Svette, øl & jägermeister
Jenter i lederhosen serverer skummende halvlitere, kokken drar fram trekkspillet, spiller med en hånd og skåler i snaps med den andre, en gondolbane tar meg til en hengebru 2300 meter over havet. Alpevandringer ikke som fjellturer flest.
Fjelluften slår mot meg. Jeg står midt ute på den 140 meter lange hengebrua Stubnerkogel 2300 meter over havet, Europas høyest beliggende hengebru. Broen svaier såpass i vinden at jeg får sommerfugler i magen.
Ett par rovfugler svever på himmelen, fra lyngen under høres små pip. Det er murmeldyrenes varslingssignal om fare på ferde. De er nemlig yndlingsretten til blant annet den godt voksende kongeørnstammen i Alpene.
Jeg er på fjellvandring med noko attåt. Utgangspunktet for fjelleventyret er kur og skistedet Bad Gastein som er mye mer kjent for alpin vinterturisme enn sommerlig fjellvandring.
Med gondolbane til topps
Jeg jukser og tar snarveien til topps, det vil si gondolbanen Stubnerkogelbahn fra Gasteinerdalen. Fjellsiden virker nemlig så uendelig lang. Med gondolbanen ankommer jeg hengebroen på 2300 meter uten å ha lagt igjen en dråpe svette på veien.
Der troner kjente og mindre kjente alpetopper rundt meg på alle kanter, alle høyere enn vårt høyeste høyfjell, Galdhøpiggen. Som Hochharn med sine 3258 meter, Grossglockner med 3798 meter, Ritterkopf med 3006 meter, Wiesbachhorn med 3564 meter og Graukogel som med sine 2492 er så vidt høyere enn Galdhøpiggen (2469).
Graukogel er likevel verdt å nevne fordi det er herfra de naturlige varmebadene Bad Gastein er så berømt for får sitt kildevann. Fem millioner liter om dagen. Og Graukogel regnes av mange som Bad Gasteins aller beste fjell for skikjøring om vinteren.
To ulike opplevelser
Fjellvandring er fjellvandring, sier du kanskje. Så hvorfor dra til Alpene når vi har en hel steinrøys å ta av her hjemme? Men det er faktisk to helt forskjellige opplevelser å gå i Alpene og i Rondane eller Jotunheimen.
I den norske fjellheimen er naturen storslagen, mange steder uberørt av menneskehånd, mot kvelden venter gjerne selvbetjente hytter, du bærer din egen mat og drikke eller i verste fall forsyner deg av tidløs hermetikk og vann rent nok til å drikke.
Her i de østerrikske alpene er det mye menneskeskapt adspredelse på veien.
Jeg vandrer på godt merkede stier, kommer til alpelandsbyer som tatt ut av "Sound of Music", benker meg til i bakhagen på et middelalderslott og opplever et rovfugleshow, stopper innom et vertshus på vei ned, men fremdeles 1500 meter over havet, blir servert skummende halvlitere øl av Helena fra Riga i lederhosen mens kokken varter opp med trekkspillmusikk i fjellhytta.
At alpevandring med noko attåt frister nordmenn også, får jeg en bekreftelse på i resepsjonen på hotell Salzburger Hof i Bad Gastein. - 600 nordmenn har allerede bestilt rom og vandreturer i sommer, blir jeg fortalt.
Les også:
