Reality på gjenvinningsstasjonen

Søppel-TV!

Hver nordmann leverer fra seg 17 kilo elektronisk avfall i året. Vi fulgte den siste ferden til din gamle bilderør-TV.

HØYTTALEREN: Høyttalerne inneholder jern. De legges i jerncontaineren som sendes videre til Stena Metalls samarbeidspartner Hellik Teigen Group.

GULL: Driftssjef Le Minh Nhut ser gjennom et PC-kretskort. De inneholder noe gull, akkurat som i lavverdi-kretskort i TV-apparater.

ROT FØR SORTERING: Bilene til Stena Metall henter avfall på over 1000 steder i Norge. På første stopp i lokalene til Stena Metall er det mye rot. TV-er, printere PC-er og annet elektronisk avfall ligger i en dynge. Alt dette skal sorteres og videre til demontering.

KNUSES: På samlebåndet. Ut av lokalet. Deretter faller den gamle røveren på bakken sammen med det andre avfallet.

FINNER DU IGJEN MOBILTELEFONEN DIN?: Eldre modeller som er ute av produksjon. Men mobilene kan gjenvinnes som alt annet elektronisk avfall.

EVA GIR JERNET: Alle skruene skal ut, og dekselet av. TV-dekslene sendes til Stena Recycling i Halmstad. Hun legger de forskjellige delene på samlebåndet. Plastikk og metall hver for seg. Metallet kappes opp på Frogner og sendes til Stena i Sverige for maskinell behandling

DEMONTERING: Eva Johnsen skal operere i denne gamle traveren. Hun er en av de som sørger for at gamle TV-ene kan komme til nytte i stedet for å forurense. Daglig leder i Stena Metall, Fredrik Eide Aass, forteller at en TV har en gjenvinningsgrad mellom 95 til 99 prosent. Flatskjermene blir sendt til et svensk forbrenningsanlegg for energigjenvinning. Der brennes de under svært høye temperaturer med avansert renseteknologi. Da får man ut energi i form av strøm og varmt vann.

Stena Metall i Norge har hovedbase på Ausenfjellet på Frogner i Sørum. Elretur AS har gitt Stena Metall i oppdrag å miljøsanere og gjenvinne alt elavfall sør for trøndelag.

VASKET GLASS: Glasset i TV-skjermer blir sendt til Stena i Tyskland. Der blir det fjernet belegg og det blir vasket til nytt bruk. Det klareste glasset kan bli en ny skjerm. Billedrør inneholder to glasstyper. Blyglass og bariumoksidglass. De kan ikke blandes. Glasset sendes til et anlegg i Berlin som klarer å skille glasstypene fra hverandre. Noe av glasset som er ferdig renset, sendes til Asia, Sør-Amerika og Øst-Europa. Der blir det brukt i produksjon av nye, gammeldagse TV-er. De gamle TV-ene er fortsatt populære i land der det er lite penger.

Jørgen Johannessen

Publisert 26.02.2009 - 12:01 Sist oppdatert 05.05.2017 - 18:21

Vi er på Stena Metall på Ausenfjellet i Sørum. Her havner 30 000 tonn ee-avfall i året. Over 1000 TV-er fraktes hit hver dag. Vi snakker om de gode, halvdøde TV-apparatene på rundt 70 kilo, Grundig-ene, som trengte minst to mann for å løftes inn i stua. Men folk har så smått begynt å kaste de nette flatskjermene også. Hva skjer med TV-ene når vi er ferdige med dem?

Skrur for hånd

TV-ene skrus fra hverandre bit for stykke. Det skjer i stor grad manuelt. 40 ansatte demonterer. En TV inneholder mange ulike deler, som må sorteres og behandles hver for seg. Det meste av innmaten i et apparat sendes til utlandet og kommer til nytte igjen.

- I en TV er gjennvinningsprosenten cirka 99 prosent, sier daglig leder på Stena Metall, Fredrik Eide Aass.

For ikke lenge siden havnet el-avfallet på dynga sammen annet søppel. I juli er det ti år siden Norge vedtok en lovgivning, ee-forskriften, som påla alle produsenter og importører å ta hånd om kasserte elprodukter. Alle kommuner og butikker fikk mottaksplikt.

- Norge samler inn den største mengden elektrisk og elektronisk avfall i verden, sier Aass.

For å dekke utgiftene ble det innført en miljøavgift som du og jeg betaler når vi kjøper nye ee-varer. Det er cirka 90 prosent gjenvinning av alt som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.

Allikevel er det fortsatt mange som kaster småelektronikk i søpla. Mobiltelefoner, MP3-spillere og krølltanger havner lett i søppelkurven, og Eide Aass håper dette kan endre seg.

- 94 prosent av Norges befolkning vet om returordningen for ee-avfall, men bare halvparten av oss benytter seg av den, sier Eide Aass.