Kontroversiell vannscooter
Utskjelt livredder
I Norge er vannscooter forbudt langs land. Redningsselskapet må ha dispensasjon for å redde liv blant skjær og brenninger.
Vi er på vei ut fra Stavern om bord på R/S Stormbull. Redningsskøyta i skjæringa mellom Ytre Oslofjord og Sørlandet er på topp fem-listen over landets travleste.
- Om sommeren behøver vi bare å se på værmeldingen for å vite hvor travelt vi kommer til å få det de nærmeste dagene, forteller skipper Ruben Langset. Jo bedre vær, jo flere fritidsbåter på sjøen og mer å gjøre for mannskapet på R/S Stormbull.
- Alt fra å assistere ved tau i propellen til alvorlige ulykker. Heldigvis mest tau i propellen, kommenterer Ruben.
Før han ble redningsskipper var Langset styrmann på Hurtigruta. Akkurat nå koser han seg på en liten oransje vannscooter - en Rescuerunner - i kjølvannet til Stormbull.
Han har overlatt håndteringen av R/S Stormbull til styrmann Kjetil Braaten. Sammen med maskinist Ingmund Hansen sørger Braaten for at 2000 hester lar Stormbull galoppere uanstrengt gjennom bølgene mens 4000 liter vann presses ut av vannjetdysene hvert sekund. Det tilsvarer vannmengden i 13 badekar.
Selv om Ruben Langset ikke kan motstå et par yre hopp på tvers av hekkbølgen, er ikke Rescuerunneren et vannleketøy.
Den 140 hesters motoren og drivlinja er hentet fra en standard Yamaha vannscooter som er montert på et ytterskrog av polyuretan, eller bøtteplast om man vil.
Det gjør den spesielt velegnet til å manøvrere mellom klipper og skjær, i brott og på grunt vann. I tillegg til å tåle slag og grunnstøtinger, kan den også kjøres rett opp på et skjær om nødvendig.
Vannjetmotoren er også kraftig nok til at Rescuerunneren er blitt benyttet til nødslep av langt større båter.
Dispensasjon
Vannscootere blir fortsatt ansett som et støyende, risikofylt og unødvendig leketøy i Norge, selv om totalforbudet er blitt erstattet med et 400 meter bredt ferdselsforbud langs land.
Det betyr at Redningsselskapet måtte søke om dispensasjon for å kunne bruke et av sine viktigste redskap til å plukke opp folk i havsnød på vanskelig tilgjengelige steder.
Nettopp der hvor kombinasjonen av bølger og trangt farvann gjør det umulig for større redningsfartøy å ferdes. Vannjeten bruker heller ikke propell, som alltid vil være et faremoment for dem som skal plukkes opp av vannet.
- Vi har fire Rescuerunnere stasjonert mellom Arendal og Oslo, foruten en i Bergen, og erfaringene fra prøveprosjektet har vært gode. Sannsynligvis vil fremtidige redningsskøyter få erstattet gummibåten med Rescuerunner, forteller fagansvarlig Hans Jacob Gaupen ved Sjøredningsskolen i Stavern.
Han har fått den utakknemlige jobben med å spille skipbrudden for anledningen. Iført oransje arbeidsdrakt og svømmeføtter hopper han over bord og svømmer inn mot skjæret vi har stanset opp ved. På vei inn demonstrerer han hvor lett det er å bli plukket opp fra vannet. Langset manøvrerer inntil, tar tak i armen til Gaupen med venstrehånda og gir litt gass med den høyre. Vips, så ligger Gaupen oppe på det flate, brede akterdekket til Rescuerunneren.
Etterpå viser Langset at en unnsetning på land skjer like enkelt. Han gir rett og slett gass helt til det robuste skroget står halvveis opp på skjæret. Så er det bare for Gaupen å gå om bord før de bakker ut igjen.
Mellom plattformbeina
Rescuerunneren så dagens lys på den svenske vestkysten der redningstjenesten så behovet for et fartøy både til rednings- og leteaksjoner langs land. Innspill ble hentet både fra lokale redningsstasjoner og fra Hawaii hvor badevaktene bruker «redningssleder» på surfestrendene. Ti år etter den første prototypen er 100 farkoster produsert som gjør SAR (Search and Rescue)-tjeneste både i Norge, Midtøsten og Sør-Afrika.
Offshoreindustrien vurder også å ha Rescuerunner tilgjengelig for å kunne utføre rednings-operasjoner under oljeriggene innimellom plattformbeina. Den 350 kilos farkosten kan lett heises opp på et båtdekk for transport, og den kan også fraktes hengende under et helikopter.