40 mill. tonn kastes årlig
Giftig milliardbutikk
På verdensbasis kastes 40 millioner tonn elektrisk og elektronisk avfall årlig. PC-er, telefoner, elektriske komfyrer.
Denne artikkelen handler egentlig om bare ett eneste spørsmål: Er dette avfall?
John, som sikkert ikke heter John og kanskje eller kanskje ikke kommer fra Ghana, står midt i en søppelfylling med gamle gressklippere, kasserte treningsapparater, lekebiler og lekehelikoptre med fjernstyring.
Til høyre for ham står en diger container stappfull av kassert datautstyr, søppel fra informasjonssamfunnet. Avrevne kabler henger nedover sidene på PC-skjermer og harddisker.
- Nei, svarer mannen som har valgt seg John som alias på spørsmålet om det som er i containeren er avfall.
- Hvorfor er dette avfall, spør han. - Alt i denne containeren er fullt brukelig. Dette er utstyr som kommer fattige land og folk til gode.
- Alt? spør vi.
Han nikker og vinker farvel til oss. Han har ikke tid til å prate mer. En annen John dukker nemlig opp. De krangler på et språk vi ikke kjenner. Så dukker en tredje John opp.
Han kommer mot oss og hveser med lav stemme: - Fuck off! Dra til helvete!
Da er det bare for oss journalister fra Vesten å trekke seg noen skritt unna.
Les også:
Ser du hva denne bilen er laget av?
Denne husken tar deg 400 meter over bakken
Handel i juridisk grenseland
På gjerdene henger ugjennomsiktige presenninger, bak dem hører man hunder bjeffe. Står man for lenge i nærheten, kommer noen ut og lurer på om man har et problem og trenger hjelp.
Foran innkjørslene står nylig ankomne kjøleskap. Like bra som de som står på kjøkkenet hos naboen, ikke bra nok for de som nettopp har kastet dem.
Men utstyr som dette blir ikke stående lenge. Det meste blir eksportert til Vest-Afrika, til land som Ghana, Elfenbenskysten og Nigeria. Noe går også til Kina.
I et industriområde i Hamburg ligger firmaer med navn som «Import-Export» og «Transit». Stedet er et knutepunkt for eksport av varer som bruk- og kastsamfunnet kaster. Deriblant elektrisk og elektronisk avfall.
Denne næringen foregår i et juridisk grenseland fordi eksport av elektrisk og elektronisk avfall er forbudt etter tysk lov. Dette for å forhindre at giftige materialer blir sendt til land som ikke kvitter seg med el-søppel på en forsvarlig måte, men brenner det bare på bålet.
De som driver i næringen, har et godt motargument: Det som ikke virker, er søppel, sier de. Det som virker, er brukt utstyr.
Og det er det lov å eksportere. Som for eksempel bruktbiler fra Tyskland til Norge. Og når noen kaster en mobiltelefon det går an å ringe med, er den definitivt ikke søppel, men en fullt brukbar brukt gjenstand.
I tollen
I tollen på havnen i Hamburg står en som sier han heter Clément.
Han er født og oppvokst i Kamerun og står i kø med en container full av gamle kjøleskap, bildekk, felger, en stol og elektriske artik-ler av alle slag.
- Kan dette brukes? spør vi.
- Søppel er det i hvert fall ikke, svarer han som skal eksportere avfallet.
- Det som går til gjenbruk, er ikke søppel. Alt dette kommer noen til å benytte seg av. Kanskje i mitt gamle hjemland Kamerun, fortsetter han.
Om han er sikker på at alt han sender av gårde faktisk fungerer?
- Ja, faktisk.
Så gløtter han mot tolleren foran seg og legger til: - Og om noe ikke skulle fungere, går det an å reparere det.
Clément er dreven i gamet. han kjenner tollerne, tollerne kjenner ham. Han ser på dem mens de sjekker et gammelt kjøleskap. Det mangler en strømkabel.
Dermed definerer tollerne det som ikke brukbart og derfor ulovlig å eksportere. Hadde kjøleskapet hatt kabel og virket, ville tollerne tillatt eksporten. Dermed blir hele containeren stoppet.
- Slik skjer, ler Clément.
Han begynner å ringe rundt. Det haster å få godkjent containeren. Hvis ikke blir den ikke med det neste skipet til Afrika.
Dette var en tilfeldig stikkprøve. Vanligvis stopper tollerne containere bare når de synes det er noe mistenkelig med fraktpapirene eller hvis de synes det er noe merkelig med avsenderen.
Tollerne vet det meste slipper gjennom. Årlig sendes ni millioner containere ut fra havnen i Hamburg. 30 tollere er satt til å kontrollere den mengden.
Dette er ikke bare et tysk problem. Også norsk tollvesen tar stadig flere som med profittmotiv prøver å smugle ut elektronisk utstyr og hvitevarer som er kastet på søpla i Norge.
Les også:
Nordmennene som overlevde Little Bighorn