«Klima-klebernes» komplette krise
Etter en sommer med branner, oversvømmelser, tørke, hetebølger og stormer kunne det blitt høsten for et triumferende «Hva var det vi sa?». I stedet ble det høsten for «hva f … er det dere holder på med!?».
Den 44 år gamle kvinnen på sykkel passerte sementbilen på høyre side og svingte inn foran den. Sjåføren rakk ikke å reagere før kvinnen lå under sementbilen. Nødetatene som kom til ulykkesstedet i Bundesallé i Berlin, sendte umiddelbart bud etter brannvesenets spesialkranbil. Den skulle løfte sementbilen, slik at den hardt skadde kvinnen kunne reddes ut og sendes til sykehus.
Det sto om sekunder.
Kranbilen rakk ikke frem i tide.
Den store kranbilen ble sittende fast i trafikken. Årsak til trafikkorken? To klimademonstranter fra «Letzte Generation» hadde limt seg fast til asfalten på bymotorveien A100 og bidro slik til en effektiv blokade av gater i den tyske hovedstaden.
Om «klima-kleberne» og deres aksjoner hadde utløst frustrasjon blant stadig flere tyskere, provoserte kommentarene fra «Letzte Generation» etter ulykken:
«Så lenge våre høyeste politiske organer bryter forfatningen gjennom å ødelegge vårt livsgrunnlag, vil vi utøve fredelig motstand.»
Etterforskning konkluderte med at syklisten uansett ville mistet livet. Men i opinionen utløste episoden en voldsom reaksjon. Og klima-klebernes utsagn etterpå gjorde at de havnet i overvåkningspolitiets søkelys som terrorister villige til å ta liv for å fremme egen sak.
Ulykken 31. oktober i fjor ble et tidsskille for en klima-bevegelse på vei ut i et komplett kaos.
Fikk så øra flagret
− Generasjon Greta Thunberg er død, proklamerte Unge Høyre-leder Ola Svenneby etter skolevalget før høstens lokalvalg − og fikk så øra flagret. Kanskje fordi han hadde rett. For ikke mye er igjen av den store mobiliseringen fredag 30. august 2019. Da brølte ungdom for klimaet sammenhengende i to minutter foran Stortinget. Om lag 7500 mennesker, anslo politiet. 20 000, anslo arrangørene.
De var inspirert av den svenske 15-åringen Greta Thunberg, som i 2018 startet sin personlige skolestreik hver fredag for å få Sverige til å oppfylle klimamålene i Parisavtalen. I 2019 ble Greta Thunberg et ikon for klimakampen, ba EU-politikere «få klimapanikk» og verdensledere skamme seg under FNs ekstraordinære klimatoppmøte i New York. Norske skoleelever risikerte å få ugyldig fravær og brølte for klimaet. Språkrådet kåret «Klimabrøl» til årets nyord i 2019. Foreldre og besteforeldre klappet begeistret over de unges pågangsmot.
− Jeg er rørt, glad og trist, sa en hes initiativtager Even Nord Rydningen etter markeringen.
Enda hadde ingen hørt om korona, nedstengning, invasjon i Ukraina, høye strømpriser og dyrtid. Eller «Letzte Generation», «Last Generation» eller «Stopp Oljeletinga». På museer rundt om i verden hang kunsten trygt. Og idrettsutøvere kom trygt i mål i TV-sendte konkurranser uten å måtte forsere liggende aksjonister.
Brøl ble sabotasje
Men så var det duket for sceneskifte. Inn kom aksjonister fra ulike grupper, men med like metoder og samme motiv. Da Stopp Oljeletinga aksjonerte i Trondheim i juni i fjor, var aksjonistene både norske, tyske, østerrikske og franske.
Gruppene er blitt herostratisk berømte for å lime seg fast til, eller kaste suppe eller potetmos på malerier av for eksempel Van Gogh og Leonardo DaVinci. Edvard Munchs «Skrik» ble reddet i siste liten. Vigelands statuer i Frognerparken ble mål for gul maling.
Idrettsarrangementer ble sabotert: World Cup-åpningen i langrenn på Lillehammer, fotballkamper, friidrettsstevne i Stockholm, Berlin maraton og Tour de France. Våpen: Bannere, refleksvester og superlim.
Sages løs
De sterkeste reaksjonene har klima-kleberne utløst i Tyskland. Etter sykkelulykken i Berlin kom kravet om overvåkning med GPS og telefonavlytting, forebyggende fengsling i inntil 30 dager samt strengere straffer. Flere grupperinger etterforskes for organisert kriminalitet. Blant dem som har havnet i politiets søkelys er folk med historie fra Greta Thunberg-inspirerte «Fridays for Future».
Årsaken er gjentatte uttalelser om at demokratiet og myndighetene har spilt fallitt, og at radikale virkemidler er nødvendige i møte med radikal krise. Aktivister ønsker å aksjonere så mye og så kraftig at politiet bryter sammen under belastningen. Da, mener aktivistene, blir politikerne tvunget til handling, ifølge nyhetsmagasinet Stern.
I Frankrike har politiet mobilisert stort foran demonstrasjoner, og anklaget etterpå aktivistene for å ha med kniver og bensinbomber. I Storbritannia er en tysk klimaaktivist nylig dømt til to år og syv måneders fengsel for å ha sperret en motorveibro øst i London i 41 timer.
Mistet folkelig støtte
Også blant folk flest sliter klima-aktivistene: Videoopptak i fleng viser rasende bilister som sleper demonstranter bort fra veien og biler som kjører på aksjonistene. Ifølge en tysk undersøkelse referert i Stern, er 85 prosent avvisende til Letzte Generations metoder. Støtten til klimabevegelsen generelt er halvert fra 68 prosent i 2021 til 34 prosent i år.
− Det viktige er at ting endrer seg, ikke at folk liker oss, sier 26 år gamle Lea Bonasera til magasinet Spiegel. Bonasera regnes som Letzte Generations sjefideolog (se egen sak). Hun mener å ha et «moralsk flertall» i ryggen, om enn ikke et politisk. Filosofien kan være utfordrende å få tak på: Ifølge Bonasera er det for eksempel ikke noe poeng i at protestens art har noe med protestens mål å gjøre. Poenget er å gi samfunnet små vonde stikk for å vise hvordan fremtiden kan bli.
Intern strid
Det viktige er at ting endrer seg, ikke at folk liker oss.
I klimabevegelsen råder uenighet om hvorvidt overskriftene Letzte Generation får, tjener klimasaken. De mest radikale aktivistene kvitterer med at støtte, oppslutning og heiarop ikke har resultert i handling. Slike påstander oppleves igjen som provoserende i Greta Thunberg-inspirerte «Fridays for Future»-kretser, som mener de har fått til mye. Men åpen kritikk blir ikke utvekslet, i frykt for at kritikere skal få vann på mølla.
− Vi var så mange engasjerte i 2019, men når det ikke munner ut i noe, er det ikke så fristende å bruke tiden på å aksjonere, kutte sydenreisen eller sortere avfall, sier Even Nord Rydningen (40) til Vi Menn. Han var anfører for klimabrølet i 2019.
− Når man er mange, er det motiverende å holde på. Men ikke når man bare blir en dråpe i havet. Da gidder du ikke og går hjem i stedet, sier han.
Igjen står ekstremistene med malingsspann og limtuber.
− Det de viser, er desperate handlinger. Man må bare regne med at slikt skjer. Og så får vi irritere oss litt eller veldig mye over det, sier Rydningen.
Var det ingen voksne hjemme som kunne rettlede?
Jo − og de ble tvunget til å erkjenne at de ikke hadde vært oppgaven voksen.
Selvransakelse
Mange av ungdommene som brølte for klimaet i 2019, har fått annet å tenke på. I skolevalget i år vokste høyre-siden kraftig. Miljøpartiet De Grønne (MDG), de fremste målbærerne av klimasaken, stupte i oppslutning, sammenlignet med skolevalget i 2019.
MDG gransket seg selv etter et overraskende svakt stortingsvalg i 2021. Erkjennelsen: Partiets politikere fremsto som for krasse, kompromissløse, ensporede, umodne og radikale. Valget som kunne blitt «Det Store Klimavalget», endte under sperregrensen. Høstens kommunevalg bekreftet at MDG er i utakt med folk flest. Tendens: synkende.
Det de viser, er desperate handlinger. Man må bare regne med at slikt skjer.
Greta Thunberg ble i høst omfavnet av unge samer som demonstrerte for reindriftssamer på Fosen-halvøya.
− Dette er en internasjonal skam som ikke bare påvirker Norge, sa Greta Thunberg.
Muligens var omfavnelsen litt klam. For aksjonistene krever å få revet vindturbiner på Fosenhalvøya. Slike innretninger regnes ellers blant de viktigste bidragene til å få ned utslippene av klimagasser − nettopp det klima-kjendis Thunberg skulket skolen for å få fart på.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 54 2023