Gigantisk transport med 120 hjul - på norske veier!

Transformatoren veier 121 tonn, er ni meter lang, fire meter høy og 4,30 bred. Egentlig er det en reaktor (sørger for jevn spenning på sentralnettet), og det er nesten rart å tenke på at noe så stort er laget i den lille byen Ludvika, i Dalarne i Sverige.

Den er skrudd sammen av ABB Group, kjørt på jernbane til Västerås og derfra lempet over på Elektron, Statnett Transports mektige skip beregnet for frakt av tunge ting, styrt av skipper Vidar André Paulsen - til Hjortneskaia i Oslo. Ankomst 15.00, en søndag i april.

Skipper Paulsen står på brua og skuer utover dekket. Der står den viktige reaktoren, som skal til Statnett Vågåmo, i Vågå, Gudbrandsdalen. Den skal sørge for at folk i egnen der får jevn spenning i stikkontakten, slik at de kan koke havregrøt til frokost, opprettholde stuevarmen og kanskje svi av en og annen skvett hjemmelaget.

Les også:

Her smeller granaten!

Nye regler: Så fort ryker lappen

Denne dagen er nok Geir Sando Statnetts viktigste mann. Han er boss og nesten ikke tilsnakkelig. Han går omkring, snakker i radiosamband, taler med folk omkring seg, gir beskjeder, stiller spørsmål¿det skrus og dyttes og knuffes¿ Sando skal passe på at reaktoren er forsvarlig festet og sikret i opphenget sitt. Alt må være i orden. Tanken om 121 tonn på avveie er ikke hyggelig.

Statnett-gutta har en lang jobb foran seg. Etter planen skal de dra av sted klokka 21.00, kjøre gjennom natten - til 06.00. Da er de i forhåpentlig i Raufoss, på et hotell - med myke senger.

Ti mann i arbeid

Sjåfør Stein Ole Jørgensen gir gass i sin Mercedes 2260 trekkvogn, spesialbygget for slik transport. Den bruker noen av sine 600 hestekrefter og drar hele slepet i land. Det går ikke fort. Jørgensen bruker fem minutter på den korte strekningen.

En tilsvarende Mercedes blir koblet til bak. Den skal puffe i motbakker og ellers stabilisere hele vognrekken. Den styres av Tore Strømsbråten. Nå er ekvipasjen 72 meter lang. På avstand ligner den et monstrøst tusenbein.

Men det er ikke nok med to personer for fremføring av denne rekken av rullende materiell. Reaktoren henger på vanger mellom opphengshengere som begge har 12 svingbare dobbelthjulpar. Hengerne er bemannnet av styrmenn, én på første henger, to på andre. De styrer hengerne i samsvar med bilene og med spaker kan de regulere vangenes - og reaktorens - stilling i vertikalplanet og i høyde.

Jeg sitter i førerhytta til Jørgensen og blir imponert da han rygger hele vognrekken ut av Hjortneskaia og ut på veien foran Operatunnelen. Han dreier rattet fram og tilbake, bruker speil, snakker i sambandet¿

Dette er ikke noen vanlig transport. Reaktoren representerer en investering på om lag 40 millioner kroner, og den er tiltenkt en viktig rolle i landets infrastruktur.

Oslo politikammer har avsett tre politibetjenter på motorsykler til denne verditransporten: Inge Frydenlund, Trond Hatlenes og Audun Storvik skal eskortere transportens første etappe, ut av Oslo og til Raufoss.

- Vi skal skjerme trafikken, holde øye med annen tungtransport og for øvrig sørge for at fremføringen foregår på forsvarlig vis. Fin tjeneste, opplyser Inge Frydenlund.

En mann fra Statens Vegvesen skal kjøre foran til venstre. Helt bakerst i følgebil, transportbossen fra Statnett: Geir Sando.

Alle er tilknyttet via samband.

21 km/t

Klokken 21.16 drar Stein Ole Jørgensen det hele i gang. Politimotorsyklistene kjører omkring og regulerer trafikk, stopper trafikk, setter i gang trafikk, de bremser og akselerer, de er nesten som ballettdansere på hjul, iscenesatt av seg selv og lyssatt av blinkende blått. Gutta har kjørt sykkel før.

- De er sabla flinke, sier Jørgensen og konsentrerer seg. Han legger beslag på de to filene til venstre og setter farten til 13 km/t i den 4,5 lange Operatunnelen. Jørgensen setter callingen til munnen:

- Skal vi gå opp et halvgir, Tore?

Det synes Tore Strømsbråten er greit. Turtallet synker, farten øker til 21 km/t.

- Viktig at begge sjåfører holder samme gir, sier Jørgensen. Han har 16 utvekslinger i sin girkasse.

I Vålerengatunnelen stopper sjåførene, slik at jeg kan løpe bakover, hoppe opp på bakerste henger og en liten stund oppleve en av Norges mest spesielle arbeidsplasser. Her står Eddie Karlsen og Edmond Martinsen, på hver sin side, med et ratt hver. Viktig at disse gutta ikke sover på jobb, især i svinger - de må jo svinge med. De sitter i friluft, og de er godt kledd. Mildt i luften, helt annerledes enn i vinter, da de i 25 minusgrader transporterte en transformator fra Oslo til Vang i Hedmark.

Sneglefart rundt

Sjåfør Jørgensen er 42 år, tørr bak øra og har kjørt tungtransport siden han var 20. Godt med litt erfaring når man styrer 310 tonn i tettbygd strøk.

- Trøkk på, Tore, sier han til kollega Strømsbråten. Denne anmodningen kommer vanligvis i oppoverbakker, når begge bilene må gi litt køl. Vi kjører forbi Alnabru i 21 km/t.

¬Vi har kjørt nesten halvannen time og vi nærmer oss den mest vriene delen av hele turen: Rundkjøringen ved Olavsgård hotell i Skjetten.

Hele kortesjen stanser foran rundkjøringen. Det er nå det gjelder. Noen snakker med noen, akkurat som i Arbeiderpartiet. Alle må holde tunga vannrett i munnen nå.

- Ok, sier Jørgensen og gir gass. Hurtig som lus på superlimpinne kjører vi inn i sirkelveien. Alle snakker med alle over sambandet. Det går ikke fort, men det går. Nå kan ikke motorsykkelgutta gjøre stort annet enn å sperre trafikken inn i rundkjøring, sette girkassene i fri, korslegge armene og lene seg bakover.

Det blir noen stopp i løpet av rundkjøringen, men etter cirka fem minutter svinger Jørgensen ut av ringen. Samtidig kommer bilen bakerst inn i rundkjøringen. Altså: Hele vognrekken legger beslag på tre firedeler av sirkelen.

- Dette går bra, sier Jørgensen. Det gjør det. Til slutt er rundkjøringen tom. Statnetts nyeste reaktor er gjennom turens verste punkt.

- Resten av veien opp til Vågåmo er nesten plankekjøring, sier Jørgensen. Jeg ønsker ham lykke til og hopper av.

Les også:

Vi Menn piken: - Glad i hud og kropp

Se The Stig teste Koenigsegg Agera R

Dette ser tollerne etter

Denne saken ble første gang publisert 10/06 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.