Norske islamister på fremmarsj
Et tidsspørsmål før det smeller
Denne ISIL-soldaten kan være en nordmann. Radikale islamister fra Norge deltar i brutale krigshandlinger i Syria og Irak, og vender hjem med kapasitet til å begå terror på norsk jord. To er siktet og sitter fengslet i Oslo.
Sjokkerende bilder går verden over. Irakiske soldater ligger bakbundet på bakken og venter på nakkeskuddet. De er kanskje ikke engang soldater. Flere av dem har sivile klær, noen har på fotballdrakter. Filmopptak viser livredde irakiske soldater med forslåtte, oppsvulmede ansikter. De blir lugget, slått og hånet. Det er ingen grunn til å tvile på hvilken skjebne som venter dem.
Bødlene er fra den sunnimuslimske terrororganisasjonen Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL). De har i lengre tid deltatt i borgerkrigen i Syria, nå angriper de byer og oljeinstallasjoner i Irak med en råskap verden knapt har sett maken til.
Nordmenn er med på dette. Flere norske islamister har kjempet for ISIL i Syria i opptil et og et halvt år. Sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, mener det er overveiende sannsynlig at nordmenn også er med i Irak.
Etter hvert vender noen av dem hjem. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slår alarm.
- Bare det at de vender hjem, gjør oss årvåkne. Helt grunnleggende er det lite populært å reise fra krigen. Betyr det at de drar til Norge med et oppdrag? Eller skal de hjem og hvile før et oppdrag? Det er slike spørsmål vi er nødt til å stille oss, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til Vi Menn.
Tre nordmenn
25. mai i år ble tre nordmenn siktet og fengslet på grunnlag av skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffelovens paragraf 147d, om deltagelse i - eller ytelse av støtte til - en terror-organisasjon. En ble løslatt etter fire uker, mens varetektsfengslingen ble forlenget for de to andre - en 29 år gammel norsksomalier og en 27 år gammel norskalbaner.
Nordmannen Egzon Avdyli er drept i kamp for ISIL i Syria. Flere andre har lidd samme skjebne.
Bernsen bekrefter at det ekstreme islamist-miljøet i Norge vokser, og at radikaliseringen skjer raskt.
- De radikale islamistene opererer i forskjellige miljøer, men har én ting felles: De vil forandre Norge til en stat basert på islamske Sharialover, sier Bernsen.
I de ekstreme islamske miljø-ene er det norske konvertitter, innvandrere og unge menn med etnisk opprinnelse fra Nord-Afrika, Midtøsten, Afghanistan, det tidligere Jugoslavia, Pakistan, det tidligere Sovjetunionen og Øst-Afrika.
- Flere har kriminell bakgrunn, andre har fram til de ble radikalisert ikke vært i konflikt med politiet, sier Bernsen.
Støtter kalifatet
De ekstreme islamistene bor i all hovedsak på Østlandet. De er fra Oslo-området, med et bemerkelsesverdig tyngdepunkt i Bærum, dessuten fra Drammen, Fredrikstad, Sarpsborg, Larvik, Porsgrunn og Skien.
- Disse personene har forskjellige roller i miljøene. Mange av dem er unge menn som er lett påvirkelige. En annen gruppe er de ideologiske pådriverne. Vi har også en liten gruppe som organiserer og legger til rette for reiser blant annet til Syria, sier Bernsen.
Radikaliseringen starter ofte i ungdomsårene. Noen er skoleleie, dropper ut av videregående skole og søker etter en dypere mening med livet. Radikal Islam, med de krystallklare svarene, blir en motvekt til et sløvt og innholdsløst liv. Andre har vært bråkmakere, noen er dømt for lovbrudd. For dem ble radikal islam ironisk nok en vei bort fra en kriminell løpebane.
De unge ekstremistene støtter kampen for «kalifatet», det vil si en verdensomspennende islamsk stat. Dette inkluderer støtte til ISIL, Al-Qaida eller Al-Shabaab.
Mange av de radikaliserte kom med foreldrene som flyktninger til Norge på 90-tallet. Nå er de i midten av eller slutten av 20-årene. Flere har vokst opp i familier med dårlig økonomi og har følt seg utenfor i det norske overflodssamfunnet.
Foreldrene er ofte muslimer, men i en mildere form, uten å henfalle til noen bokstavtro tolkning av koranen. De får sjokk når barna endrer seg. Plutselig lar sønnene skjegget gro og ikler seg fotsid kjortel. Døtrene dekker seg til.
Maktesløst må foreldrene se at barna glir fra dem og inn i et radikalt miljø som støtter vold og terror. Politiet blir gjerne varslet, lokale imamer hentet inn for å irettesette og veilede. Men ofte er det nytteløst.
Skremmeskudd
Det første uttrykk for islamistisk terror i Norge kom trolig 11. oktober 1993, da forleggeren William Nygaard ble skutt og hardt skadet utenfor sin bolig i Oslo. Kort tid i forveien hadde han gitt ut Salman Rushdies roman «Sataniske vers» på Aschehoug forlag. Irans leder ayatolla Khomeini hadde avsagt en dødsdom mot forfatteren og alle som utga boka. Ingen er blitt tatt for skytingen, men det antas at Iran sto bak.
Umiddelbart etterpå ble saken debattert på NRK. En sentral norsk konvertitt ble spurt om han tok avstand fra attentatet, noe han ikke greide å gjøre.
Det var et skremmeskudd. I vår del av verden var det Voltaire som gjaldt - «jeg kan hate en mann for hans meninger, men er villig til å dø for at han skal få beholde dem». Nå var det krefter som trakk i motsatt retning.
Det skulle bli verre. I 2003 eks-ploderte Krekar-saken. Mulla Krekar, som hadde vært aktiv i organisasjonen Ansar al-Islam, kom til Norge fra Irak i 1991. I 2003 besluttet Erna Solberg at han skulle utvises av hensyn til rikets sikkerhet. I Irak mener man at Ansar al-Islam har stått på FNs terrorliste siden 2006. Siden Irak ikke kan garantere for Krekars sikkerhet, er utvisningen ikke gjennomført. I juni i 2013 ble Krekar dømt til fengsel i to år og ti måneder for trusler mot blant andre Erna Solberg.
I 2006 brøt det ut karikaturstrid i Norge, da den kristne avisen Magazinet publiserte en faksimile av Muhammed-karikaturene fra Jyllands-Posten. Etter dette ble redaktør Vegard Selbekk og hans familie truet på livet av islamister. Publiseringen førte også til at Norges ambassade i Syria ble stormet av rasende demonstranter.
Samme år fremsto Arfan Bhatti som radikal islamist. Han hadde vært en del av gjengmiljøet i Oslo og er dømt for vold, men fikk en religiøs vekkelse etter et opphold i Pakistan. I 2008 ble han dømt for psykisk medvirkning til skudd mot en synagoge i Oslo, men frikjent for terrorplanlegging. Han sitter for tiden arrestert i grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan.
I januar 2009 endte demonstrasjoner mot Israel i rene gatekamper i Oslo. Demonstrantene kastet stein på politiet og knuste butikkvinduer over hele Karl Johan. Flere personer som regnes som radikale islamister, deltok i demonstrasjonen.
Bare en advarsel
I 2010 gikk den unge islamisten Mohyeelden Mohammad hardt ut mot Norge på grunn av karikaturtegningene. - Når vil norske myndigheter og deres medier forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før vi får et 11. september på norsk jord. Dette er ingen trussel, det er en advarsel, sa han.
Tidligere Taliban-minister Abdul Rauf Mohammad kom til Norge i 2001. I 2011 besluttet Justisdepartementet å utvise ham fordi de anså ham som en trussel mot norske interesser. PST mente at han skulle ha tatt til orde for hellig krig og gitt opplæring til 25 unge menn i et islamistisk miljø fra en moske på Grønland i Oslo.
I 2012 ble norsk-uighuren Mikael Davud og den irakiske kurderen Shawan Bujak etter et avslag i Høyesterett endelig dømt til fengsel i henholdsvis åtte og tre år for å ha planlagt et terrorangrep mot Jyllands-Posten og karikaturtegner Kurt Westergaard.
En islamistgruppe som kaller seg Profetens Ummah er en samling ekstreme islamister som har fått mye omtale. De har laget en hatvideo mot Jens Stoltenberg og kongefamilien. Under en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i 2012, hyllet de Osama bin Laden.
I 2013 ble en av Profetens Ummahs fremste talsmenn, den tidligere fotballdommeren Ubaydullah Hussain, dømt for trusler mot en journalist.
Norskchileneren Bastian Alexis Vasquez, som nå går under navnet Abu Safiyyah, var også svært aktiv i organisasjonen. Han har vært i Syria og Irak i ett og en halvt år, og var med i en propagandafilm fra ISIL som ble lagt ut på nettstedet LiveLeak i slutten av juni i år.
To norske somaliske jenter fra Bærum har reist til Syria.
Somalia-sporet
For tre år siden ble en 27 år gammel norsksomalier, med bakgrunn fra Forsvaret og vekterselskapet Securitas, skutt og drept i kamp for Al-Shabaab.
En mann med norske reisedokumenter ble i 2013 utlevert til Kina, etter at den militære etterretningen i Pakistan pågrep mannen. Han har i flere år hatt tilhold i Bergen, men skal ha reist til Afghanistan og sluttet seg til Al-Qaida.
Amerikanske myndigheter jakter på den 28 år gamle somalieren Ikrimah al-Muhajir med norske papirer i Øst-Afrika. Han blir regnet som en av lederne i terrorgruppen Al-Shabaab.
Han var bosatt i Norge fra 2004 til 2008 og er satt på USAs liste over de mest ettersøkte terroristene i verden. Han blir kalt bombemakeren og har steget raskt i gradene i Al-Shabaab. Det er denne gruppa som har påtatt seg ansvaret for angrepet på det fasjonable kjøpesenteret Westgate i Nairobi i Kenya, der 67 mennesker ble drept og over 200 skadd. I USA beskrievs «norsksomalieren» som en «leder».
«Han har koordinert rekruttering av kenyansk ungdom til Al-Shabaab og hatt kommandoen over en styrke med kenyanske Al-Shabaab-krigere i Somalia», skriver utenriksdepartementet i USA, som utlover dusør på tre millioner dollar (18 millioner norske kroner) for opplysninger som fører til pågripelse av mannen.
Han hadde 21. november 2010 en artikkel i Al-Qaida-magasinet Inspire. Artikkelen inneholdt tekniske detaljer rundt hvordan man lager og transporterer bomber.
Somalia-eksperten Stig Jarle Hansen mener det er spesielt at en så sentral Al-Shabaab-skikkelse har bakgrunn fra Norge, og advarer om at han kan ha et nettverk i Norge.
En annen mann med norsk tilknytning, en 23-årig norsk statsborger, skal ha deltatt i Westgate-angrepet. PST tror denne mannen ble drept i aksjonen.
Tidligere har det kommet fram at en navngitt norsksomalier i 60-årene skal ha deltatt i selvmordsangrepet mot et hotell i Somalia.
Det er trolig det første selvmordsangrepet i norsk historie.
PST sier til Vi Menn at de har avsluttet etterforskningen av terroraksjonene i Kenya og Somalia.