Nordmann til verdens største havdyp

I mai 2011 ringer telefonen til Terje Olsen (51). I den andre enden er ingen ringere enn Sir Richard Branson (61).

- Jeg tilbyr deg The Molloy Deep, sier Branson.

- Jeg slår til! svarer Terje uten betenkningstid.

Han har akkurat samtykket til å bli det første menneske som skal ned på Nord-Atlanterens aller dypeste punkt, en grop som ligger mellom Grønland og Svalbard.

Olsen har allerede vært på to eksotiske turer for å øve til dypdykket. I oktober i fjor trente han utenfor øya Guadeloupe, på Mexicos stillehavskyst. I november øvde han på Hawaii.

- Man opplever utrolig mye moro i forberedelsene. Jeg har bodd på Bransons private øy og fløyet med privatflyet Galactic Girl. Jeg ble også invitert til åpningen av romsenteret hans, Spaceport America i New Mexico i USA, forteller Olsen.

Les også:

Monika Lund Lie er Vi Menn-piken 2011

Våpenet som vant verden

Startet med romferd

Vi Menn har tidligere skrevet om gründeren Olsen, som skal bli den aller første nordmann i verdensrommet. Han har signert kontrakt med Richard Bransons romprogram, Virgin Galactic.

Men det følger alltid forsinkelser med et romprogram. I mellomtiden ønsker Olsen å bryte andre barrierer.

- Vi nordmenn har vært på begge polene, og vikingene var først både i øst og vest. Det er bare opp og ned som gjenstår, smiler Olsen.

Branson har nemlig også startet prosjektet Virgin Oceanic. Han utvikler en mini-ubåt som skal tåle det vanvittige trykket på havdyp som Marianergropen i Stillehavet, på 11 034 meters dyp.

Olsen ble kjent med Branson gjennom interessen for romfart. Han hørte at briten skulle starte kommersielle romferder, og forbannet seg på at han skulle være med.

Via forretningsforbindelser fikk han til sist møte Branson personlig. Det endte med kontrakt. Olsen har betalt drøyt 800 000 kroner for å bli blant de første i rommet. Sammen med Branson har Olsen også startet et selskap som nå eier fire russiske MIG jagerfly, som skal benyttes til å trene romturister.

I forbindelse med romprosjektet var Olsen i 2009 på besøk på Necker Island, Bransons private øy på De britiske jomfruøyene i Det karibiske hav. Han fikk høre at eksentrikeren hadde planer om å komme seg til verdens dypeste havområder. Terje er like fascinert av havdyp som romfart, og sa straks:

- Dette vil jeg være med på. Men denne gangen vil jeg være først!

- Ja, du får minne meg på det da, repliserte Branson.

Siden har Olsen minnet kameraten om dette hver gang de har møttes. I fjor vår fikk han telefonen han hadde ventet på.

Ekstrem risiko

Mennesket har vært i rommet i 50 år, men knapt noen har vært på de store havdypene. I 1960 var riktig nok ubåten Trieste på bunnen av Marianergropa. Men siden har ingen bemannede fartøyer vært der - eller på de andre dypene som Sir Branson nå vil utforske.

Prosjektet går ut på at fem personer skal dykke til fem av verdenshavenes dypeste groper. Chris Welsh leder prosjektet sammen med Branson, og får æren av å dykke ned til Marianergropa. Branson selv skal dykke i The Portugeese Trench i «hjemtraktene» i det Karibiske hav. Olsen skal altså dykke til Nord-Atlanterens dypeste punkt, The Malloy Deep, på 5608 meter.

- Men jorden er flatklemt ved polene, så dette er faktisk det punktet på overflaten som er nærmest jordens sentrum, forteller Olsen.

Et slikt dykk er ekstremt risikofylt. Trykket på 11 000 meters dyp er vanvittige 1100 atmosfære (ved havoverflaten er det én atmosfære).

- Ubåten blir grundig testet i trykkammer på opptil 2000 atmosfæres trykk, så konstruksjonen skal holde, forsikrer Olsen, som mener dette prosjektet er mer eksperimentelt enn romturismen.

Derfor selger ikke Branson slike turer. Da ville han ha vært ansvarlig for kjøperens sikkerhet. Til det er risikoen altfor stor.

- Google og de andre sponsorene betaler faktisk alt. Det eneste jeg må dekke selv, er flyturene, smiler Olsen.

Mini-ubåten som skal bringe pilotene til havdypene, er ennå ikke helt ferdig konstruert. Det blir bare laget ett eksemplar. Prislapp: 142 millioner kroner.

</p> </div>

Styres som et fly

Ubåten styres med en stikke, omtrent som et fly. Fartøyet er for lite til at å kunne ha med oksygen. Luften man puster ut renses og brukes på nytt.

Glasset i «domen», glasskula piloten ser ut igjennom, er 8 centimeter tykt. Glass er faktisk elastisk og blir bare sterkere med økt trykk. Problemet er skjøtene, de skal tettes med hydraulikk.

Radiokontakt er vanskelig, fordi radiosignaler går svært tregt gjennom saltvann. Men spesial-utstyr gjør at pilotene likevel vil ha kontakt med overflaten.

Mens de venter på den endelige ubåten, øver pilotene med lignende fartøyer. Opplæringsbåtene har plass til en eller to førere. Til sist skal pilotene dykke mutters alene.

Nedstigningen er ingen enkel operasjon. Man dykker i en slak bane, omtrent som et fly. Når de endelig er nede på havets dyp, skal pilotene kjøre 10-12 kilometer langs bunnen, før kursen settes oppover igjen. Hele ekspedisjonen vil ta 6-7 timer.

Spøkelsesgarn

- Det blir en stor påkjenning. Det vil være stapp mørkt. Du ligger inne i cockpiten, som er svært trang. Å manøvrere fartøyet er tungt og krever stor konsentrasjon, forteller Olsen.

Det er mange feller underveis. Skrekken er gamle fiskegarn med stålnett rundt.

- Hvis du roter deg inn i et slikt, eller noe annet skulle gå galt der nede, er det ingen som kommer og redder deg. Da er det slutt, sier Olsen tørt.

Ubåten har imidlertid to sonarer, slik at piloten kan registrere alt med størrelse ned til et kronestykke.

Store skapninger kan også utgjøre en risiko. På flere tusen meters dyp finnes det for eksempel gigantiske blekkspruter, med armer på inntil 20 meter.

- Forskerne tror det kan finnes vesener der nede som vi aldri har sett, sier Olsen, som også håper på mer eksotiske synsinntrykk.

- På 2000 meter kan det være digre svermer av små, selvlysende vesener, forteller han.

</p> </div>

Branson til Oslo

Ekspedisjon til Malloygropa skal gå ut fra Oslo, noe som garantert vil skape mye oppmerksomhet. Branson vil selv komme til Norge når datoen er klar.

Nordishavet er islagt om vinteren, så Olsens dykk må utføres i sommerhalvåret. Opprinnelig skulle det ha skjedd i sommer, men forsinkelser har ført til at det er utsatt til neste år.

Etter at vi møtte Olsen i hans toppleilighet på Tjuvholmen ved Aker Brygge i Oslo, reiste nittedølen på en ny treningsleir. Denne gang til Den dominikanske republikk, der pilotene skal øve med rebreather-utstyret.

Olsen hevder han ikke frykter at noe skal gå galt.

- Jo mer jeg lærer, jo skumlere blir det. Det krever grundige forberedelser, både fysisk og psykisk. Men vi skal gjøre mange dykk, både med øvingsfartøyene og den endelige ubåten, så vi blir nok ganske komfortable med situasjonen etter hvert, sier eventyreren.

- Er du sikker på at du tør du dette da?

- Hehe. Det vil jo vise seg. Richard skal ned før meg. Hvis han ikke kommer opp, blir det ikke noe dykk på meg, humrer Olsen.

Les også:

Slavemesterens dobbeltliv

Her begås mord hver natt

Spøkelsesbyene i USA

Denne saken ble første gang publisert 12/03 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.