Jakten på naziskatten
Mange kunstskatter nazistene stjal under krigen, har aldri kommet til rette. Nå kan malerier verdt fem milliarder kroner være funnet.
Dypt inne i Erzgebirge, et øde fjellområde på grensen mellom Tyskland og Tsjekkia, skjuler det seg en gigantisk skatt.
Det mener i alle fall den østerrikske historikeren Burkhart List (62), som forsker på 2. verdenskrig.
Det er særlig én side av krigshistorien som opptar ham: Nazi-Tysklands plyndring av kunstskatter.
Veldig mye av dette tyvegodset har aldri kommet til rette, men nå er List på sporet av noe virkelig stort.
Han påstår at han har lokalisert selveste Hatvany-samlingen, den mest myteomspunne av alle forsvunne naziskatter.
Les også:
Svimlende verdier
Bilder av verdensberømte franske impresjonister som Monet, Manet og Cezanne befinner seg i denne samlingen, i tillegg til en rekke av de gamle mestere. De forsvunne bildene anslås å være verdt fem milliarder kroner - minst.
I alle år siden krigen har det vært drevet en intens klappjakt på Hatvany-samlingen. Mange har kastet seg inn i søket, ingen har lyktes. Inntil List nå påberoper seg å ha knekket koden.
Han fastslår med kategorisk sikkerhet at bildene er skjult i to enorme underjordiske grotter i tilknytning til en saltgruve i Erzgebirge, en vel 90 minutter lang kjøretur fra Dresden.
Han kom over den sensasjonelle informasjonen da han fikk tilgang til gamle og hittil ukjente Wehrmacht- dokumenter. Her blir det i detalj beskrevet hvordan Hatvanysamlingen ble flyttet fra Budapest til de ngjeldende grottene.
Med tillatelse fra lokale myndigheter har List installert en spesiell radar i fjellet og lokalisert de to grottene. De befinner seg 50 meter under jorden og er ikke avtegnet på noe kart.
Det synes åpenbart at de ikke er skapt av naturen selv. De er bygget av mennesker.
Topphemmelig
- Vinteren 1944-45 viser etterretningsrapporter at en mystisk og topphemmelig transport ankom det aktuelle området fra Budapest.
Absolutt ingen skulle vite hva dette var for noe, sier List.
- Ett av bildene som vi fant i arkivene, viser en stor kontingent av SS-folk og kjøretøyer. Det var ingen strategisk grunn til at de skulle befinne seg her på et hemmelig krigsoppdrag.
Den eneste forklaringen må være at de skulle plassere kunst i hemmelige grotter som rent klimatisk egner seg perfekt for slike formål, fremholder han.
Han er nå i ferd med å utruste en ekspedisjon som skal ta seg inn i grottene.
- Jeg har sett beviser og hørt vitnemål fra øyenvitner. Jeg vet mer enn nok. Kunstskattene er her. Spørsmålet er ikke om, men når de blir funnet, sier han.
Hitlers drøm
Det var Adolf Hitlers spesielle kunstinteresse som dannet bakteppet for nazistenes plyndringer. Hitler var selv utdannet ved anerkjente kunstakademier og hadde som ung mann store ambisjoner som maler.
Han var ikke veldig talentfull, men heller ikke ubegavet. Da han fikk politisk makt, ønsket han å sikre seg kontroll over så mange av verdens kunstskatter som overhodet mulig.
Et av hans stormannsgale prosjekter var at det skulle bygges et gigantisk kunstmuseum i hans egen fødeby i Østerrike. Førerens lidenskap førte til en regulær plyndringstokt av kunst i okkuperte områder.
Fremgangsmåtene varierte. Noen ganger trampet tyskerne rett og slett nn i galleriene i marsjstøvlene sine og tok bildene ned fra veggene. Andre ganger brukte de mer raffinerte metoder.
En vanlig praksis var at innflytelsesrike samlere ble arrestert og siden løslatt i en byttehandel med verdifull kunst.
Holocaust-regissøren Adolf Eichmann var spesielt opptatt av å innynde seg hos Føreren og var, sammen med Hermann Göring, den ivrigste kunsttyven av alle. I Ungarns hovedstad Budapest gjorde han sitt store varp.
Flyktet fra Den røde hær
Samlingen til den jødiske forretningsmannen og kunstkjenneren Baron Ferenc Hatvany, den såkalte Hatvany-samlingen, var verdensberømt.
Han var etterkommer av en av de rikeste og mektigste jødiske familiene i Europa, og samlingen inkluderte unike verker. Tyskerne dro rett til Hatvanypalasset og tok med seg de bildene de ville ha, det vil i praksis si alle.
Etter hvert som krigslykken snudde og sovjetiske styrker nærmet seg madjarenes hovedstad, måtte tyskerne redde ut sitt krigsbytte.
Eichmann var beviselig i byen i 1944, sannsynligvis for å organisere operasjonen. Da de sovjetiske soldatene erobret Budapest, fant de en del av de stjålne maleriene i diverse bankhvelv.
Disse ble brakt tilbake til Sovjetunionen, der de den dag i dag er utstilt i en rekke gallerier, til Hatvany-arvingenes grenseløse irritasjon.
Men Eichmann rakk å smugle ut de aller fleste bildene, mellom 250 og 500 stykker, før russerne kom.
Uavhengige eksperter avviser ikke at List kan ha rett, stedet han har pekt ut, er av samme typen som saltgruvene der amerikanerne med Dwight Eisenhower i spissen fant mye stjålet kunst i Tyskland rett etter krigen.
List understreker at han ikke jakter på kunstskatten for sin egen vinnings skyld. Han er drevet av et intenst ønske om at maleriene omsider må komme til rette igjen.
Skulle han finne dem, tilhører de Baron Ferenc Hatvanys arvinger. De har kun fått tilbake en håndfull av bildene fra den opprinnelige samlingen og følger List-ekspedisjonen med argusøyne.
Det gjør mange andre også.
Skuelystne har begynt å samle seg i området i Erzgebirge for å følge letingen fra orkesterplass.
Les også:
Viking-triumfen over Atlanteren
Denne saken ble første gang publisert 17/08 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.