, som hjort, villvin og hare, og ulike restauranter har gjerne spesialiteter med noen av disse ingrediensene. Den aller beste matopplevelsen hadde vi på Ristorante La Cecca i Lucca, og ved Piazza San Pier Maggiore i Firenze var det mange gode spisesteder.