Morgenrush på 3500 meter

Padan kjører en blå lastebil. På døren står skrevet «Indian Oil». Han kjører bensin fra Indias hovedstad Delhi til Leh som er provinshovedstad i Laddakh nord i Kashmir og ligger 3500 meter over havet.

For å komme dit må han kjøre 600 km på fjellveier som delvis består av sand, stein og snø gjennom ugjestmilde Himalaya. Den høyeste fjellovergangen på strekningen ligger på 5300 meter.

Den første etappen ut fra Delhi går på forholdsvis god asfalt fram til byen Manali. Der begynner veien å stige opp mot fjellovergangen Rohtang Pass. Det tar ikke lang tid før Padan sitter i en enorm kø av hvite biler. - Det er alle turistene fra Manali som skal til Rohtang-fjellpasset bare for moro skyld, sier han.

- Der oppe venter det nemlig lek og moro i snøen, nedfarter for ski, små puber og store piknikbord for indiske familier og andre turister i feriemodus.

Værfast

Padan har rett. En time senere, på vei ned fjellsiden på den andre siden av fjellovergangen, er han alene på veien bortsett fra noen sauer med sine gjetere og en og annen gjeng veiarbeidere.

På Baralacha, som ligger på 4900 meters høyde, stopper bensinkjøreren for natten. Han vet det ikke da han parkerer og slår av motoren, men her blir han værende i tre dager.

En annen lastebil har nemlig sklidd på den glatte, snødekte fjellveien, rullet rundt og blokkerer veien for et 50-talls andre ventende lastebilsjåfører og turister i personbiler.

Ulykker skjer ofte langs Himalaya Highway. Biler forsvinner ned skråninger eller fjellsider og blir aldri sett igjen. Ingen kommer noen gang og leter etter dem heller.

Etter tre dager er Padan igjen på veien med sin bensinlast. På toppen av neste fjellovergang, Latchlunga på over 5000 meters høyde, stopper han og tar en matpause.

Han må le for seg selv da han plutselig får øye på to syklister som andpustne dytter syklene sine opp den bratte fjellsiden mot toppen. - Turister fra vesten, humrer han.

Tøff timeplan

Men han kan ikke humre lenge. Det er ikke tid til det. Her gjelder det nemlig å utnytte sikten når den er der. For plutselig og uten forvarsel blåser det opp og snøfokk gjør det umulig å se veien foran seg. Og veien ned på den andre siden av passet er bratt, smal og steinete.

Innimellom treffer han på en og annen yrkessjåfør i lastebil på vei tilbake mot Delhi. Noen av dem har fraktet mat til Leh, andre forskjellige typer utstyr. Innimellom stopper han og utveksler litt vei- og trafikkinformasjon.

Men ikke lenge. Timeplanen er tøff. Det er ikke rom for lange pauser utenom de ufrivillige, som den på toppen av Baralacha. Mottoet til yrkessjåførene på Himalaya Highway er enkelt og greit: «Have fun, but don't be late!»

Så da Padan trøtt og sliten ankommer Leh og får levert sin bensin, er det å få seg en natt søvn for så å kjøre samme Himalaya Highway tilbake til Delhi.