Flykollisjon med fugl:
Fuglene som dreper
Hvert år kolliderer tusenvis av fly med fugler. 262 mennesker har blitt drept i fuglekollisjoner.
Det som for ett sekund siden hadde vært en knapt synlig prikk på himmelen, var plutselig blitt til et livsfarlig, fjærkledd prosjektil.
Datoen var 2. juni 1981 og jagerflygeren Morten Køpke var blant de første som var blitt sjekket ut på det nye F-16-flyet. Nå fløy han alene på treningstokt fra Rygge med kurs mot Dagali.
Posisjonen var rett sør for Tunhovdfjorden i Buskerud, høyden var 750 meter, og hastigheten 835 km/t da det smalt.
Trane på 70 tonn
Morten rakk aldri å se hva som traff ham. Braket da den fem kilo tunge tranen braste inn i cockpiten slo ham halvt i svime. Beregningene av fuglens vekt og den relative hastigheten viser at den tilsvarte en vekt på 70 tonn da den traff cockpithetten, slo en dyp bul i pleksiglasset før det sprakk og fortsatte inn i ansiktet og skulderen til Morten.
- I det ene øyeblikket satt jeg og nøt vårværet. I det neste satt jeg halvt svimeslått i et helvete av blod og glassbiter. Vindstrålen som kom gjennom det ødelagte cockpitglasset var så kraftig at jeg bare satt og ristet ukontrollert. Trodde det var flyets radar som hadde kortsluttet slik at jeg fikk høyspent gjennom kroppen. Klarte ikke å se, tenkte bare at dette måtte snart ta slutt, sier han i dag.
Begynte med Orville Wright
Fuglekollisjoner fakta:
De aller fleste fuglekollisjoner skjer i lavere luftlag under 1500 meter. Høyderekorden for fuglekollisjon er på hele 37 000 fot.
262 personer er bekreftet drept i 56 dødsulykker der fuglekollisjon var årsaken. 103 fly er bekreftet havarert etter fuglekollisjon.
Den mest alvorlige fuglekollisjonen inntraff i 1960 da et Lockheed Electra ble truffet i alle fire turbopropmotorene under avgang fra Boston. Flyet styrtet i havnebassenget, og 62 personer omkom.
I 1995 styrtet et E-3 Awacs radarovervåkingsfly i Alaska etter kollisjon med 12 gjess. Alle de 24 om bord ble drept.
I Norge var det Sola (37), Gardermoen (31), Flesland (30) og Bodø (20) som rapporterte om flest fuglekollisjoner i 2008.
(Kilder: Norsk Fugl/Fly komité, birdstrike.org, International Birdstrike Commitee, Luftfartstilsynet)
76 år tidligere er Orville, den ene av Wright-brødrene som oppfant flyet, ute på en av de første langdistanseturene. Han tilbakelegger nesten fem kilometer mens han flyr i vide sirkler.
På en av rundene passerer han over en maisåker og jager opp en flokk med fugler. En av dem treffer den øverste vingen og blir hengende fast livløs til den detter ned av seg selv. Verdens første konflikt mellom fugl og fly, eller på flygersjargong "birdstrike".
Syv år senere, i 1912, havarerer Calbraith Rodgers etter en fuglekollisjon og blir det første dødsofferet. Totalt er det blitt 56 dødsulykker med 262 omkomne besetningsmedlemmer og passasjerer.
Reddet av hjelmvisiret
Over Tunhovdfjorden er Morten Køpke bare opptatt av å komme seg ut av det dødsdømte flyet. Cockpitdekselet har slått en bulk i den venstre siden av hjelmen hans. Antakelig er det årsaken til at høyrearmen er følelsesløs. Det er ikke mulig å nå utløserhåndtaket til katapultsetet slik han har trent på.
Les også:
Historiene du får flyskrekk av
Kapteinen hang utenfor cockpit
Luftstrømmen er hard som vannstrålen i en foss. Han bruker de siste kreftene til å famle seg fram med venstrehånda. Finner håndtaket mellom beina, drar til, og så blir alt stille.
Fallskjermen folder seg ut som en diger blomst. Følelsen vender tilbake i begge armene mens Morten svelger blod for harde livet. Han er redd for å bli bevisstløs av blodtapet.
Flaks
Men han har tross alt hatt flaks. Hadde det vært gråvær, hadde han neppe slått ned hjelmvisiret. Det er det som har reddet livet hans.
Morten tørker blod ut av øynene. En blanding av sitt eget og fuglens. Da rekker han for første gang å bli vettskremt.
Bakken er opp ned! Sammenstøtet med tranen har også knust brystspennen til fallskjermselen. Han er i ferd med å skli ut av seletøyet og henger med hodet ned bare etter knehasene.
Erkjennelsen får adrenalinet til å pumpe gjennom kroppen. Anstrengelsen er nesten overmenneskelig da han får vridd seg opp i sittende stilling. Tar tak i fallskjermselene og får omsider trædd inn begge armene.
Sekunder senere unngår han en spiss treklynge og får styrt inn på et myrområde der han lander trygt. Etter å ha aktivert nødpeilesenderen vasker han ansiktet i en bekk. Han har vært heldig tross alt. Mesteparten av blodet kom fra tranen. Halvannen uke senere sitter han bak spakene på en F-16 igjen.
Lukten av svidd fugl
Men smaken av fugleblod sitter lenge i kroppen. Da han får se restene av cockpithetten som havarikommisjonen har satt sammen igjen, må han ned i knestående på grunn av lukten.
- Frontruta var bokstavelig talt fylt av store, mørke, brune fugler, sa flygeren Chesley Sullenberger etter bragden med å foreta den kontrollerte landingen i Hudsonelva som reddet de 150 passasjerene på US-Airways flyet i New York nylig.
I Norge skjer det også hyppig at fly kolliderer med fugl. Bare i fjor var det registrert 200 hendelser. Et kraftig dunk i flyet. Kanskje flammer ut av en motor og lukten av svidd fugl i kabinen. Men hittil har det alltid gått bra for norske flypassasjerer, selv om flyselskapene taper millionbeløp hver gang en jetmotor blir ødelagt.
Kun et sivilt norsk haveri
Luftforsvaret, derimot, har hittil mistet fire jagerfly og en flyger etter kollisjoner med fugl. Sivile passasjerfly har flere motorer og flyr saktere i lav høyde slik at sammenstøtet sjelden blir kritisk. Bare en gang, i 1973, har et norsk sivilt fly havarert.
I likhet med New York-ulykken fløy maskinen, et Jet Falcon forretningsfly fra Fred Olsen Executive, inn i en fugleflokk som ødela begge motorene under avgang.
Kaptein Helge Mossin og besetningen hadde hentet seks passasjerer i Norwich i England. Under avgangen i skumringen hadde ingen sett svermene med måker som kom inn mot flyplassen.
Uten motorkraft
Hjulene hadde akkurat sluppet bakken i 280 km/t da Mossin fikk øye på den første fugleflokken. Han gjorde en god innsats da han klarte å trekke i stikka så flyet gikk klart på oversiden. Neste måkeflokk lå høyere, og denne gangen fikk han presset flyet under. Den tredje svermen var så stor og høy at sammenstøtet var uunngåelig. Et høyt smell ble etterfulgt av lyden av knasende turbinblader og fallende turtall. At noe var alvorlig galt ble bekreftet da fartøysjefen skjøv gasshåndtakene fremover uten respons fra jetmotorene.
Flyet befant seg nå i 90 meters høyde med rullebanen bak seg, uten mulighet til å vende tilbake.
Et jorde lenger fremme ble redningen. Mossin klarte å styre flyet kontrollert ned til en krasjlanding der understellet tok imot for støtet før det ble slått av flykroppen. Etter å ha truffet en gjødselhaug som slo løs flynesen fortsatte ferden 150 meter på buken uten at flyet tok fyr. De seks passasjerene kunne mirakuløst gå uskadde ut av flyet. Besetningen fikk kuttskader etter å ha slått hodet i instrumentpanelet.
På rullebanen lå det igjen 35 lemlestede måker.
Flyplasser er fugleparadiser
På verdensbasis er det anslått at fugler forårsaker skader på fly for om lag syv milliarder kroner hvert år. De fleste kollisjonene skjer i nærheten av flyplassene i forbindelse med start og landing.
En av problemløserne i denne konflikten mellom maskin og natur er ornitologen Christian Kierulf Aas ved Naturhistorisk museum i Oslo. Siden 1991 har han vært lønnet av Avinor og Luftforsvaret for å forske på fugleproblemet.
- Ennå finnes det ikke noe vidundermiddel mot uønskede fugler. De fleste er tilpasningsdyktige og venner seg fort til støy og fugleskremsler, sier han.
I utgangspunktet er flyplasser som regel rene paradis for fugler, med store gressflater hvor de kan hekke uforstyrret. At de fleste norske flyplassene ligger ved kysten gjør dem dessuten attraktive for måker og vadefugler.
37 på Sola i fjor
- Punkt én er å gjøre flyplassene minst mulig attraktive ved å forby korndyrking i nærheten, fjerne kratt og sørge for stivt, halvlangt gress som fuglene ikke liker.
Stavanger lufthavn Sola ligger midt i et våtmarksområde. Der inntraff 37 fuglekollisjoner bare i fjor. Det på tross av automatiske oppblåsbare fugleskremsler langs rullebanene og lufthavnbetjenter utrustet med hagle til å skyte skremmeskudd.
Andre steder, som på Ørland, har man gjort lovende erfaringer med egen flyplasshund til å skremme fugl. På Rygge lufthavn har man et prosjekt på gang med å utrydde biller som er yndlingsretten til måkene i området.
Skyte dem ned?
- Hva med å skyte ned fugl for fote inne på flyplassområdene?
- Det har vært forsøkt i utlandet med en viss effekt. Men det hadde nok skapt mange negative overskrifter hvis vi skulle gjort det her hjemme.
Kanadagjess, som felte US Air-flyet i New York, er for eksempel fredet i USA selv om de har formert seg eksplosivt.
- Er det noen fugler som aldri skaper problemer?
- Kråka er sjeldnere i kollisjon enn måker. Den er flinkere til å komme seg unna flyene. Kanskje den er smartere, forteller fugleeksperten Aas.
Les også:
Slik blir du oppgradert på flyet
Dette kan flypassasjeren klage på
Denne saken ble første gang publisert 13/02 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.