Hemmelige tjenester
Om løgn og bedrag
De bløffer, bedrar og kamuflerer. De kalles spioner og har eksistert siden tidenes morgen. Edward Snowdens avsløringer om USAs og Englands organiserte spionasje er bare et nytt kapittel i den hemmelige tjenestens lange historie.
Befalingen kom ovenfra og var klar og konsis. 12 spioner måtte av gårde for å sjekke folk og forhold før overfallet. Bringe tilbake informasjon om mannfolkene der er store og kraftige eller små og puslete, om de lever og bor i festninger eller i telt, om jorden er fruktbar og om det vokser trær.
I henhold til legenden var det Moses som for over 3000 år siden plukket ut sine 12 beste menn til å dra inn i gammeltestamentlige Kanaan for å studere de som skulle overfalles.
I dag ville dette oppdraget rett og slett blitt kalt krigsspionasje. Etter 40 dager kom de tilbake med epler og druer og lovpriste det lovede land hvor melk og honning fløt.
Men de fortalte også om festningsbyer og mannfolkene beskrev de som så store og kraftige at de selv ble som små gresshopper til sammenligning. Der spiste de til og med sine innbyggere, rapporterte de.
Historien i fjerde Mosebok beskriver ikke bare en av de aller første kjente spionasjeoppdragene, men historien er også en av de første skildringene av en spionkatastrofe. På grunn av spionenes overdrivelser, vegret Moses seg nemlig for å rykke inn i Kanaan.
Det var en tabbe. Som straff for den ulydigheten, lot Gud israelittene virre hjemløse rundt i ørkenen i 40 år ekstra. Å spionere er en hårfin balansegang mellom mot og skruppelløshet, gjerning og ugjerning.
Hvorfor og hvordan noen av historiens mest kjente spioner valgte den bransjen, er like forskjellige som navnene og nasjonalitetene.
Les også:
Amors piler
For norske Gunvor Galtung Haavik (1912-77) begynte spioneringen med Amors piler. I krigsårene jobbet hun som sykepleier i Bodø. Der forelsket hun seg i den russiske krigsfangen Vladimir Kozlov.
I 1946 ble hun ansatt som sekretær og tolk i Utenriksdepartementet fordi hun hadde lært seg russisk. I 1947 fikk hun jobb som fullmektig ved den norske ambassaden i Moskva. Der tok hun kontakt med Kozlov igjen.
KGB fikk nyss om forbindelsen og vervet henne som spion ved å true med å røpe forholdet til norske myndigheter. Denne typen kontakt var strengt forbudt for en ambassadeansattpå den tiden.
Haavik var godt likt og vel betrodd av sine overordnede i Moskva. Så betrodd at hun ble overlatt kurerposten for å forhindre at den kom i KGBs hender, men hjemme i leiligheten sin i Moskva lot hun KGB lese den hemmelige korrespondansen.
Etter åtte år i Moskva ville hun hjem til Norge og ble i 1955 overflyttet til en stilling i Utenriksdepartementet. I de neste 22 årene hadde hun jevnlig kontakt med sin russiske føringsoffiser.
I januar 1977 ble hun arrestert av norsk sikkerhetspoliti og rettssaken berammet til november samme år. Tiltalen var landsforræderi og spionasje.
Gunvor Galtung Haavik døde av hjertesvikt i Drammen kretsfengsel et par måneder før rettssaken skulle starte.
Pengebegjær
Arbeiderpartipolitikeren og diplomaten Arne Treholt ble 20. januar 1984 arrestert og siktet for spionasje. 20. juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel og inndragning av 1,1 million kroner for landssvik og spionasje, i likhet med Galtung Haavik til fordel for Sovjetunionen, men også for Saddam Husseins Irak.
Retten slo fast at Treholt hadde hatt en rekke hemmelige møter i utlandet med KGB-folk som var utvist fra Norge for spionasje, som Gennadij Titov som ble utvist fordi han ble mistenkt for å være føringsoffiseren til Gunvor Galtung Haavik.
I tillegg sto han anklaget for å ha avslørt graderte politiske og militære opplysninger til KGB og at han hadde mottatt store pengebeløp fra Iraks og Sovjets etterretningstjenester, som til dels sto på en hemmelig konto i Sveits. Lagmannsretten mente penger var Treholts hovedmotiv for å bli spion.
Det hører med til historien at Arne Treholt aldri har vedgått at penger var motivasjonen. I henhold til ham var bekymring for forholdet mellom Norge og Sovjet drivkraften.
Mer pengebegjær
Penger var definitivt motivet for amerikaneren Aldrich Ames (f. 1941), spionen man mener har gjort størst skade for amerikansk etterretning av alle. I 1962 begynte han å jobbe for CIA.
I 1969 arbeidet han i Ankara med å rekruttere sovjetiske spioner til å arbeide for USA, men i 1985 tok han kontakt med den sovjetiske ambassaden i Washington for å tilby hemmeligheter til dem mot betaling.
Grunnen var at gjelden hadde hopet seg opp for Ames. I september 1984 var den høytstående CIA-agenten midt i en dyr skilsmisse og hans nye colombianske kjæreste Rosario hadde eksklusive vaner, men ingen jobb.
Paret brukte mye mer penger enn han tjente i etterretningstjenesten. I ni år gjennomførte Ames et storstilt dobbeltspill, veltet seg i penger og ble årsak til flere personers død. Imens avledet KGB amerikanernes oppmerksomhet med falske spor slik at storspionen ikke skulle bli avslørt.
Han avslørte minst 100 operasjoner og hans informasjon førte til at ti amerikanske spioner ble drept. Trolig ga han Sovjetunionen navnene på alle spionene USA hadde i landet, noe han fikk om lag 2,5 millioner dollar for.
Dette ga ham og Rosario mulighet til å leve på et høyere nivå enn inntekten fra CIA. I februar 1994 ble han og kona arrestert idet de skulle reise til Russland på et oppdrag for CIA.
Etter at han ble dømt til fengsel på livstid og hun ble dømt til fengsel i fem år, soner han nå i Allenwood, Pennsylvania. Rosario bor i Sør-Amerika.
Femme fatale
Den russiske spionen Anna Chapman er som tatt ut av James Bond: Vakker, sexy, forførende. Født i 1982 som Anna Kushchyenko, datter av det man antar er en høytstående KGB-offiser.
Tok en master i økonomi ved universitet i Moskva, traff den britiske forretningsmannen Alex Chapman på et raveparty i London i 2001. Giftet seg senere med Chapman og flyttet til London.
Her jobbet hun med finans. Ble skilt, men beholdt etternavnet. Kom tilbake til Moskva i 2006. I 2009 flyttet hun til New York. For å prøve seg som «forretningskvinne ».
I ettertid viste det seg at det var svært spesielle forretninger Anna Chapman bedrev i USA. Hun fremsto som en særdeles suksessrik og flørtende eiendomsmekler.
Men pengene kom ikke fra veldrevet business, de kom fra statskassen hjemme i Moskva. Sommeren 2010 ble Anna arrestert av FBI. De hadde lenge hatt henne under overvåking, men torde ikke la henne drive på lenger fordi hun var i ferd med å forføre en av president Barack Obamas ministre for å komme nærmere den amerikanske makteliten.
Ti russiske spioner ble arrestert og deportert tilbake til Russland under samme omfattende aksjon i bytte mot fire amerikanske spioner som var pågrepet av russerne.
Dette var den største spionutvekslingen mellom Russland og USA siden Den kalde krigen og et bevis på at i spionenes verden var alt som før.
Finurlige drapsmetoder
Spioner som tar hverandre av dage, velger ofte uortodokse metoder for at mordene skal se ut som naturlige dødsfall eller ulykker.
Den bulgarske dissidenten Georgi Markov ble for eksempel tatt av dage på en særs finurlig måte mens han ventet på en buss på Waterloo Bridge i London i 1978. Han ble skutt i låret av en bitte liten metallkule på 1,5 mm i diameter fylt med det dødelige giftstoffet ricin.
Det som gjorde mordet så finurlig, var at våpenet som avfyrte skuddet, var en paraply ombygd til et miniatyrgevær. Den hovedmistenkte var en bulgarsk spion som gikk under agentnavnet Agent Piccadilly.
Først i år, 35 år etter mordet, ble Agent Piccadilly sporet opp i en liten landsby i Østerrike. Den tidligere sovjetiske agenten Aleksandr Litvinenko (1962- 2006) ble forgiftet med Polonium- 210.
Drapet skjedde under et møte med russiske agenter på et hotell i London hvor agentene lurte giftstoffet i tekoppen hans. Den russiske avhopperen ble lokket til møtet da de hevdet å ha opplysninger om drapet på en annen russisk Putin-kritiker, journalisten Anna Politkovskaja.
Det hører med til historien at den tidligere oberstløytnanten i den russiske sikkerhetstjenesten FSB var like bevandret i spionverdenen som en oppdiktet James Bond-figur.
Da Litvinenko ble myrdet, sto han på lønningslisten både til den britiske etterretningen MI-6 og Spanias etterretning.
Les også: