Leppa fra Louisville
– Etter å ha gitt deg juling skal jeg donere deg til nærmeste dyrehage
Ingen over – ingen ved siden. I 50 år har verdens største idrettsprofil Muhammad Ali slengt med leppa mot motstandere og myndigheter.
Du ser ut som en stor, stygg bjørn. Etter å ha gitt deg juling skal jeg donere deg til nærmeste dyrehage.
Året er 1964 og ordflommen fosser ut av jyplingen Cassius Clay under innveiingen til en tittelkamp om tungvektstronen mot den fryktinngytende, regjerende mesteren Sonny Liston.
Unge Cassius fra Louisville blir ikke levnet en sjanse mot den større, sterkere, eldre og mye mer erfarne Liston. Mange blant de fremmøtte i pressekorpset tror ikke 22-åringen kommer til å møte i ringen en gang.
Sportsverdenen har aldri opplevd hans like. Han gjør innveiingen til et sirkus.
- Jeg skal sveve som en sommerfugl og stikke som en bie, roper han. - Knyttnevene dine kan ikke treffe noe øynene dine ikke ser, fortsetter han.
Normal hvilepuls for 22-åringen er på 54. En pulsmåler avslører at pulsen er på 120 under innveiingen. Selv Liston tror den hysteriske oppførselen skyldes at gutten er vettskremt.
Da gongongen lyder for første runde, går Liston raskt løs på Clay. Han slår som en rasende okse og vil tydeligvis stoppe kjeftesmella fort og nådeløst. Men Clay danser og dukker unna slagene til tilskuernes store forbløffelse og en sliten Liston blir sittende i hjørnet da gongongen ringer for sjuende runde.
Cassius Clay blir erklært vinner på teknisk knockout og verden ser starten på karrieren til tidenes største idrettsprofil uansett sjanger.
Men det er ikke her den eventyrlige karrieren til Leppa fra Louisville starter.
Veien til tungvektstronen
Boksekarrieren starter da en uniformert politimann i Cassius' hjemby kommer over gutten som er rasende over at noen har stjålet sykkelen hans. - Jeg skal banke tyven, freser 12-åringen. - Da gjør du best i å lære deg å bokse først, råder politimannen.
Cassius følger rådet. Og i 1960 blir han olympisk mester i lett tungvekt, 18 år gammel. Men da han kommer stolt hjem til Louisville med gullmedaljen, blir han i henhold til selvbiografien sin fra 1975 likevel nektet servering i en diner kun for hvite.
Da blir han sur, kaster gullmedaljen i elven Ohio som flyter gjennom byen, blir proff og vinner de neste tre årene 19 av 19 kamper, 15 av dem på knockout. Derfor står han først i utfordrerkøen til å møte Sonny Liston om tungvektstronen for 50 år siden.
Taler myndighetene imot
Like etter den sjokkerende seieren over Sonny Liston konverterer Cassius Clay til islam og skifter navn fra det han kaller sitt slavenavn til Muhammad Ali. De neste tre årene forsvarer han tittelen et dusintall ganger, inklusive en returkamp mot Sonny Liston.
De eneste som kan ta fram tungvektsbeltet, er myndighetene. Det gjør de da de i 1967 innkaller ham til tvungen verneplikt i Vietnamkrigen. Ali nekter av religiøse grunner.
- Ingen vietkong har noen gang kalt meg nigger, sier han. - Jeg har ikke noe utestående med dem.
Ali blir samme år dømt for militærnekting, får en straff på fem års fengsel og 10 000 dollar i bot, fratatt passet, tungvektstittelen og retten til å bokse i alle USAs 50 delstater. Han er da 25 år. Først fire år senere gjør høyesterett om dommen og frifinner Ali. Folkeopinionen i USA har skiftet syn på krigen. Ali er ute mot kausjon under hele rettsprosessen og sitter aldri i fengsel.
Han blåser liv i boksekarrieren igjen og bokser i løpet av 1970-tallet i noen av historiens mest sagnomsuste kamper - som «The Rumble in the Jungle» i Zaire mot George Foreman og «The Thrilla in Manila» mot Joe Frazier, han forsvarer tittelen til sammen 19 ganger innen han legger hanskene på hylla for godt i 1981. Han er den eneste tungvektsmesteren i historien som har innehatt tungvektstittelen tre forskjellige ganger.
Muslimen, militærnekteren og folkerettsaktivisten Muhammad Ali er og har vært så uspiselig for det konservative USA at svertekverna har malt nonstop i 50 år. Rykter som at mange av kampene var fikset, at til og med Sonny Liston ble truet på livet av det islamske miljøet i USA og derfor la seg i returkampen og at historien om medaljen han kastet i elva bare er oppspinn for å gjøre seg mer interessant.
Men Muhammad Ali har vunnet. Hyllesten den Parkinson-skjelvende Ali fikk da han tente OL-ilden i Atlanta i 1996 overgikk all annen jubel under lekene og Ali-senteret i byen som nektet ham servering fordi han var svart, er i dag Louisvilles største attraksjon.
Jeg blir fortalt under besøket mitt at 72-åringen ofte kommer hit og ser på filmer av seg selv bokse.
Les også:
