Rauøy i Oslofjorden:
Den hemmelighetsfulle øya
Under krigen ble Rauøy brukt til å utdanne tyske marineartillerister, samt internering av russiske krigsfanger. Siden den gang har det vært stille rundt øya... helt til nå...
Fra en strålende norsk sommersol dukker jeg under bakken og inn i et tunnelsystem jeg ikke visste fantes i dette området. Massive vegger omgir meg mens lukten av fukt og døde gnagere fyller lungene.
Krokbøyd vandrer jeg mellom myredderkopper og spindelvev. Her og der dukker det opp ganger som leder til overflaten.
Eneste lyden er ekkoet av mine egne føtter og ikke minst tankene om hvordan det må være å krabbe rundt her nede, vel vitende om at noen der opp har lyst til å ta livet av meg.
Jeg vil neppe oppleve noe slikt i min levetid, men andre nordmenn har ikke vært så heldige ...
Les også:
"Blücher"
Rauøy, denne rundt 2, 9 km² store øya i Oslofjorden utenfor Fredrikstad, har nemlig en rik, men også tragisk, historie.
Opprinnelig ble søndre del av øya kjøpt av Forsvaret i 1916 i forbindelse med utbyggingen av festningsanlegg i Ytre Oslofjord. Hærens Festningsartilleri kalte fortet for "Kristianiafjords" fremskutte befestning.
Sammen med Bolærne skulle Rauøy forsvare Oslofjorden. Men det gikk ikke helt som planlagt ...
Natt til 9. april 1940 passerer tyske krigsskip Rauøy i tykk tåke. En av dem var den tyske krysseren "Blücher". Varselskudd, samt fem skarpe skudd, ble avfyrt fra fortet. Men på grunn av dårlig sikt traff ingen av dem. Skipene forsvant derfor videre inn i tåkehavet.
Hva som deretter skjedde med den tunge krysseren "Blücher", er et stykke velkjent, norsk krigshistorie. Men hva som hendte på Rauøy, er ikke så kjent.
Seks timer senere gikk nemlig tyskerne i land på øya. Etter to og en halv times kamp, hvorav minst 60 tyskere ble drept og "kun" to nordmenn falt, overga fortet seg.
Men ikke fordi de var slått ut. Ifølge informasjonen jeg har kommet over, overgav de seg rett og slett på grunn av en feiltolkning av en ordre fra Horten.
Likevel, fra da av var det ingen vei tilbake - Rauøy tilhørte den tyske stridsmakten.
Gammel fangeleir
Men alt dette ante jeg ingenting om for bare et par dager siden. Da fikk jeg en telefon fra krimforfatter Stein Morten Lier. Han jobber med en ny krimbok, "Bunnen av himmelen", og deler av handlingen er lagt til nettopp Rauøy.
- Jeg må ut og gjøre litt research, fortalte han og undret om jeg ville bli med.
Selvsagt ville jeg det, men jeg ble jo også litt forundret. Trodde disse krimforfatterne satt på kafeer dagen lang og fantaserte opp den ene historien etter den andre, mens de nippet til sine caffe latte uten å få verken fingre eller bukseknær møkkete?
- Vel ..., jo da, vi gjør vel kanskje litt av det, innrømmet Stein Morten, men påpekte samtidig at han alltid går igjennom "åstedene" og settingene for alle sine bøker.
- Det må være realistisk, forkynte han og dermed er vi her. Med oss er også lillebror Leif.
Vi gikk i land helt nord på øya. Deretter har vi tatt oss gjennom tykt kratt og nesten uberørt skog, passert overraskende vakre strender og bugnende blomsterenger. Med andre ord ikke så ulikt andre øyer i Oslofjorden.
Men det er en underlig stemning nettopp her. Det gir en rar følelse å tenke på at på Rauøy er folk blitt skutt og drept. Mennesker som ville ta fra oss friheten regjerte denne øya i mange år.
- Hvordan så det ut her da, undrer jeg?
- Ganske likt som nå, tror Stein Morten og forteller at tyskerne, foruten at de byttet ut de norske kanonene med tyske kanoner i 1942, også etablerte skole for marineartillerister på øya.
- Under hele krigen hadde tyskerne undervisning her, forklarer han og legger til at det fra april 1944 også ble anlagt en fangeleier midt på øya hvor mer enn 500 russiske krigsfanger ble internert.
Jeg prøver å sette meg inn i denne settingen. Men det er selvsagt vanskelig når sola skinner og fuglene plystrer. Alt virker så fredlig.
Stein Morten har nok bedre fantasi enn meg.
Underjordisk
På en av øyas kanoner setter han seg med blikket rettet mot horisonten.
- Disse kanonene ble montert på Rauøy i 1963 på samme sted som de tyske kanonene sto under krigen, forteller han og ønsker et øyeblikks fred.
- Jeg må tenke litt og skru historien min sammen på riktig måte. Han forsvinner inn i tenkeboksen.
Leif og jeg går videre og finner en gang som leder til en enorm underjordisk hall. Men denne er stengt med en tykk og veldig robust jerndør.
- Hva slags hemmeligheter skjuler seg her, undrer vi?
Ut fra hvordan stedet er låst og lukket, dypt under fjellet, foreslår jeg at det kanskje er her den norske stat oppbevarer UFO-er og romvesner som i all hemmelighet er blitt funnet på norsk jord?
Vi finner en annen bunker på en liten høyde. Her ligger også en lang, underjordisk tunnel. Vi aner ikke hva som har foregått her, men det er naturlig at man gjør seg visse tanker på et slikt sted.
Men deler av tunnelen er ny - eller snarere restaurert. Det lukter betong. Ikke så mange minner fra krigen med andre ord. Men vi finner også skuddsikkert glass med skuddskader i en av bunkerne.
Her ligger også flere etasjer med rom og massive jerndører av nyere dato.
Mystiske hendelser
Etter krigen eksproprierte Forsvaret resten av øya. Siden den gang har Rauøy huset både en rekruttskole (1947 til 1958) og Forsvarets hundeskole (1953 til 1959). På det meste skal hele 1000 mann ha tjenestegjort på Rauøy samtidig.
Siden 80-tallet er øya for det meste blitt brukt til trening- og øvelsesvirksomhet av Forsvarets skoler. Det var litt rabalder her også i 2004, da det var snakk om at Smiths Venner skulle overta Rauøy fort.
Det ble det heldigvis ikke noe av og i dag virker øya helt forlatt. Men det er bare et synsbedrag... for øya er ikke folketom - langt i fra...
- FSK (Forsvarets Spesialkommando) bruker øya som treningsfelt, og senest for en uke siden var det en stor militær øvelse her, forteller Stein Morten, men legger til:
- Her skjer også mystiske ting, som svært få vet om ...
Med lavmælt stemme forteller han videre:
- Etterforskningen av en rekke grove voldtekter og et mulig drap, samt en hemmelig operasjon i fjellene i Afghanistan, kulminerer nettopp her på Rauøy fort.
- Og, på denne lille og tilsynelatende ubetydelige øya i Oslofjorden, skjuler det seg faktisk en hemmelighet som kan få dramatiske konsekvenser for Norge og resten av Europa, hevder han.
Hva denne hemmeligheten er, vil han selvsagt ikke ut med.
- Du må vente til september, avslutter han... da vil resten av historien bli avslørt...
Krimboken "Bunnen av himmelen" kommer ut på Aschehoug forlag i september.
Les også:
Ofrer livet for åtte kroner dagen
- Selvfølgelig elsker vi ute om sommeren
Denne saken ble første gang publisert 01/09 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.