Setergrotta i Mo i Rana:
Se Nordland fra innsiden
Inne i Setergrotta finnes en fascinerende verden skjult for de fleste, men velkjent av grottere.
Grottevett-regler
Som det er fjellvettregler på overflaten finnes slags skikk og bruk for ferdsel under jorda. Grottevettreglene er internasjonale og lyder som følger:
1. Slå ikke i hjel annet enn tiden
2. Ta ikke annet enn bilder
3. Etterlat ikke annet enn fotspor, og knapt nok det
Industribyen Mo i Rana og nærområdene har mye natur å by på, både til havs, til vanns og til fjells, til alle årstider - likevel velger vi å begi oss inn i fjellet, for å oppleve friluftsliv med tak over hodet. Og det beste av alt; du trenger ikke å være fjellklatrer eller dykker for å gå inn i et fantastisk grottesystem.
Uavhengig av været
Fotolyset er det så som så med denne kveldstimen da vi setter kursen gjennom skogen og inn i grotteåpningen i Røvassdalen, et par mil utenfor Mo i Rana. Det passer bra: Grottetur er en av de få utendørsaktivitetene hvor man ikke trenger å ta hensyn til vær og vind, eller fotolys. Her er det mørkt uansett, så blits og ekstra batterier er like obligatorisk som kjeledress, gode sko, hodelykt og en god guide. Veien ut av labyrinten legger vi i hendene til Per Gunnar Hjorthen. Han er den som kjenner grotta aller best.
Legg igjen klaustrofobi
Vi Menn er kanskje en liten smule skeptiske: Spørsmål som: "er det trangt, mørkt, bratt", etc. farer gjennom hodene våre - og stilles til overbærende guider.
- Det skal gå bra, forsikrer Hjorthen.
Vi må legge igjen både snev av klaustrofobi og stive muskler og ledd ved utgangen. Den er ikke trang, men et stykke ned må Vi Menn-journalister med alderstillegg holde pusten for å presse legemet gjennom den første trange passasjen, en av mange!
Setergrotta er en av de største grottene i Rana. Selv om man må forsere trange partier, er det berghaller med opptil 15 meter under taket og store rom som dominerer.
Imponerende underjordisk
Det blir en tur inn i det nordlandske fjellet vi sent vil glemme. Vi blir bokstavelig talt raskt varme i trøya - vi krabber og kryper, aker, åler og rusler avslappet i store underjordiske saler. Vi er blant de underjordiske, og vi trives.
Fascinerende, spektakulært, trangt, storslått, brunt, grått, hvitt, bokstavelig talt furet og værbitt - om hverandre og opplyst av hodelyktenes lys. "Svenneprøven" som går gjennom "Brevsprekka", inn til Fiskedammen, der små ørret uten pigment lever et stille liv, avsto vi fra - av tungtveiende årsaker.
Temperatur og føreforhold i grottene er de samme uansett årstid, en håndfull plussgrader. Grotting er derfor en helårsaktivitet. Mange mener vinteren kanskje er den fineste årstiden for grotteturer.
Les også: Vi Menn i dødsgrotta
Fire kilometer
- Naturen har brukt hundretusenvis av år på å skape en av Norges største og mest spennende grotter. Setergrotta har over fire kilometer passasjer som er dannet ved at vann har løst opp kalksteinen i fjellets indre, sier Per Gunnar Hjorthen entusiastisk.
Mesteparten av kalksteinsforekomstene i Norge ligger i Nordland, og bare rundt Mo i Rana, i det såkalte Polarsirkellandet, finnes et 200-talls grotter med kalkstein og marmor. Setergrotta har mye marmor, og ¿Marmorgangen¿ er et av de aller flotteste partiene.
Les også: Bli med i en hemmelig grotte
Jakten på jomfruelige grotter
Grotting er vel den eneste aktivitet i Norge hvor vi fremdeles kan oppdage terreng som ingen mennesker før har sett¿, skriver Ivar Sandland i en artikkel i Den Norske Turistforenings årbok 2005.
Nordland er grotteland
Det finnes over 600 marmorgrotter i Norge som er lengre enn 100 meter. De aller fleste ligger i Nordland. Nord-Trøndelag og Sør-Troms har også noen.
Isens hardhendte fremferd i fjellet gjennom tusener av år har etterlatt unike løsmasser, dryppstein, rester av planter og dyr i grottene.
Les også: På pudderjakt med helikopter
Dryppstein
Mange grotter er svært sårbare og tåler knapt besøk. I Rana ble et utvalg grotter vernet i 1931 og 1967. Flere er fysisk stengt med lås og slå. Det er vanlig med hemmelighold i grottemiljøet. Kall det gjerne selvvern.
Dryppstein dannes av kalkholdig vann som renner av fjellet og avsettes i istappliknende formasjoner. Stalaktitter henger ned fra taket. Stalagmitter gror opp av gulvet, dannet av dråper fra taket. Dannelse av dryppstein tar ca. 100 år per 1 mm i nord. Det er bannlyst å ta med dryppstein fra grotter.
Drømmen om å finne en ny grotte, en såkalt "jomfru" er dypt forankret hos grotterne.