Jordens ytre søppelhaug:
Skraphaugen i verdensrommet
Verdensrommet har blitt en søppelplass. Vi sender stadig flere ting opp i verdensrommet, men henter det ikke ned igjen. Dette kan skape romulykker.
Mange typer rom-skrot
Det er ikke gjort i en håndvending å regne opp hva slags objekter som svever raskt i baner omkring jorden. Det er blant annet døde satellitter, rakettrinn, skruer, muttere og til og med malingsflak. I 2007 slapp mannskapet på Den internasjonale romstasjonen (ISS) ut en tank på størrelse med et kjøleskap; tanken inneholdt ammoniakk som var en del av kjølesystemet på ISS.
En amerikansk og en russisk satellitt hadde begge en antatt hastighet på minst ti km/sek. da banene deres krysset hverandre over Sibir 11. februar.
Stjernesmell
Det ble et voldsomt smell - som når to småbiler med en hastighet på minst 35 000 kilometer i timen frontkolliderer.
Amerikanske "Iridium 33", som ble skutt opp i 1997 og veide 600 kilo, ble knust sammen med russiske "Kosmos 2251" fra 1993, tønneformet og med en vekt på 800-850 kilo.
De tallrike vrakdelene ble spredd utover et område mellom 500 og 1300 kilometer over jordoverflaten.
NASA følger med
Dette bidro til en betydelig økning i mengden av romskrot i omløpsbaner rundt jorden. Skrapet er blitt et så stort problem at NASA for lengst har opprettet enheten "Orbital Debris Programme Office".
Kineseren Du Heng, som jobber her, sier at en mengde biter fra de fragmenterte satellittene trolig bare er noen få desimeter store.
Bagateller? Slett ikke. En bit som veier kun ti gram kan generere en kollisjonskraft som tilsvarer en bil med en hastighet på 100 km/t.
Det var første gang to intakte romfartøyer kolliderte. Man håper og tror at mesteparten av vrakdelene kommer til å brenne opp i atmosfæren.
Store hastigheter
Men gjenstandene som fortsetter å sveve der ute holder en fart på 10-16 km/sek. - eller 36 000-55 000 km/t. Tar man med smått og stort, kan det være over 150 millioner gjenstander i jordens ytre søppelhaug.
NASA mener at det for tiden er 18 000 minst ti cm store menneskeskapte biter i bane rundt jorden. Det er 200 000 gjenstander på 1-10 centimeters størrelse og flere titalls millioner som er enda mindre.
Alt dette er et resultat av menneskets ekspedisjoner siden Sovjetunionen skjøt opp den førte satellitten, "S putnik 1", i 1957.
Fare for ISS?
For øyeblikket vurderes følgene av satellittkollisjonen til ikke å representere noen fare for romstasjonen ISS som går i bane rundt jorden lavere nede - ca. 400 km over jordoverflaten.
På den annen side: Den økende mengden av skrot i bane rundt jorden representerer en økende fare for romfartøyer. Satellittkollisjonen er en utvetydig påminnelse om det.
Astronauter mister verktøy og deler
Det er ikke bare satellitter og rakettdeler der ute. Astronauter mister rett som det er gjenstander når de er utenfor romfartøyene. For to år siden mistet Nordens første astronaut Christer Fuglesang en del av en skiftenøkkel.
Skrap i jordbaner regnes som den største trusselen mot romfergene. Og åtte ganger har ISS - Den internasjonale romstasjonen - måtte foreta manøvrer for å unngå sammenstøt med innkommende skrap.
Denne saken ble første gang publisert 15/04 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.